MOTTAR STATLIGE PENGER: Peer Sahlström-Leyhs stiftelse Fyrlykta.
MOTTAR STATLIGE PENGER: Peer Sahlström-Leyhs stiftelse Fyrlykta. Foto: Tore Kristiansen VG

«Fyrlykta forteller oss om menneskelig grådighet. Men den forteller også om statlig inkompetanse»

MENINGER

Det er ikke overraskende at noen strekker seg langt for å melke staten for penger. Det som er overraskende, er at statens byråkrater lar det skje.

Publisert: Oppdatert: 08.05.17 21:41

Den som skal kjøpe tjenester for millioner av kroner, bør vite hva den skal spørre etter. Og følge nøye opp om den andre holder seg til avtalen – om den andre er det den sier at den er. For eksempel om motparten faktisk er en ideell stiftelse, eller bare later som.

VGs avsløring av Stiftelsen Fyrlykta forteller oss om menneskelig grådighet. Men den forteller også om statlig inkompetanse. Om en statlig etat, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), som år etter år pøser ut millioner av kroner til en stiftelse som bruker deler av sitt overskudd på eiendommer, på høye lederlønninger og på mystiske medlemskontingenter til organer i utlandet.

Mens Barne- og familieetaten i Oslo kommune reagerte på de høye utbetalingene til stiftelsens egne ledere, og avsluttet avtalen med Fyrlykta, fortsatte Bufdir med sine millionutbetalinger. Dette skjedde til tross for at det i flere rapporter hadde blitt varslet om svakheter i myndighetenes arbeid med fosterhjem.

Det har aldri vært en enkel oppgave å skaffe mange nok fosterhjem. De som åpner hjemmene sine for sårbare barn og ungdommer, påtar seg ofte en tung og krevende oppgave. Meningsfull, men vanskelig.

Mange fosterforeldre jobber på heltid med barna de tar vare på. De mottar lønn for jobben. Men jeg har aldri hørt om noen som har blitt rike av å være fosterforeldre. Det er ikke penger som driver dem.

Mellomleddet, derimot. De som får kontrakter med det offentlige, med oppdrag å organisere fosterhjem, skaffe fosterforeldre, lære dem opp og gi dem hjelp og støtte underveis. Her kan det åpenbart være mye penger å tjene.

Se VG-spesial: Fosterhjemskongen

Politikernes hensikt har vært klar: De som får kontrakt som ideelle tilbydere, med de fordelene det innebærer, skal pløye sitt overskudd tilbake til virksomheten. Andre regler gjelder for private aktører som driver kommersielt.

VGs avsløring trenger ikke å være et argument mot å bruke hverken ideelle eller private aktører innenfor barnevernet. Det finnes mange idealistiske sjeler der ute som kan mye om barn og ungdom, og som ønsker å jobbe friere enn det som er vanlig innenfor det offentlige.

Les også: Livene til barn bør ikke avgjøres i retten

Særlig de barna vi her snakker om, sårbare små mennesker som trenger mye oppfølging, kan ha nytte av at det er ulike typer tilbud for akkurat dem.

Men rammene må være klare. De som bestiller tjenestene, enten det dreier seg om statlige Bufdir eller det kommunale barnevernet, må være gode bestillere, og de må være flinke til å følge opp.

Det har ikke skjedd her. Og det er Bufdir sitt ansvar.

Her kan du lese mer om