HJEMME-KONTOR FOR LITEN OG STOR: Mange barn er i disse dager hjemme fra skoler og barnehager på grunn av corona-viruset. Mange er bekymret for å bli smittet, eller for at barn og familiemedlemmer skal bli det. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Debatt

Psykolog: 10 tips for å redusere barnas Corona-frykt

Corona-smitten har nådd landet vårt, og vi står nå overfor en unntakstilstand. Barnehagene og skolene er stengt, og i disse dager er mange – både store og små - redde. Hvordan kan du som voksen være med å dempe barnas frykt for Corona-viruset?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 76 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

KLARA ØVERLAND, Førsteamanuensis/ Psykologspesialist barn og unge
Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger

Redsel er en ubehagelig følelse som kan oppstå når vi rammes av noe skremmende og alvorlig som vi synes er vanskelig å håndtere. Når vi kjenner på denne følelsen, er det viktig å dempe ubehaget ved hjelp av informasjon, tiltak og aktiv problemløsning. 

Som foreldre, lærere til de barna som nå får et annerledes skoletilbud, eller andre voksne som daglig er i møte med barn, er det viktig å lytte til helsemyndighetenes råd og gjøre så godt vi kan uten at redselen tar overhånd.

Kunnskap, tidligere erfaring samt å få anerkjennelse på det konstruktive vi gjør eller opplever i situasjonen, kan bidra til å dempe stress som oppstår. Dette kan igjen gi bedre problemløsning enn om vi handler basert på vår redsel eller stressfølelse (Lazarus, 1999). Når vi bli redde, går vi ofte rett inn i de sterke ubehagelige følelsene, og da kan disse bli styrende i forhold til valgene vi tar. Valg som er basert på informasjon og kunnskap, gir ofte bedre resultat enn de som kun er basert på følelser.

les også

Folkehelseinstituttet ber barn være mest mulig hjemme

Mange er bekymret for å bli smittet, eller for at barn og familiemedlemmer skal bli det. Når bekymringer tar overhånd kaller vi det for angst. Bekymringstanker og angst sliter på mennesker i lengden. For å føle seg bedre, gjør ofte folk en del ting for å trygge sin bekymring. Noen vil tenke veldig mye på det som skjer, og tro at bekymringstanker hjelper. Hvis disse tankene tar helt overhånd, kan det bli vanskelig å dempe dem og de blir altoppslukende. 

Barn og unge behøver hjelp fra voksne som trygger dem dersom de blir veldig redde. For noen barn kan nyhetene, eller at andre snakker om redselen, skape sterk redsel i den situasjonen de er i - selv om de er trygge hjemme.

Barn blir spesielt redde eller bekymret dersom mor eller far er det. Når angsten blir sterk, kan det ofte være en glidende overgang fra bekymring til redsel, som igjen kan gi en følelse av panikk. Da reagerer vi ofte med å slåss mot det vi oppfatter som vanskelig, eller rømme fra situasjonen. Da er det biologiske og psykiske mekanismer som arbeider sammen i kroppen, og mobiliserer energi.

les også

Takk til samfunnets sanne helter

Vi vet ikke nøyaktig hvor smitten befinner seg, noe som gjør situasjonen ekstra vanskelig.  Bekymringstanker kan lett oppstå overalt. Det at de kan ta av, og styre våre handlinger, er lite hjelpsomt. Det tar tid og sliter på våre tanker, og hemmer oss i vår hverdag. Livsutfoldelse og læring hemmes av bekymring, derfor må vi støtte og styrke barna i å bryte bekymringstankene. 

I den siste tiden har jeg møtt barn som spør om smitten er farlig, og om mange vil dø. For barn blir ofte bekymring og redsel vanskelig å håndtere. Vi voksne må derfor hjelpe dem med å håndtere både bekymring, angst og redsel som kan oppstå.

10 tips for å dempe bekymring:

1. Husk at du som voksen er den trygge og sterke tilknytningspersonen.  Du er større og sterkere enn barnet og kan bruke dette til å støtte, trygge og trøste barnet når det blir bekymret.

2. Følg råd fra helsemyndighetene. Gi alderstilpasset informasjon til barnet.  De yngste barna behøver ikke forholde seg til all informasjon, for de er for små til å forstå, men de opplever din nærhet som tryggende. Barneskolebarn forstår mer og må ha mer informasjon, mens de eldste behøver gjerne mer detaljert informasjon.

3. Snakk med barna om det som de erfarer og tenker på når det gjelder smittefaren. Hvordan opplever de situasjonen og hvordan kan vi forholde oss til den? La barna stille spørsmål og vær en lyttende voksen, men trygg barna med informasjon og forklar at det å leve i usikkerhet om hva som skjer videre er noe vi alle må forholde oss til.

4. Forklar at bekymringstanker ikke er hjelpsomme i lengden, for da kan vi ofte bli reddere. Tegn gjerne ned bekymringstankene og snakk om følelsene som barnet har.

5. Hjelp barnet å roe ned bekymringstanker. Dette gjør du ved å være en trygg voksen ved å respondere og ta barnets følelser på alvor. Anerkjenn følelsene, men vær obs på bekymringstanker og negative tanker som barnet har og forsøk å hjelpe barnet med å justere eller korrigere disse på en fin måte. Noen av tankene kan være irrasjonelle og basert på feilinformasjon.

les også

Etterlyser flere beredskapstiltak: – Vi er bekymret for kapasiteten ved norske sykehus

6. Lek er barns kommunikasjonsform og får oftest barn til å føle seg bedre. Legg merke til om bekymringstankene kommer i leken – lek da sammen med barnet og ta tak i følelser og bekymringstanker underveis. I leken bearbeider barna informasjon og følelser, og på den måten kan bekymringstanker naturlig brytes. Lek mye i denne tiden.

7. Avslapningsteknikker kan være nyttige for barn for det får roet ned tanker og kroppens automatiske psykobiologiske responser, som skjer f.eks. ved sterk angst eller redsel. En enkel avslapningsteknikk er å telle oppover til 10, puste ut og teller nedover igjen, repeter et par ganger. Hvis barnet blir redd kan du veilede barnet til å tenke på et trygt og godt sted, som det liker spesielt godt. Kombiner gjerne disse øvelsene sammen med enkel muskelavspenning, f.eks. knytt hendene, tell til fem og slipp opp, knytt tærne, tell og slipp opp.

8. Som voksen må du ta godt vare på deg selv. Da klarer du å ivareta barna på en bedre måte.

9. Hold vanlige dagsrutiner. Mat, søvn, og litt trening er viktig for å holde seg friske, samtidig som det så snakke sammen blir ekstra viktig for å trygge barn. Uteaktiviteter og skolearbeid er gode aktiviteter. Oppretthold disse så godt du kan.

10. Les Atle Dyregrov og Magne Raundalen sine tips fra Klinikk for Krisepsykologi: Hva kan vi si til barn om Coronavirus (COVID-2019)?

Klara Øverland Foto: Jeanette Larsen

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Barn

Flere artikler

  1. Når livet settes på prøve

  2. Utdanningsforbundet om smittetiltak: Tror på kortere barnehagedag

  3. 50–60 personer i karantene i Karmøy: – Trygg på at alle relevante nå er i karantene

  4. Coronavirus og smitte hos barn: Dette vet vi

  5. Pluss content

    Ny undersøkelse: Slik påvirkes barna av coronakrisen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder