Kommentar

I skyggen av Boris

Av Yngve Kvistad

Foto: Tegning: MORTEN MØRLAND

Etter Keir Starmers første duell med statsministeren i underhuset, skrev konservative The Telegraph at den ferske Labour-lederen vasket gulvet med Boris Johnson.

Publisert:

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Da hadde han allerede tatt oppvasken i eget parti, og kastet forgjengerens radikale tankegods ut med vaskevannet.

De mørkeblå kommentatorene var ikke de eneste som forutså hvordan den velformulerte opposisjonslederen kom til å valse rundt med en stotrende regjeringssjef, spidde ham verbalt, og presist ramme hans omtrentligheter med en bitende punchline – akkurat så perfid som det engelske arsenal av understatements gir anledning til.

Da Starmer i april i fjor overtok det skakkjørte britiske arbeiderpartiet, var ikke bare forventingene skyhøye. Også meningsmålingene gikk i været.

Med rette fryktet strategene i 10 Downing Street at skyggeregjeringens nye sjef var så suveren i forhold til Boris Johnson at det ble lagt planer for å unngå at de to møttes til TV-sendte konfrontasjoner.

Kontrastene kunne knapt vært større:

Foto: PETER NICHOLLS / POOL

les også

Javel, statsminister Fleksnes

I det røde hjørnet: Den tidligere sjefen for påtalemakten i England og Wales, meritert for sitt sannhetssøkende virke.

I det blå: En bableteTory-leder, kjent for sin upresise omgang med fakta og den eneste statsminister som har fått sparken fra to jobber for å ha løyet.

Den ene sønn av en verktøymaker, oppvokst i Surrey, hardtarbeidende og skoleflink – med evner som skulle bringe ham til topps i det britiske, klassedelte samfunnet, og til sist gi ham ridderslag av Dronningen for uselvisk tjeneste til rikets beste. Slik ble arbeidergutten Sir Keir.

Den andre barn av overklassen, oppvokst i USA, på kontinentet og kostskole, unnasluntrer og lat – med evner som skulle bringe ham til topps i det britiske, klassedelte samfunnet, og til sist gi ham mulighet til å falle statsminister Theresa May i ryggen for egen vinning. Slik gjenoppfant Alexander de Pfeffel seg selv som Boris Johnson.

Hvor lenge kunne det gå før velgerne foretrakk Sir Keir fremfor BoJo?

les også

Ny Labour-leder må legge om kursen

Spørsmålet henger fortsatt i luften. I løse luften. Der henger det sammen med Starmers luftige visjoner om hvilke løsninger Labour skal tilby det britiske folk.

Imens faller oppslutningen om både partiet og partilederen. I egne rekker kalles han «Den røde Tory», mens Downing Street er i villrede om hans løpende støtte til regjeringen er en del av en taktikk de ikke har gjennomskuet. Som om Sir Keir sitter på lur og prøver forutse BoJos neste trekk, og så gjør han det selv før statsministeren rekker å reagere.

Fraværet av opposisjon er behagelig for regjeringen og betyr borgfred i et underhus hvor motpartene med hensikt ble plassert på hver sin side av gulvet, med to sverdlengders avstand.

Men enigheten ødelegger dynamikken i Westminster, mener kritikere, som minner om at opposisjonens fordømte plikt er å kontrollere regjeringen og filleriste ethvert forslag den kommer med. På det vis blir alle sider belyst slik at de endelige vedtakene blir best mulig.

Forståelsesfullt blir det kommentert at pandemien stjeler all oppmerksomhet, og at Sir Keirs talegaver ikke kommer til sin rett når han hele det siste året bare har snakket til kamera, fortrinnsvis i folketomme lokaler, uten applaus, uten interaksjon med publikum. Det gir ikke inntrykk av en inspirerende leder, akkurat.

les også

Hvor dårlig er Boris – egentlig?

Men kanskje er Starmers strategi akkurat så smart som Nr. 10 frykter. Hvis prosessen frem mot nytt parlamentsvalg i desember 2024 – da velgerne avser sin dom – kan sammenlignes med en rettssak, så er den tidligere riksadvokaten kun i gang med en innledende prosedyre. Han etablerer fakta og bygger trinnvis opp sin argumentasjon.

Sir Keir har ikke dårlig tid. Tvert imot er han i rute. Sammenlignet med David Camerons overtakelse av det konservative partiet i 2005, og humpeveien frem til regjeringsmakt i 2010, da han vippet Labours Gordon Brown av pinnen, er grafen som viser utviklingen på meningsmålingene omtrent identiske.

Mega-utrullingen av vaksiner har gitt Boris Johnson et tilleggsløft på den covidbølgen av sympati en kriseleder alltid nyter godt av. Det er vanskelig å drive opposisjonspolitikk fra venstre når landet har en konservativ regjering som bruker penger som rusa finansfolk. Som i krigstid gjelder ikke normale politiske lover, fordi «folk vil at regjeringen skal lykkes», slik Starmer selv har sagt.

les også

Boris er både først og sist

Det er en tid for alt, ifølge Forkynneren. Det er en bok Sir Keir har bedre kjennskap til enn forgjengeren. Nå er det tid for å støtte myndighetenes kamp mot pandemien. Men når tiden er inne, regnskapets time, så å si, og Boris Johnson skal gjøre opp status for pandemien og et kongerike i full oppløsning – og får kostnadene av brexit på toppen – da har Sir Keir konsolidert sin posisjon.

Han har ikke Harold Wilsons appell eller Tony Blairs karisma. I en lederartikkel i den konservative avisen The Times sist helg omtales likevel Starmer som en «plausibel statsminister», blant annet fordi hans «evne til kjapt å mestre politiske detaljer [står] i kontrast til Boris Johnsons svakheter».

les også

Skottland blåser i Boris

Slik det kan se ut, prioriterer Sir Keir å reparere partiet, bygge tillit internt og strekke ut hender til frafalne og nye velgere, fremfor kritisk opposisjonspolitikk. Som de tidligere statsministrene John Major, Theresa May og David Cameron (og for så vidt også William Hague) har vært inne på, kan Labour-lederen egentlig bare sitte stille i båten mens Boris Johnson gjør som Donald Trump og river ned partiet innenfra.

Det er i så fall en drahjelp som vil komme godt med. I hele Labours historie har bare tre ledere fått rent flertall i et parlamentsvalg, og bare en av dem var født de siste 100 år.

For fortsatt gjenstår det største spørsmålet: Hvor går Keir Starmer når han står frem fra Boris Johnsons skygge?

Publisert:

Les også

  1. Exit Cummings: Teppefall for den «gale mulla»

    Storbritannia befinner seg i eksistensiell krise. Men i Downing Street utspilles klassisk britisk farse – der folk løper…
  2. Går Storbritannia og Nord-Irland opp i liminga?

    Både i Skottland, i Nord-Irland og på Gibraltar tas det altså politiske skritt vekk fra London og i retning EU.
  3. Storbritannia knaker i sammenføyningene: Landskampen

    Boris Johnson er gaven som fortsetter å gi skotske nasjonalister akkurat det de ønsker seg.
  4. Han splitter England og forener Skottland: Slik kan Boris sprenge Storbritannia

    EDINBURGH / OSLO (VG) Spørsmålet er ikke om det blir en ny folkeavstemning om skotsk uavhengighet. Men når!
  5. «Å assosiere Johnson med sannheten er blitt en stående vits. Det er derfor han har kommet så langt»

    2020 blir sannhetens øyeblikk for Boris Johnson. Da må han forkaste sin indre Marx.
  6. Værhane-Boris i hardt vær – men «lille-Winston» vinner

    Historien om den smarte Dr. Jekyll og den onde Mr. Hyde brukes for å beskrive begge versjoner av Boris Johnson.

Mer om

Storbritannia

Labour

Boris Johnson

David Cameron

Tony Blair

Flere artikler

  1. Slaget om Storbritannia

  2. Downing Street i krise: – Kan bli skjebnesvangert

  3. Skottland blåser i Boris

  4. Ny studie: Unionen rakner

  5. Bråk etter påstått Johnson-uttalelse

Fra andre aviser

  1. Bare vaksinepass skal gi adgang til arbeidsplasser og tjenester. Nå vekker forslaget sinne i Storbritannia.

    Aftenposten
  2. Etter hjelpepakker venter skatteøkning

    Bergens Tidende
  3. Han var Boris Johnsons nærmeste rådgiver. Nå kaller han statsministeren inkompetent.

    Aftenposten
  4. Eks-spinndoktor tar hevn på Boris Johnson og truer med å avsløre mer

    Bergens Tidende
  5. Skottene øyner sjanse til uavhengighet ved torsdagens valg

    Bergens Tidende
  6. Nå går britene på pub

    Bergens Tidende

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no