FØR/ETTER: – Brannen etterlater et hull i våre hjerter. Notre-Dame de Paris er en av disse bygningene som er mer enn et symbol for oss franskmenn, skriver Lorelou Desjardins. Foto: BENOIT TESSIER / X02011

Debatt

Vi franskmenn er i sorg, igjen

Notre-Dame de Paris er en del av vår franske DNA.

LORELOU DESJARDINS, fransk forfatter, jurist og blogger.

Jeg visste ikke at det var mulig å sørge for stein, tre og glass. Jeg trodde at det bare var mennesker vi sørget for. Hvorfor er jeg og mange franskmenn så grepet av å se vår yndlingskatedral brenne? Selv om vi har vært katolikker en gang i tiden, er mange av oss ikke troende lenger.

Denne brannen etterlater likevel et hull i våre hjerter. Notre-Dame de Paris er en av disse bygningene som er mer enn et symbol. Det er en del av vår franske DNA.

Lorelou Desjardins. Foto: Anna Julia Granberg – Blunderbuss

Jeg vokste opp i Marseille, 80 mil sør for katedralen, men ble født i Paris i 1983. Det er også dit jeg dro for å studere på universitet rett etter videregående skole. Jeg var en fattig student, og husker godt at jeg følte meg rik av å nyte alt kunsten, kultur og historie som Notre-Dame ga meg, alt gratis.

Hver sommer jobbet jeg som resepsjonist på et hotell på Saint Michel, rett over elva fra Notre-Dame. Jeg valgte ofte å ta en avstikker på veien hjem så at jeg kunne gå gjennom Notre-Dame. Hele katedralens forgård var åpen til alle, og bilfri, og jeg kunne fritt gå inni katedralen for å se på glassmaleriene. De var kanskje et av de mest detaljerte og grandiose kunstverk jeg hadde sett i mitt liv.

les også

– Notre-Dame er viktigere for meg enn Eiffeltårnet

Når jeg hadde litt mer tid gikk opp i tårnet for å nyte utsikten over Paris, eller så på «gargoyles», disse små statuene formet som monstre. Som barn var gargoyles min favorittattraksjon, og jeg og broren min sammenlignet dem for å se forskjellene. Ryktet sier at ikke to av dem er helt like i hele Notre-Dame. Noen ganger gikk jeg ikke inn. Jeg bare satt ute på forgården for å se på folk, se på Paris, se på Notre-Dame. Siden området var bilfritt og åpent for alle, var det alltid mange turister, men også dansere som brukte det som dansegulv. Katedralens forgård er et pusterom i Paris, på en liten øy i midten av verdens mest attraktiv by.

Det som er kanskje er så tøft for oss når vi ser på Notre-Dame som brenner, er at dette er noe som aldri faller. I de siste 850 årene har katedralen overlevd kongeskifter, revolusjoner og nazismen. Mange har prøvd å ødelegge den, men ingen klarte det helt, som under den franske revolusjonen i 1793 da 28 statuer ble ødelagte.

Visste du at forgården til katedralen er selve origo for alle nasjonale veier i hele Frankrike, eller at Napoléon ble kronet keiser der?

les også

Dette står igjen etter brannen i Notre-Dame

Notre-Dame er ikke bare et religiøst arnested for katolikker, og ikke bare en turistattraksjon for de millioner av turister som kommer til Paris hvert år. Man respekterer den så snart man kommer inn, om man er troende eller ikke. På mandag kveld da jeg så bildene av brannen, overrasket jeg meg selv ved å be at brannvesenet klarte å stoppe den. Jeg leste i dag at jeg ikke var alene. Svært mange franskmenn ba sammen i området rundt katedralen i går kveld.

Konteksten er selvfølgelig veldig annerledes, men jeg kjente igjen litt av den samme følelsen som etter Charlie Hebdo- og Bataclan-angrepene. Ikke at dette er terror, men at dette er noe som samler oss franskmenn og minner oss på hva definerer oss. Kultur, kunst, frihet, historie. Det er en påminnelse om hva vi har felles, og får oss nærmere hverandre. Etterforskningen vil vise hva eller hvem det var som igangsatte brannen, og det er viktig å ikke ty til forhastede konklusjoner.

Det er veldig fristende for de viktigste franske politikere å bruke denne katastrofen for sitt eget politiske spill. Politikerne må la oss sørge i fred. Vi trenger tid for å fordøye bildet av vår elskede Notre-Dame i brann, mye av den ødelagt kanskje for evig.

les også

Slik ser det ut på innsiden av Notre-Dame

Den politiske situasjonen i Frankrike er anspent nå. Om en måned skal franskmenn stemme i det europeiske valget, og La République en Marche (Macron), La France insoumise (Mélenchon) og Rassemblement national (Le Pen) kjemper hardt mot hverandre for å vinne flest mulige seter i EU-parlamentet.

Jean-Luc Mélenchon skrev på Twitter rett før president Macron skulle snakke i foran Notre-Dame at han kunne hatt holdt kjeft og tatt en «politisk pause i 24 timer». Macron selv kan også fort bruke denne katastrofen til sin egen interesse. Den 16. april skulle han gi et lenge ventet svar til franskmennene om hvordan den franske krisen skal løses. De gule vestene har vært i franske gater hver eneste uke siden oktober i fjor, og ble plutselig sterkere lørdagen før Notre-Dame brant.

Vi mennesker kjemper og dør, men dette mesterverket av kunst og historie overlever alt. Så takk til de 400 brannmennene som kjempet mot flammene, og kanskje – som et uttrykk for Guds vilje – har katedralen overlevd også denne katastrofen.

Paris-hjertet blør, men Paris lever fortsatt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder