OVERTOK ETTER FRP: KrFs Olaug Bollestad (til høyre) er blitt landsbruksminister etter fem år med Frp-statsråder. Sylvi Listhaug (til venstre) gjorde de største endringene. Foto: Gisle Oddstad

Kommentar

Fra Listhaug til Bollestad

SURNADAL (VG) I år kan bøndene tøffe seg. Frp er kastet ut av landsbruksdepartementet til fordel for bøndenes bestevenn.

– Sola skin, sa bondelagsleder Lars Petter Bartnes da partene i jordbruksoppgjøret møttes i Oslo på mandag. Han leverte sitt krav på nesten to milliarder på vegne av bøndene, som på sin side er opptatt med møkkaspredning.

For bøndene jobber fra morgen til kveld nå. Våronna kom tidlig med godværet. Det blir travelt når det krasjer med lammingen.

For å spare tid og penger kjører bøndene trailer. Doble tankbiler fulle av møkk transporteres fra møkkakjeller til jorde. Rundballer går også i trailer. Nedleggelse og sammenslåing av bruk gir lengre avstand til jordene. Å kjøre et par rundballer med traktor mange mil, det lønner seg ikke.

Og selv om bøndene kalles trauste, har yrket alltid endret seg fordi de har tatt i bruk ny teknologi. Robotene melker og pløyer i norsk landbruk nå.

BØNDER I NORD: Bildet er fra gården til Rakel og Gudmund Løkke som har Norges nordligste melkegård. FOTO: JØRGEN BRAASTAD Foto: Jørgen Braastad

les også

Regjeringens pelsdyrforslag slaktes: – De har ikke et eneste faglig argument

Men er du småbruker med 10 kyr, er det vanskelig å forsvare kjøp av ny traktor for to millioner. Du trenger mer penger.

Etter et historisk bra oppgjør i fjor der bøndene fikk 1,1 milliarder, går de enda høyere i år. De krever inntektsvekst på 31 000 kroner per årsverk.

Og det er ikke det at de ikke jobber timene sine. Totalt arbeider bønder flest mer enn 50 timer i uken året rundt, når de regner med alt. De tar sjelden mer enn to uker ferie.

les også

Vil endre arveloven slik at dødsbo ikke kan tviholde på gårdsbruk

Årets forhandlingsmotpart har alltid villet gi bøndene mer. Landbruksminister Olaug Bollestad starter sågar med handikap. Hun brakk to ribbein i helgen under sekkeløp på KrFs landsmøte. Nok et eksempel på at edruskap ikke alltid er sunt.

I tillegg er hun ansvarlig for å legge ned pelsdyrnæringen, som KrF egentlig vil beholde. For pelsdyr er stort på Vestlandet, der partiet har sine kjernevelgere i religiøse bygder med jordbruk på bratte åkerlapper.

Partiet som kom inn i regjering i januar da Erna Solberg lokket som en seterdeie, er småbrukernes bestevenn.

I Erna Solbergs tid har KrF flere ganger gått åpent ut mot henne i landbrukspolitikken. Og partiet har lykkes med å presse mer jordbruksstøtte ut av de blåblå.

les også

På besøk i Olaug Bollestads menighet: – Skuffelse at de valgte regjering med Frp

Nå sitter KrF med posten selv. I tillegg står et sterkt Sp klar til å ta fra dem de velgerne de måtte ha igjen før kommunevalget til høsten.

Lokalt er utslagene enorme.

I den antakelig største bygda for Senterpartiet i landet nå, Surnadal, har partiet 57 prosent og rent flertall på den siste meningsmålingen tatt opp i mars. Det er enormt. Ap har gått ned nesten 20 prosent.

Og slik er det i flere bygder. I Sauda ligger Sp på over 50 prosent. Partiet er og i ferd med å ta over gamle Arbeiderparti-bastioner som Rana, Årdal og Odda. I Kristiansund, som egentlig er en arbeiderby, har Senterpartiet 24 prosent på målingen, presentert i Tidens Krav.

KrF er så å si utradert.

Det gjør det enda vanskeligere for KrF å si nei. – Det er lakmustesten, sa Kjersti Hoff, leder i Norges bonde og småbrukarlag, om forventningene til KrF.

les også

Dette var væråret: Ekstremkulde, ekstremvarme, ekstremtørke, ekstremnedbør

Bollestad har imidlertid et par utfordringer. Det er overproduksjon i Norge av stort sett alt, som egg, svin, lam. Og snart får vi millioner av liter med melk til overs. Dette er problemet med planøkonomien.

Samtidig som fleskebergene vokser, vil bøndene selvsagt ha lønn for strevet. Problemet med mer statsstøtte, at det kan føre til enda større produksjon.

Men bøndene er behjelpelige med forslagene. I år vil de ha penger særlig til korn- og grønnsaksbønder, og de vil gi mer støtte til bønder som har små areal å dyrke på.

– Fjellbygdene og fjordbygdene, sa Bartnes.

Og det er trikset for å holde produksjonen nede, samtidig som inntektene økes. Kravet fra bøndene er at staten skal betale det meste i form av skattefradrag eller subsidier. Bare en mindre økning i inntektene skal komme fra salg i markedet.

Det er fordi bøndene skjønner problemet med overproduksjon. Det blir enda vanskeligere å selge varene da. Vi ser samtidig en nedgang i kjøttforbruket blant nordmenn og effektivisering som også gir større volum. Da er det ikke rom for å øke prisene. Det meste må komme fra staten.

les også

Krisesommeren: Her konfronterer bonden Erna Solberg

Og Bollestad kan faktisk løse dette med å gi penger rett til sine kjernevelgere. De små brukene i det bratte vestlandsterrenget som ikke kaster så mye av seg, de er perfekt nå.

For tilskuddene bør rett og slett ha minst mulig effekt på produksjonen. De bør gå til velferdsordninger, bygningsmasse, kulturlandskap, miljøtiltak, nisjeproduksjon og turisme.

Og det kan nok la seg ordne. Det blir nok et godt inntektsår for bøndene.

For det å ha en statsråd fra KrF er jevngodt med å ha en fra Senterpartiet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder