Kaosbyen Kristiansand

Regjeringen virker å være tatt på sengen av den kraftige motstanden de fikk for å starte prosessen med å tvangsoppløse Kristiansand, Søgne og Songdalen. Da lurer jeg på om de har fått med seg hva som har skjedd i Kristiansand de siste fire årene?

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

EIRIK DÅSTØL LANGELAND, tidligere lokalpolitiker Kristiansand (Ap) og forfatter

Brudd på egen regjeringsplattform, en elendig prosess og en politisk krangling som mangler sidestykke i nyere norsk historie: Dette er grunnene til at regjeringsvedtaket slo ned som en bombe i det politiske miljøet i Kristiansand.

Som utflyttet kristiansander så kan jeg ikke annet enn å være svært skuffet over regjeringen jeg har stemt frem og støtter – enn så lenge.

For å begynne regjeringsplattformen: Der står det klart og tydelig at oppsplitting av kommunene skal skje etter søknad fra kommunestyret. Dette ble også bekreftet av tidligere kommunalminister Bjørn Arild Gram i november 2021.

Da Kristiansand bystyre sa nei i desember 2021 skulle altså saken være avsluttet. Trodde alle.

Så viste det seg at Senterpartiet hadde noen kreative tolkninger av den avtalen de hadde inngått. Først ble det hevdet at dette ikke var et brudd på plattformen fordi de brukte inndelingsloven i stedet. Altså er ikke regjeringsplattformen mer bindende enn at den kan brytes så lenge det finnes en eller annen lov som åpner for noe annet?

Dagen etter omtalte kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik den samme avtalen som «hovedregelen» i politisk kvarter på NRK.

Sist ute var Trygve Slagsvold Vedum som i samme program sa at vedtaket ikke brøt avtalen fordi det var i tråd med «verdiene til Hurdalsplattformen».

Dermed har Senterpartiet effektivt vannet ut hele avtalen – dokumentet må altså ikke forstås bokstavelig, men har en slags «dypere mening» som ligger bak; et verdisett mellom linjene som bare Senterpartiet forstår.

Les også

VG MENER: Politisk galimatias!

At regjeringen overprøver et lovlig fattet vedtak i Kristiansand bystyre er politisk galimatias, og Arbeiderpartiet står…

Når alle trodde saken var avgjort så burde det ikke komme som noen overraskelse at kommunens ledelse reagerte med sjokk og vantro da nyheten ble kunngjort.

Det bringer meg videre til prosessen. Kommunen ble informert om beslutningen bare noen få dager i forveien. Hvorfor ble ikke kommunen involvert tidligere? Eller de lokale partitoppene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet? Hvorfor ble de ikke rådført?

Statsministeren ga et slags svar på dette spørsmålet i Aftenposten: «En konsultasjon ville skape mye støy».

Ja ja, godt vi slapp det da.

I tillegg til denne sjokkbeskjeden presterer regjeringen å opptre på kanskje mest mulig arrogant vis i dagene da nyheten sprakk: Gjelsvik reiser personlig til Kristiansand for å besøke aksjonsgruppen som har kjempet for oppsplittingen.

Han tok seg ikke bryet med å møte ordføreren, kommuneledelsen, næringslivet, Senterpartiets eget lokallag eller bystyret i Kristiansand som skulle møtes dagen etter.

Alle disse som måper i sjokk og vantro og som desperat ønsker svar på en rekke spørsmål. Ingen av disse fikk en gang informasjon om at han skulle komme, noe som er normalt når en statsråd kommer på besøk.

På toppen av alt skjer dette i nettopp Kristiansand – byen som ble snudd på hodet i februar 2018. Da ble nettsiden «Sørlandsnyhetene» startet.

Pandoras eske ble åpnet og i de kommende fire årene skulle det politiske ordskiftet bli hardt. Ekstremt hardt. Det hele begynte med angrep på Kunstsilo – et nytt kunstmuseum som deriblant skulle huse en kunstsamling Nicolai Tangen hadde donert til sin fødeby.

Deretter begynte de anonyme skribentene med personangrep på en rekke politikere, næringslivsfolk, byråkrater, journalister og andre samfunnstopper som hadde gitt sin støtte til prosjektet.

Flere andre store prosjekter ble angrepet på samme vis, deriblant den såkalte Gartnerløkka-utbyggingen (ny E39 gjennom Kristiansand), en flytting av en containerhavn og – i noe mindre grad – kommunesammenslåingen.

Dette kulminerte i polarisering, steile fronter og et valgkaos i 2019 som skulle gi et bystyre som skulle vise seg å være dysfunksjonelt. Flere av partiene kunne ikke lenger samarbeide, og det politiske miljøet i byen har vært ute av stand til å etablere et stabilt flertall.

Flere av aktørene bak Sørlandsnyhetene ble valgt inn i bystyret og disse har stått for en rekke omkamper mot de nevnte sakene.

På toppen av dette har altså Kristiansand holdt på med en omfattende kommunesammenslåing som har tatt mye tid og ressurser. Denne har også vært under konstante angrep fra Sørlandsnyhetene – i tillegg til egne løsrivningsgrupper som har ført en høylytt kamp for å løse opp storkommunen fra dag én.

Dette har kostet enormt med tid og energi for det politiske og administrative miljøet i byen.

I 2022 så Kristiansand endelig ut til å få sin politiske vår: Sørlandsnyhetene er lagt ned, de store byutviklingsprosjektene er avgjort og kommunen hadde endelig tatt stilling til Søgne og Songdalen, i tråd med Hurdalsplattformen. Det politiske ordskiftet så ut til å normalisere seg igjen.

Så kom Sigbjørn Gjelsvik.