Kommentar

Hva koster egentlig den grillribba?

Av Kari Aarstad Aase

Journalist, utenriksavdelingen

KOSTER: – Noe å tenke på neste gang du setter deg i bilen og surmuler hele veien til Sverige for å kjøpe enda billigere kjøtt. Noen har betalt dyrt for det, skriver VGs kommentator. Foto: Line Møller

I juni ble Tysklands største svineslakteri stengt, etter å ha blitt episenter for et nytt coronautbrudd. I USA var over ti av de første smitteklyngene i slakterier. Hvordan ble kjøttindustrien over store deler av verden rene coronafabrikker?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 71 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Det korte svaret er at kjøttet du slenger på grillen ikke må koste for mye. 

EFFAT, sammenslutningen av fagforeninger innen mat, landbruk og turisme i EU, kom nettopp med en rapport om kjøttindustriens rolle i spredningen av coronaviruset. 

I oversikten over land der kjøttindustrien har hatt smitte, har også Norge funnet sin plass på listen, med to utbrudd.

Årsaken til at slakteriene er blitt hotspot for coronasmitte er lav lønn, importert arbeidskraft som ofte er indirekte ansatt, kulde og dårlig plass og liten mulighet til å holde avstand i produksjonen. De bor tett og kan bli oppsagt hvis de er borte fra jobben på grunn av sykdom. Så da kommer de på jobb likevel.

les også

Kjøttmangel i USA: Slik er forsyningssituasjonen i Norge nå

I juni testet 1,550 av de 7000 ansatte ved Tönnies slakteriet i Tyskland positivt for covid-19. Det førte etter hvert til nedstengning i to regioner. Over en halv million mennesker ble beordret i lockdown igjen. 

Tönnies eier er milliardær med mektige venner i inn- og utland. I fjor høstet han kritikk etter å ha kommet med nedsettende og rasistiske uttalelser om Afrika og afrikanere. Nylig måtte han trekke seg fra sin rolle i ledelsen i en Bundesliga-klubb, etter avsløringer i tyske medier om slaktehusene hans. Han beklaget uleiligheten overfor de flere hundre tusen menneskene som nå fikk livene sine snudd på hodet igjen på grunn av smitten i hans fabrikk.

Om de ansatte har fått noen unnskyldning, vites ikke. I vår mistet en rumensk kvinne ved kjøttfabrikken øyet sitt i en skjæremaskin. Ulykken skjedde etter at Tönnies hadde bestemt seg for å øke tempo i produksjonen, skriver Detuche Welle. Det skulle kompensere for mangelen på ansatte som oppsto fordi grensene stengte. 

les også

Bærbønder i Sogn i fare for å mangle arbeidskraft: – Avlingen kan dø

Norge importerer mye kjøtt fra EU, nesten halvparten fra Tyskland, viser tall fra Landbruksdirektoratet.

I årevis har det kommet rapporter om elendige og uverdige arbeidsforhold i kjøttindustrien. Innføring av tarifflønn har ikke løst problemene med underbetaling. De fleste utenlandske arbeidere er innleid av underleverandører. Disse tilbyr samtidig husvære og andre livsnødvendigheter for de ansatte – som de trekker dem raust i lønn for. Det er ikke uvanlig at de bor 12–14 mennesker i små leiligheter med elendige sanitærforhold – som de betaler flere tusen i måneden for. 

Moderne slaveri kaller noen det. 

les også

«25 under 25»: Bonde: – Vi trenger norsk matproduksjon!

Og da har vi ikke engang begynt å snakke om dyra, og hvordan de har det. 

Svin, storfe og kylling i Tyskland kommer oftest fra det som kalles «fattening farms». Industrielt landbruk øker, det samme gjør antall dyr på hver gård. EUs eget regelverk krever ikke mer plass enn 0,75 kvadratmeter for en gris som veier mellom 50 og 110 kilo. Da er det ikke så vanskelig å bli fort feit.

– Intensiv drift og fokus bare på penger innenfor dyrehold er etisk uforsvarlig og kan ikke lenger tolereres, sier dyrevernerne i Tyskland.

Men intensiv kjøttproduksjon er en viktig bærebjelke i den tyske økonomien. Tönnies alene slaktet 17 millioner griser og omsatte for godt over syv milliarder kroner i 2019.

Å klage på matprisene ligger i nordmenns DNA. Gjerne fritatt for alminnelig fornuft og saklige kriterier. Nylig kunne vi lese at Norge hadde den nest dyreste maten i Europa, bare slått av Sveits. Kriiise!

Bulgaria og Romania hadde den billigste maten. Det ble ikke nevnt med ett ord at lønnsstatistikken følger tilsvarende kurver. Ei heller det kanskje vesentligste: Hvor mye av lønnen din du bruker på mat.

les også

Dyster rapport fra byggebransjen: – Ber om lønn – får juling

I Norge har andelen av lønnen vår vi bruker på mat, sunket fra 20 prosent i 1980, til 11 prosent i 2017. Det er ikke overraskende; desto høyere kjøpekraft, desto mindre andel av budsjettet går vanligvis til nødvendighetsvarer. Vi klager ikke mindre selv om vi har fått det bedre.

Og mens vi fra sofaen eller hengekøya tar avstand både fra matvarepriser og fra at folk behandles dårlig, er det visst vanskelig å få øye på en sammenheng mellom de to. En kilo ferdig krydret grillribbe til godt under hundre kroner er aaaltfor dyrt når det stadig økende magemålet vårt skal fylles.

For de pengene skal arbeidere som har hatt mindre flaks med fødeland enn oss, ha mulighet til arbeide under verdige forhold til en anstendig lønn. Grisen skal bli født, få mat, varme og et (lite) sted å være. Den skal fraktes, slaktes, parteres, krydres og pakkes før den fraktes igjen. 

Og før du hyler som en stukken gris om matsnobberi og dårlig råd, viser den samme statistikken fra SSB at vi i hvert fall har god nok råd til at den nest største veksten i vårt konsum, er flere feriereiser til utlandet og høyere forbruk pr. reise. Grensehandelen har også økt. Aller høyest vekst er det i kjøp av klær og sko, og vi bruker også betydelig mer på underholdning og kultur. Men altså mindre på mat.

Noe å tenke på neste gang du setter deg i bilen og surmuler hele veien til Sverige for å kjøpe enda billigere kjøtt. Noen har betalt dyrt for det.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Kjøtt
  3. Gris
  4. Landbruk
  5. Matpriser
  6. Landbruksdirektoratet
  7. Dyr

Flere artikler

  1. Pluss content

    12 spørsmål: Dette har vi lært om corona

  2. Exit USA

  3. Jojo Moyes skriver om corona-tiden: Et forandringens år

  4. Ingen reiseplikt i sommer

  5. Flyr i flint

Fra andre aviser

  1. 1550 ble koronasmittet på Europas største slakteri. Debatten raser om situasjonen for dyr og mennesker i kjøttfabrikkene.

    Aftenposten
  2. Har du mistet oversikten? Slik er verden etter seks måneder med koronavirus.

    Aftenposten
  3. Stavanger-gründere har solgt elbil-ladere for over 100 millioner i år

    Bergens Tidende
  4. – At det plutselig skulle dukket opp en nordmann som ville jobbe på gård, det trodde jeg knapt fantes

    Aftenposten
  5. Disse finnes i godterihyllene i dag: – Gammeldags og unødvendig, mener sosialantropolog.

    Aftenposten
  6. Siderturistene skal smake seg gjennom alle produsentene i Hardanger. – Det er sikkert 30 liter i båten allerede.

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no