Foto: Tegning: Roar Hagen

Kommentar

Kostbar russisk seier i Syria

Russland vinner krigen. Men å skape fred i Syria blir noe helt annet.

ARTIKKELEN ER OVER ETT ÅR GAMMEL

En uhellig allianse, bestående av regimet i Damaskus, Russland, Iran og Hizbollah, er i ferd med å knuse all motstand i Syria. Krigen pågår fortsatt, men utfallet synes gitt: Diktator Bashar al-Assad blir sittende. Det syriske regimet står sterkere enn på noe tidspunkt siden borgerkrigen startet i 2011.

Det ville ikke skjedd uten Russlands militære inngripen i 2015. Regimets seier i Aleppo sist vinter ble det militære vendepunktet i krigen. Dette ble slutten på opprørernes mulighet til å ta kontroll over hele landet.

Utmanøvrerte USA

Russland utmanøvrerte USA diplomatisk, politisk og militært i Syria-konflikten og sikret sitt brohode i Midtøsten. I Astana-prosessen, som også inkluderer Iran og Tyrkia, har Russland klart å opprette våpenhvile i flere deler av landet.

LES OGSÅ:Putin og Erdogan styrker båndene

Som krigførende part og regimets viktigste allierte har Russland et ansvar for å stabilisere landet. Det blir en mer krevende enn å bombe opprørere.

I Irak erfarte USA sannheten i det gamle regel om at «du må betale for det du ødelegger». USA styrtet diktator Saddam Hussein, oppløste hans maktapparat og den irakiske hær. Prisen var en blodig sekterisk borgerkrig, radikalisering og etableringen av en forløper til den såkalte Islamske stat (IS) som etter hvert ble en global trussel.

Russlands direkte militære intervensjon i Syria kom på et kritisk punkt i krigen. Syria berger Assads regime. Russland kom ikke for å drive nasjonsbygging, og slett ikke demokratisering, slik Bush-administrasjonen snakket om i Irak. Men de kan ikke fri seg fra ansvaret for hva som skjer når krigen går mot slutten.

Land i ruiner

Ingen vet med sikkerhet hvor mange liv som er gått tapt i krigen. Anslagene varierer fra 330 000 til nesten 500 000 mennesker. 11 millioner på flukt og vel halvparten av disse er internt fordrevne.

LES OGSÅ:De siste flyktningene fra IS-områder i Irak

Assad regjerer over et land i ruiner, med et redusert territorium og en splittet befolkning. Anslagene over hva gjenoppbyggingen vil koste varierer fra 1 500 milliarder til 2 400 milliarder kroner. Hvem skal betale regningen?

Syria er konkurs. De rike oljestatene ved Den persiske gulf kunne ha bidratt, men givergleden forsvant da deres side tapte. Motvillig aksepterer stadig flere statsledere at Assad blir sittende, men han er venneløs internasjonalt.

-Vi vil ikke tillate at fiender og rivaler oppnår gjennom politikk det de ikke lykkes med gjennom terrorisme, sa Assad i en tale i august. Han ønsker ikke hjelp fra land som støttet opposisjonen.

I stedet sa Assad at han vil vende seg til Asia for å få hjelp til gjenoppbyggingen. Men i fraværet av en politisk avtale med bred internasjonal støtte vil det verken bli fred eller gjenoppbygging.

Mislykket stat

Syria var et såkalt mellominntektsland i den arabiske verden før krigen. Det var riktignok stor økonomisk forskjell mellom by og land, men nå har krigen gjort nesten alle fattige. 85 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. 27 prosent av bygningsmassen er ødelagt.

Uten gjenoppbygging og forsoning vil Syria bli en mislykket og ustabil stat i mange år, preget av vold, uløste konflikter og sosial nød. Det er stor fare for at militante islamister vil fortsette sin terrorkampanje.

I dag kontrollerer regimet bare om lag halvparten av Syrias areal og to tredjedeler av befolkningen. Kurdiske styrker har kontroll over nesten en fjerdedel av landet, mens ulike opprørsgrupper kontrollerer resten. I Idlib-provinsen i nord holder opprørere stand, mange med al Qaida tilknytning. I øst er IS på rask retrett. Terroristene angripes både av regimestyrker og deres allierte, i tillegg til USA-støttet milits. Det finnes andre lommer av opprørskontrollerte områder. Regjeringsstyrkene er på offensiven, men det er fortsatt mye å krige om.

LES OGSÅ:Drept i såkalt sikker sone

Redselsfullt

-Vi har mistet det beste av vår ungdom og vår infrastruktur. Men til gjengjeld har vi vunnet en sunnere og mer homogent samfunn, sa diktator Bashar al-Assad i Damaskus.

Det er mulig han oppfatter krigen som en renselse. For sivile syrere har krigen vært et redselsfullt og endeløst mareritt.

Fra første stund kalte Assad opprørerne for terrorister, selv da det var hans egne landsmenn som fredelig demonstrerte for reformer. Det som var en folkelig oppstand ble raskt et væpnet opprør da regimet svarte med brutal vold. Deretter angrep de opprørskontrollerte byer med alt de hadde i sitt arsenal. Senere etablerte IS og al Qaida seg, og slik de oppfylte de Assads profeti om internasjonal terror. Sivile er enten blitt utsatt for regimets tønnebomber eller fått erfare terrorbevegelsenes ugjerninger.

Slike lidelser skaper ikke et sunt og homogent samfunn. Det legger grunnlaget for fremtidige katastrofer.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder