TRENINGSBONANZA: I januar fylles treningssenterne opp, ifølge kommentatoren. Foto:Line Møller,VG

Kommentar

Kommentar: Til deg som infiltrerer treningssenteret mitt i januar

Jeg gidder ikke trene sammen med deg og teller ned dagene til du drar.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

AV CAMILLA HUUSE

Jeg er et av de plagsomme menneskene som du elsker å hate.

En av dem som trener hver uke året rundt. Jeg elsker å trene, selv om det innebærer garderobemingling med nakne damer som opptrer som om de skulle vært fullt påkledd.

Jeg trener året rundt, men ikke i januar. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor.

- Jeg er en av de menneskene du elsker å hate, skriver Camilla Huuse. Foto:Jan Petter Lynau,VG

Samme scenarioet utspiller seg hvert år. Det foregår slik: Etter at den siste champagneflasken er tømt på nyttårsaften, melder din venn Dårlig samvittighet sin ankomst. 1. nyttårsdag lover du derfor, slafsende på en burger fra MC Donalds, at: «I morgen er det alvor. Da skal jeg begynne å trene».

2. januar er medlemskapet signert.

DU KALLER DET NYTTÅRSFORSETT. Jeg kaller det januar-epidemien. La meg forklare hvorfor.

LES OGSÅ:Forsker på mat og drikke som kan ha samme effekt som trening

I elleve av årets tolv måneder er støttemedlemskap mer populært enn det er å gå på studio. Men i januar er alt annerledes. Da skal nordmenn løfte vekter, bli sunne og løpe av seg juleribben.

Etter treningsuken jeg nå skal beskrive for deg, bestemte jeg meg for å boikotte alt som heter treningssenter i januar.

DETTE SKJEDDE: På mandag dro jeg på Sats etter jobb. Jeg skulle helst sett at jeg hadde senteret for meg selv. Såpass egoistisk er jeg. Men det var ikke tilfelle.

Hva er det mest irriterende du har opplevd på treningssenteret? Fortell oss her!

Foran meg ser jeg et overfylt, klamt rom fylt med mennesker. Det finnes ingen vinduer, og selv om ventilasjonssystemet pumper jevnt og trutt, stinker det svette.

Fra alle apparatene i rommet renner det. Det siler svette, og stolryggene er klamme og våte. Samtidig minner gulvet om et minefelt av manualer og vektskiver. Du skjønner at selv om januar-flinkisene er sterke nok til å trene i studio, er de ikke sterke nok til å rydde opp etter seg.

Jeg bestemmer meg for å varme opp med intervalltrening, men alle møllene er opptatt. Sportskledde kvinner og menn er ute og går søndagstur mens de snakker med sidemannen om hva de skal bake når de kommer hjem.

I stedet finner jeg meg en ledig spinningsykkel. Jeg må skvise meg ned på et sete mellom to menn i førtiårene kledd for Tour de France. Han ene gliser, peker på kilometermåleren og gir meg tommelen opp. Bare å tråkke på, liksom.

Ti minutter etterpå gir jeg meg. Tor Hushovd-etterligningen rister på hodet. – Ti minutter? Hun har sikkert aldri vært på et treningssenter før, hvisker han til kameraten. Høyt nok til at jeg hører det, så klart.

Etter fullført oppvarming er jeg klar for styrketrening. Men ved manualene er det ikke plass. Der henger en gjeng tightskledde 16-åringer som løfter tokilos vekter og oppdaterer Instagram.

LES OGSÅ:Tre venninner lagt inn på sykehus etter styrketrening

Benkpress da, tenker jeg. Så kommer jeg på at denne øvelsen er den nye styrkeprøven for alle som vil være noe på et treningssenter. Styrke måles i benkpress nemlig, og kun det. Derfor er apparatene okkupert av hulklignende menn som kun trener denne øvelsen. De løfter 200 kilo. Minst.

Til slutt klarer jeg å okkupere en vektstang og kjører noen runder knebøy. Etter tre runder prikker noen meg på ryggen. Jeg snur meg oppgitt rundt og ser at det står en boler i singlet bak meg.

– Er du ferdig snart? spør han og gliser.– Jeg har en runde igjen, svarer jeg sint.

Motvillig gir jeg fra meg apparatet og går hjem.

Jeg er kanskje en bitter surpomp som klager over det positive faktum at store deler av den norske befolkningen lover å ta bedre vare på helsen fra nyåret. Jeg er nok også en av de kjipe treningsmenneskene som krever enorm plass når jeg trener. Den som liker å ha flasken på ett apparat, håndkle på det andre og beina på det tredje, og derfor hater å dele.

Syntes du fortsatt at jeg er hun irriterende treningsentusiasten? I så fall forstår jeg det. Men la meg komme med en forklaring til slutt:

Problemet mitt er ikke at du trener. Jeg tviler bare på at du kan snu en dårlig vane på en måned, selv med daglige svetteøkter og et inntak av ti proteinshakes i timen.

Derfor har jeg bestemt meg for å holde meg unna studio til januar-epidemien er over. Er du en av dem som fortsatt trener når jeg kommer tilbake i februar, blir jeg glad for å se deg. Da besto du styrkeprøven og vi kan gjerne dele vektstang.

Så lenge du ikke løfter tyngre enn meg.

VG +:Tenk deg i form (Krever abonnement)

VG +:Skreddersy mat og trening med gentest

VG +: Advarer mot trenings – og slankeprodukter

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder