UTDANNING: – Verden trenger fremgang på et område som har stått stille lenge. Under denne regjeringen har Norge tatt en internasjonal lederrolle på utdanningsfeltet, skriver utenriksminister Børge Brende (H). Bildet: Skolebarn i en landsby utenfor Lilongwe i Malawi i 2007. Foto: Jerome Delay AP

Bistand til utdanning virker

Ufattelige 263 millioner barn og unge går ikke på skole. Dette har store sosiale, økonomiske og sikkerhetspolitiske konsekvenser for de landene som ligger etter, men også for resten av verdenssamfunnet.

  • VG Debatt
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

BØRGE BRENDE, utenriksminister (H)

Mange av de som går på skole oppnår ikke basisferdigheter som lesing og regning. Gapet i kunnskap og ferdigheter øker.

Forretningsmannen Mo Ibrahim fra Sudan skrev i Financial Times 12. april i år, at det voksende antall ungdom i Afrika som ikke får relevant og nyttig undervisning utgjør en tikkende bombe. Misforholdet mellom ferdigheter og arbeidsmarkedets behov øker. Det samme gjør frustrasjon og sinne blant arbeidsledig ungdom.

BØRGE BRENDE, utenriksminister (H). Foto: Janne Møller-hansen VG

Det har vært veldig viktig for Norge å ta lederskap i det å skaffe barn utdanning. Derfor har vi de fire siste årene doblet norsk bistand til utdanning fra 1,7 milliarder i 2013 til 3,4 milliarder i 2017 - etter åtte år med kutt. Dette har vi gjort fordi utdanning er et av de viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Gode resultater

I dag lanseres Norad-rapporten Rising to the challenge, som viser at regjeringens satsing på utdanning har gitt viktige og konkrete resultater:

• Over 3,1 millioner barn fikk støtte til skolegang hvert år

• 11 millioner elever fikk tilgang til læremateriell, over 8,5 millioner skolebøker ble delt ut

• 140 000 lærere fikk opplæring

• Over 7000 klasserom mellom ble bygget eller oppgradert.

Men skoleplass er ikke nok i seg selv. Kvaliteten på utdanningen i utviklingsland må heves betydelig. For å gi ungdom en sjanse i et moderne arbeidsmarked, satser vi på yrkesopplæring og samarbeid med privat næringsliv for å sikre at den er relevant i forhold til behovene.

Fikk du med deg?: Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks

Sterkere sammen

Dersom vi skal nå bærekraftsmålet om god utdanning til alle før 2030 må alle store giverland trappe opp innsatsen. FN og andre organisasjoner må bistå mottakerlandene. Men aller viktigst er det at utviklingslandene selv prioriterer utdanning på sine budsjetter. Norge har tatt en internasjonal lederrolle for å få flere giverland og myndigheter i utviklingsland med på denne dugnaden.

Rapporten gir flere eksempler på hvordan bistanden har bidratt til å legge til rette for at utviklingsland kan og vil prioritere annerledes. Blant land som har mottatt støtte fra det globale partnerskapet for utdanning (GPE), hvor Norge er en tredje største bidragsyter, har en positiv utvikling.

12 av 49 land økte andelen offentlige midler som gikk til utdanningsformål mellom 2014 og 2015 og over halvparten av landene fortsatte i budsjettåret 2015 å bruke minst 20 prosent av offentlige utgifter til utdanningsformål. Et positivt eksempel er Malawi som de siste syv årene har satset tungt på utdanning. I 2017 brukte landet 21,6 prosent av statsbudsjettet til utdanningsformål, mot 12,5 prosent i 2010.

Norge arbeider for at andre givere og regjeringer i utviklingsland skal prioritere utdanning høyere. I 2014 startet Norge et samarbeid med FNs spesialutsending for utdanning, Gordon Brown. Utdanningskommisjonen ble opprettet på utdanningstoppmøtet i Oslo i 2015. Kommisjonen la i september 2016 fram anbefalinger for hvordan man kan sikre at alle barn og unge får muligheter for skolegang og læring i løpet av én generasjon. Arbeidet med å implementere flere av anbefalingene er i full gang og for første gang står finansiering av global utdanning på G20s agenda. Dét lover godt for fortsettelsen.

Utdanning i konflikt

Om lag 37 millioner barn i skolealder får ikke undervisning på grunn av krise og konflikt. Derfor har Norge satset mye på utdanning i sårbare og konfliktrammede områder. Norsk humanitær bistand til utdanning i kriser økte fra 67 millioner kroner i 2013 til 474 millioner kroner i 2016. Som følge av Syria-konflikten, økte vi utdanningsbistanden til land i Midtøsten.

Norads rapport viser at norsk bistand har bidratt til konkrete resultater. 1,6 millioner jenter og gutter i konfliktområder fikk støtte til skolegang hvert år i perioden 2013-2016 og flere enn 5 400 klasserom ble bygget eller oppgradert. I tillegg til dette er det utviklet to app-baserte gratisspill på arabisk er utviklet som læringssupplement til syriske barn som ikke går på skole. Her går innovasjon hånd i hånd med humanitær hjelp.

Det internasjonale samfunnet må gå sammen for å sikre at barn får tilgang til skole både under en krise, og i overgangen til mer langsiktig utviklingsarbeid. Norges innsats har vært viktig for opprettelsen av No Lost Generation-initiativet i Syria, og fondet Education Cannot Wait, som finansierer utdanning i humanitære kriser.

Veien videre

Utdanning og kunnskap er viktig for enkeltmennesket og for utviklingen av gode samfunn. Verden trenger fremgang på et område som har stått stille lenge. Under denne regjeringen har Norge tatt en internasjonal lederrolle på utdanningsfeltet. Etter nedprioritering av utdanningsbistanden under den rødgrønne regjeringen har dette vært en viktig omlegging av norsk bistandspolitikk. Norge har de siste fire årene doblet egen bistand til utdanning, og vi har bidratt til at utdanning står sterkere på den internasjonale dagsorden.Vi har fremhevet betydningen av jenters rett til utdanning og vi har også satt utdanning i krise og konflikt høyt på agendaen. Satsing på utdanning nytter og gir resultater, men for de 263 millioner barn og unge som fortsatt ikke har tilgang til skolegang og utdanning må innsatsen fortsette. Vi må sikre at alle barns rett til skolegang blir en realitet.

Les også

  1. Kirkens Nødhjelp til frontalangrep på Frp og Sylvi Listhaug, gir partiet terningkast én

    Kirkens Nødhjelp har gått gjennom partiprogrammene til alle partiene på Stortinget for å se hvem som har «den beste…
  2. Opprørt Hareide langer ut mot Listhaug: – Det er ren løgn!

    Sylvi Listhaug (Frp) sa i dag tidlig igjen at KrF er mer opptatt av å gi masse bistandspenger enn hva pengene går til.
  3. Norsk bistand til Palestina er et stort og dyrt paradoks

    Norge har gitt over 7 milliarder kroner i bistand til Palestina siden 2005, men situasjonen blir bare verre.
  4. Flyktninghjelpen: Ti kriser verden har oversett

    Fem afrikanske land topper listen over verdens glemte fluktkriser. Hver femte innbygger i Den sentralafrikanske…
  5. Utdrivelsen av kristne fra Midtøsten

    Lars Akerhaug gir inntrykk av at kirkens virkelighet i Midtøsten er oversett av Den norske kirke generelt og meg mer…
  6. En kort innføring i norsk bistand

    Norsk bistand består, kort oppsummert, av veldig høye ambisjoner og enorme summer som må skyfles gjennom et suboptimalt…
  7. UD: Vil gjennomgå bistandsregler

    Utenriksdepartementet vil gå gjennom regelverket for tildeling av bistandsmidler.
  8. Frafjord Johnson: Bistandsforvaltningen forvitrer

    Norges tidligere utviklingsminister mener det er fare på ferde for forvaltningen av norsk bistand.
  9. Hareide om UDs millionbevilgning: – Dette blir verre for hver time som går

    KrF-leder Knut Arild Hareide er glad for at utenriksminister Børge Brende vil granske omstendighetene rundt UDs…
  10. Kraftige reaksjoner på Tybring-Gjedde-utspill

    Anniken Huitfeldt (Ap) raser mot Christian Tybring-Gjeddes argumenter mot norsk bistand.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder