PARADOKSALT: – Vi forventer ikke å utdanne den neste Henrik Ibsen eller Sigrid Undset dersom vi ikke lærer barna bokstavene først. Hvordan skal vi da utdanne den neste Bill Gates eller Steve Jobs uten å lære dem programmering? Det er paradoksalt. skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Eiganes skole i Stavanger. Foto:Tommy Ellingsen,VG

Debatt

Barn utdannes til digitale pensjonister

Barna behersker teknologien godt på overflaten, men forstår den ikke. Programmering som valgfag i grunnskolen er ikke nok. Det er bare et språk. Lær barna dette språket tidlig.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Madeleine Innholt Halle, matematikk- og informatikkstudent, Universitetet i Oslo

Kjære Torbjørn Røe Isaksen: Du er i ferd med å utdanne en generasjon med digitale pensjonister.

Enklere å bruke

Alle familier har minst én dataekspert. Før var det gjerne den som brukte dataen mest, kanskje en onkel, eller en mor som jobbet på pc-en hele dagen. I dag får de ulærde hjelp bare ved å spørre lillesøster. De som har utviklet moderne programvare, som iPhone og apper, har sørget for at det er enklere enn noen gang å bruke datamaskiner.

Madeleine Innholt Halle Foto: ,

Vi omgir oss med dem, små og store. De får stadig nye bruksområder. I rasende fart får vi likevel en mer og mer overfladisk tilnærming til datamaskinen. Vi bruker teknologien, men forstår den ikke.

Ettåringen min manøvrerer iPaden vår enkelt. Men når han vokser opp i dagens skolesystem vil han ikke få lære noe om hvordan den egentlig fungerer. Han får ikke kjennskap til programmering før tidligst på videregående. Han skal altså beherske datamaskiner godt på overflaten, men gå ut fra grunnskolen uten å ha programmert noen ting. Det er paradoksalt. Vi forventer ikke å utdanne den neste Henrik Ibsen eller Sigrid Undset dersom vi ikke lærer barna bokstavene først. Hvordan skal vi da utdanne den neste Bill Gates eller Steve Jobs?

I fremtiden holder det ikke å kunne åpne Internet Explorer og Word. Vi kommer ikke langt med å kjenne til hvordan vi skrur på Angry Birds. Så lenge skolen bare skal lære barna våre å lage PowerPoint-presentasjoner, vil den også kun utdanne digitale pensjonister.

LES OGSÅ: Enorm vekst av nettbrett og mobil blant barn

Lærer ikke programmering

Elektrisiteten revolusjonerte Norge og resten av verden fra slutten av 1800-tallet. Vi har alle i dag grunnleggende elektrisitetskunnskap fra skolen. Vi har lært hvorfor det å putte strikkepinner inn i stikkontakten er en dårlig idé. Datamaskinen har også revolusjonert samfunnet vårt fra 60-tallet, men fortsatt lærer ikke skolebarna hvordan den egentlig fungerer.

Matte- og realfagskrisen som henger over oss er velkjent. De tre siste skolestatsrådene har alle satt inn tiltak for realfagene. Nå skal også Torbjørn Røe Isaksen starte sitt eget realfagsprosjekt, og prøve å gjøre det bedre enn sine forgjengere. Hva han finner på er ennå uvisst. Det kan godt være han ikke har bestemt seg helt, så jeg benytter sjansen til å komme med litt inspirasjon.

Russen, som nylig pakket ned russebuksen, har skjønt at det er på tide å lære seg mer programmering. Det var i år betydelig flere søkere til studier i informasjonsteknologi, ifølge ferske tall fra Samordna Opptak. Russen vil altså vite mer om hvordan datamaskinen egentlig fungerer. Sannsynligvis fordi de har gått 13 år på skole og ikke lært noe som helst om programmering.

Noen idealister har tatt tak i problemet på egen hånd og startet en bevegelse for å lære barn å programmere, kalt «Lær Kidsa Koding!» (LKK). De har som mål å hjelpe unge til å ikke bare være brukere av teknologi, men også å bygge ny teknologi med programmering som verktøy. Frivillige arrangerer kodeklubber rundt omkring i det ganske land der barn og ungdom kan få prøve seg som programmerere. LKK er et viktig initiativ, men ansvaret for å lære barna språket for fremtiden kan ikke ligge på frivilliges skuldre.

LES OGSÅ: Lager pc-spill for å lære

Bare et språk

Det bør være kjent stoff for Isaksen. Allerede i januar 2013 presenterte det offentlige Digiutvalget en utredning som blant annet handlet om det å lære kidsa koding. Ifølge Kunnskapsløftet (2006) skal digitale ferdigheter inngå i alle fag fra barnehage til høyere utdanning. Digiutvalget foreslo å innføre programmering som valgfag i grunnskolen. Digitale ferdigheter handler ikke bare om PowerPoint og e-post, men også om beregning, analyse og en generell forståelse av teknologi.

Isaksen bør nå gå et steg lenger. Programmering som valgfag i grunnskolen er ikke nok. I grunnskolen dag har vi bare valgfag på ungdomstrinnet. Men barna kan ha nytte og glede av det tidligere enn det. Det er bare et språk, og vi vet at barn lærer språk raskere enn voksne. I tillegg lærer de seg noe annet sammen med programmeringsspråket; logisk tenkning.

Forrige høst rullet de det ut i England. Alle skolebarn, fra fem år og oppover, fikk programmering på timeplanen. Her i Norge har vi fostret Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard, to pionerer innen faget, men likevel har vi ikke fått fagfeltet deres inn i grunnskolen.

Kjære Torbjørn Røe Isaksen. Jeg regner med at du drømmer om et ettermæle som en ambisiøs og visjonær kunnskapsminister, som sikret fremtiden for landet vårt. Løsningen er: lær kidsa koding.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder