FØDSELSDEBATTEN: – Hensikten med dette innlegget er å anerkjenne oppropet til alle de blivende mødre og fedre som protesterer #jegføderikkealene. Forskningen støtter historiene deres, skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto: THOMAS ANDREASSEN Foto: UIO

Debatt

Forskere: − Har kostet mange gravide og barselkvinner dyrt

Hva var evidensgrunnlaget og avveiningene for å begrense fars adgang til å være ved mors side?

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

HEDVIG NORDENG, professor, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo
EIVIND YSTRØM, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

«Å være uten støtte på sykehuset i flere dager etter fødselen er det verste jeg har vært gjennom,» sier en av de 9000 kvinnene som har deltatt i den første store undersøkelsen om den psykiske helsetilstanden til gravide og fødende under Covid-19.

Det er positivt at håndteringen av epidemien her til lands har vært basert på dialog med forskere. Nytten av tiltak og restriksjoner har blitt nøye veid opp mot ulemper, risiko og konsekvenser for de mest sårbare. Derfor er det så frustrerende at Helse-Norge brukte så lang tid på å legge forholdene til rette for at mor kan få ha med far ved kontroller, fødsel og barseltid når hun trenger det.

I de fleste tilfeller utgjør mor og far én kohort. De bor sammen, sover sammen, kysser, klapper, klemmer, gleder seg og bekymrer seg. Dette holder de på med helt fram til fødselen, og når mor kommer tilbake til sykehuset. Hva kan far ta med til sykehuset som ikke mor allerede har? Og hva kan mor pådra seg på sykehuset som hun ikke tar med tilbake til far?

Vi stiller derfor spørsmålet ved hva som var evidensgrunnlaget og avveiningene for å begrense fars adgang til å være ved mors side i første omgang.

les også

Fødselsangst på Høies vakt

For mor og far er ikke bare én kohort i epidemiologisk forstand. De utgjør også én foreldrekohort. Det er to stykker som blir foreldre, ikke bare en. Blivende far er kvinnens nærmeste støttespiller, deler gleder, støtter ved bekymringer. Å fjerne denne støtten når svangerskapet når sitt forløsende høydepunkt, bør bare gjøres på et solid faglig grunnlag og en helhetlig vurdering av de negative konsekvensene, ikke bare fysiske, men også psykiske.

Å ha far med på fødselen og den nærmeste påfølgende tiden, er viktig for å støtte mor, men har også flere viktige funksjoner. Å ikke la far være med fratar han også sentrale opplevelser som bidrar til hans rolle som far og tilknytting til barnet.

Dernest fratar det barnets mulighet til å ha far der fra første stund og at han også innehar minnene om tiden da han eller hun kom til verden.

Et svangerskap fører alltid med seg bekymringer. I denne perioden har det vært en ekstra belastning at vi har visst så lite om betydningen av SARS-CoV-2 i svangerskapet. Kvinner har følt mye usikkerhet og frykt for selv å bli smittet og syk, og hva det vil bety for barnet. Og hvordan det eventuelt ville bli å måtte føde alene.

les også

Slipp far inn på fødeavdelingene!

Kvinnene i den europeiske undersøkelsen rapporterer at noe av det som har vært aller mest belastende under pandemien, er eksklusjon av far.

Dette dokumenterer nemlig at det vi ser i avisspaltene ikke bare er noen få, høylytte stemmer i Norge. Det er toppen av isfjellet.

Mange sliter ekstra psykisk under pandemien, så at det også gjelder gravide og fødende, overrasker ingen. For de gravide som opplever økt angst og depresjoner i det som skulle være en opplevelse fylt av glede, så bør helsevesenet strekke seg ekstra langt for at de skal føle seg trygge.

Deltakerne i undersøkelsen er fra Norge, Nederland, Sveits, Irland og Storbritannia og hadde ulik grad av restriksjoner på tidspunktet for undersøkelsen. Det kan forklare forskjeller mellom landene, der kvinner som levde under de strengeste restriksjonene, rapporterte at de hadde det tøffest. Men vi kan ikke si sikkert at det var restriksjonene som var årsaken.

Å være i arbeid var en fordel, spesielt for de som jobbet i helsesektoren. Årsaken kan være at disse kvinnene i utgangspunktet har mer kunnskap om graviditet, fødsel og amming. For de som bodde i land som var i ferd med å lette på restriksjonene, kan det ha bidratt til at de som jobbet i helsevesenet, følte en forsiktig optimisme. Også blant gravide og fødende har mange mistet inntekten og jobbsikkerheten. Helsevesenet bør være ekstra oppmerksomme på den psykisk belastningen på disse kvinnene.

les også

Hjemmefødsel bør bli en del av det offentlige fødetilbudet

Helsemyndighetene lukker og åpner deler av samfunnet for at vi i fellesskap skal komme oss igjennom pandemien på best mulig måte. Man kan derfor tenke på kontakt mellom mennesker både utenfor og innenfor sykehus som en begrenset resurs som vi alle deler etter strenge prioriteringer. Regjeringen har prisverdig nok prioritert barn og unge slik at de skal få en så god som mulig start på livet. Det livet starter allerede i mors liv.

Hensikten med dette innlegget er å anerkjenne oppropet til alle de blivende mødre og fedre som protesterer #jegføderikkealene.

Forskning støtter historiene deres. I dag er retningslinjene heldigvis endret slik at partner ekskluderes i mindre grad fra fødsel og barseltid enn tidlig i pandemien. Vi har lært og lærer fortsatt.

Vi er dessverre ikke i tvil om at denne lærdommen har kostet mange gravide og barselkvinner under pandemien dyrt.

Den europeiske undersøkelsen er ledet av Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo.

– –
Innlegget ble sendt inn dagen før nyheten om nye retningslinjer for fødende under pandemien! Vi som forskere jubler over denne nyheten.

Publisert:

Les også

  1. Nå vedtar Stortinget endringer – Mathilde håper ingen andre må føde alene

    Mathilde Pilskog var uten kjæresten da datteren ble født. Når Stortinget nå vedtar endringer, håper hun ingen må oppleve…

Mer om

Svangerskap

Fødsel

Pandemier

Universitetet i Oslo

Sykehus

Coronaviruset

Flere artikler

  1. Fødselsangst på Høies vakt

  2. Slipp far inn på fødeavdelingene!

  3. Kjendiser fronter fødeopprøret

  4. Nå vedtar Stortinget endringer – Mathilde håper ingen andre må føde alene

  5. Høie svarer på fødselsopprøret: Hurtigtest kan åpne for far

Fra andre aviser

  1. Lege og jordmor: Dette er spørsmålene de oftest får fra gravide. Les svarene her.

    Bergens Tidende
  2. Gravid under pandemien: – Redd for å måtte føde alene

    Fædrelandsvennen
  3. Får vente hjemme mens medisinene virker

    Fædrelandsvennen
  4. Å være syk mamma: - Jeg ville ikke at sykdommen skulle stanse meg

    Fædrelandsvennen
  5. Sirdal kommune jaktet på moren. Nå er barnet født i Skott­land.

    Fædrelandsvennen
  6. Da Paul Flynn og kona strevde med å bli gravide, antok han at problemet lå hos henne.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no