FRP OG LO: – Sylvi Listhaugs monotone angrep på LO og arbeidstagere i Norge er en blek, norsk oversettelse av denne kjenningsmelodien fra amerikansk høyreside, skriver Agendas Andreas C. Halse.

Fagforeningsknuseren Listhaug

Et samlet LO er den største trusselen mot det samfunnet Frp ønsker seg. 

Publisert:
iconDette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ANDREAS CHRISTIANSEN HALSE, fagsjef i Tankesmien Agenda


Det var en gammel kjenningsmelodi som ble spilt av Sylvi Listhaugs Frp mandag morgen. Nok en gang brukte Frp anledningen til å gå løs på organisasjonene til arbeidstagere i Norge med et desperat ønske om å mane til splid og splittelse.

Knaggen de hadde funnet på denne gangen var oljepolitikken. Der er nemlig Frp uenig med SV. Derfor må LO angripes. Igjen. Ikke bare mente Frp at LO må slutte å samarbeide med SV fordi de er uenige i synes på 26- konsesjonsrunde på norsk sokkel.

Hun tok også til ordet for at Fellesforbundet burde avslutte samarbeidet med Fagforbundet, som organiserer mer enn 400 000 ansatte i primært offentlig sektor. 

Det er ikke første gang. Senest i forbindelse med LO-kongressen i juni mente Listhaug at Fellesforbundet burde melde seg ut av LO. Denne gangen som en del av et oppgjør mot klimapolitikken til LO.

At Frp til stadighet går løs på samholdet i LO-fellesskapet er ikke tilfeldig. Samholdet og solidariteten mellom arbeidstagere i offentlig og privat sektor er nemlig noe av det aller mest avgjørende for arbeiderbevegelsens styrke, og en forutsetning for den norske modellen.

At arbeidstagere på tvers av yrker og sektorer står sammen gjør at vi kan ha koordinerte lønnsoppgjør, sørge for lønnsvekst til alle og at det kan settes makt bak kravene til arbeidsfolk i Norge. Når Fellesforbundet og motpartene i Norsk Industri blir enige om en ramme for lønnsoppgjørene følger andre bransjer etter.

Særlig for offentlig ansatte, som har svært begrenset streikemakt, er dette viktig. Men det er også viktig for ansatte i privat sektor, som får med seg bred støtte til egne arbeidsplasser og næringsvennlige rammevilkår på kjøpet. 

Pluss content
Les også

Magisk Frp-triks

Med Sylvi Listhaugs tryllemilliarder kan alle få billigere mat, bensin og strøm.

Ved siden av å sikre felles lønnsvekst og forutsigbare rammevilkår for norsk eksportindustri, har LO-fellesskapet en annen og svært viktig funksjon i det norske samfunnet: Det er en garantist for at arbeidstagere kan møte på jobben med hevet hodet og loven i hånden når det trengs. LOs historiske kamp for arbeid til alle, rett til faste stillinger og en sterk lovbeskyttelse av arbeidsfolk er en av de største truslene mot den samfunnsmodellen Frp ønsker seg. 

I Frps program for arbeidsliv er det særlig to ting som går igjen: mer midlertidighet og «retten» til å være uorganisert. LO er et hinder for begge målsettingene. 

At det er nettopp Frp som til stadighet angriper landets største organisasjon for arbeidstagere er ikke overraskende. Det partiet gjør aller best er nemlig ofte å importere ideologisk vrakgods fra USA. I USA er fagforeningsknusing eller såkalt «union busting» milliardindustri. Men for at selskapene skal kunne drive denne typen kampanjer er de helt avhengige av en form for ideologisk og politisk legitimering. Da blir svaret ofte å svartmale arbeidstageres organisasjoner, deres metoder og målsettinger. 

Frps monotone angrep på LO og arbeidstagere i Norge er en blek, norsk oversettelse av denne kjenningsmelodien fra amerikansk høyreside. Men det er ikke verken olje eller klima som bekymrer Listhaugs Frp. 

Frps problem med LO er at de er en mektig forsvarer for et organisert arbeidsliv, ryddige forhold, og et samfunn med små forskjeller. Det skal vi andre være glade for at LO fortsatt er og kommer til å være i årene fremover, uavhengig av Fremskrittspartiets stadige angrep.

Publisert:

Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med Kickback.no