RETTIGHETER: – Personer med kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets normer, trenger et spesielt vern, skriver Jon Reidar Øyan. Foto: Ap

Debatt

Har du lyst til å slå en transperson?

Transpersoner har ikke et strafferettslig vern dersom de blir utsatt for hatkriminalitet. Slik kan vi ikke ha det.

JON REIDAR ØYAN, leder av Homonettverket i Arbeiderpartiet

Flere og flere lesbiske, homofile, bifile og transpersoner opplever trusler og hatefulle ytringer. I tillegg er det slik at transpersoner ikke inkluderes i straffelovens hatparagraf, selv om Arbeiderpartiet fikk flertall for det i Stortinget i mai 2018. Gir regjeringa blaffen i stortingsflertallet?

Slik det er i dag, har homofile, men ikke transpersoner, et strafferettslig vern dersom de blir utsatt for diskriminering, hatefulle ytringer eller annen hatkriminalitet, herunder vold. Sånn kan vi ikke ha det! Moderne forståelse av forholdet mellom kjønn, identitet og seksualitet, kombinert med faktiske opplevelser fra gruppen som utfordrer den tradisjonelle kjønnsnormen, tilsier at det ikke bør skilles mellom disse diskrimineringsgrunnlagene.

Og personer med kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet som utfordrer samfunnets normer, trenger et spesielt vern.

les også

Kampen mot hatefulle ytringer må kjempes hver dag

For ett år siden vedtok flertallet på stortinget at regjeringen må inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i straffelovens hatparagraf. Siden da har ingenting skjedd. Samtidig som regjeringen somler med sine teoretiske øvelser blir LHBT- personer slått ned i gatene. Hvor vanskelig kan det være å lage et regelverk for å sikre ett bedre vern også for denne gruppen? For to uker siden lanserte Oslo politidistrikt en rapport om hatkriminalitet. Den viser en økning på anmeldte tilfeller av hatkriminalitet på absurde 66 prosent de siste fire årene. 

Dette må ta slutt. Da må vi styrke politiets ressurser og kompetanse innen forebygging og straffeforfølgning av hatkriminalitet og hatefulle ytringer over hele landet. Politisk styring er nødvendig for at politiet skal få økt kompetanse på dette området. Da Arbeiderpartiet satt med makta fikk politiet marsjordre om at alle politidistrikt skulle skoleres og få kompetanseheving når det gjaldt hatkriminalitet. Dette har ikke blitt videreført av noen av FrPs til sammen syv justisministere de siste seks årene.

les også

«25 under 25»: Fortsatt en vei å gå etter 50 års homokamp

Det er på sin plass med skryt til Oslo politidistrikt som prioriterer arbeidet mot hatkriminalitet. Hatkrimgruppa ved Manglerud politistasjon sørger for å løfte dette arbeidet betydelig. Men dette er ikke nok. Denne formen for kriminalitet er ikke bare et oslofenomen. Alle politidistriktene må styrkes for å kunne jobbe godt med denne tematikken.

Fra tidligere rapporter kjenner vi til at en betydelig andel av de som utøver hatkriminalitet er unge. Da nytter det ikke å bare å straffe, det må forebygges. Det betyr at skolene må ta tydeligere ansvar for å formidle kunnskap og utvikle holdninger som er forenelige med demokrati, likeverd og trygghet for minoriteter. At «homo» er det vanligste skjellsordet i skolen er en illustrasjon på behovet for tiltak. Tiltakene må settes inn tidlig nok. Når holdninger har fått utviklet seg til at de gir seg utslag i vold, mobbing eller trusler, har det gått for langt.

Dessuten må tiltak ha høy nok kvalitet til at de ikke virker mot sin hensikt. Her vet man at tiltak som er forankret hos interesseorganisasjonene ofte har stor effekt og høy kvalitet. Eksempler på dette er Rosa Kompetanse og Restart, hvor Foreningen FRI og Skeiv Ungdom kjører undervisningsopplegg med utgangspunkt i erfaringer og kompetanse disse miljøene har bygget opp over tid. Disse tiltakene er dessverre underfinansiert og ikke godt nok kjent ute hos skolene.

les også

Trans under Trump: – Det har blitt mer akseptabelt å hate oss

Pluss content

Vi er de vi er, og hver eneste en av oss er unik. Håndballspillere, menn i kjole, damer i uniform, folkedansentusiaster, innvandrere, lettkledde, avkledde, byråkrater, pønkere, foreldre, fetisjister, bønder og forskere, har alle rett til den samme respekten for sine valg og sine liv som alle andre.

Med jevnlige mellomrom møter jeg heterofile som lurer på hvorfor det er nødvendig å «mase» sånn om det å være lhbt-person. Har dere heteroer tenkt over at det kanskje er dere som er årsaken til at vi fortsetter å mase? Så lenge det finnes heteroer som fortsatt blir sjokkert og forbanna over at noen er lhbt-personer og fortsetter å diskriminere, slå og hetse, så må nok jeg og mange andre fortsette å «mase» om at vi er litt annerledes enn flertallet.
Det hadde vært fint om regjeringen snart kan begynne å behandle flertallsvedtaket fra Stortinget som noe annet enn et valgfag som de ser litt lett på.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder