Foto: TEGNING: ROAR HAGEN ,

Kommentar

Den virkelige flyktningkrisen

Nøden i de såkalte nærområdene har vært der lenge. Vi har bare ikke villet se det før nøden kom til oss.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Først når Europa opplever krisen på kloss hold blir vi opptatt av det som skjer langt unna. Først når flyktninger står ved vår dør blir det viktig å hjelpe i krigens nærområder.

Den virkelige flyktningkrisen utspiller seg i Libanon, Jordan, Tyrkia, Irak og Syria. Europas krise er en systemsvikt. Land og institusjoner evner ikke å håndtere en strøm av flyktninger og migranter.

Kaos

På det meste kom det daglig fire tusen flyktninger over grensen fra Syria til Jordan. De internasjonale hjelpeorganisasjonene klarte å registrere alle, gi dem mat og klær og et tak over hodet.

Når en del av flyktningene reiser videre til Europa oppstår kaoset. Schengens yttergrenser faller, registrerings- og mottaksapparat bryter sammen og mennesker dør på flukt. Europa har noe å lære av dem som vet å håndtere humanitære kriser.

Når en flyktningkrise oppstår er hjelpeorganisasjonenes respons rask og effektiv. De har ekspertise og kunnskap, men de trenger selvsagt penger for å løse oppgavene. Internasjonale hjelpeorganisasjoner, i samarbeid med FN, har i fire år vært en livbøye for nær to millioner flyktninger i Tyrkia, 1,3 millioner i Libanon og en million i Jordan.

Da jeg besøkte flyktningleiren Zaatari i Jordan tidligere i vår så jeg hvordan Flyktninghjelpen har hjulpet flere hundre tusen syrere med det mest grunnleggende, samtidig som de bistår tusener utenfor leirene med husrom, medisinsk hjelp og skoleplass.

Pengemangel

Problemet har alltid vært manglende finansiering. Selv om Norge i fjor var blant de største giverlandene var vårt bidrag til syriske krigsofre og flyktninger kun 40 kroner til hver.

For å kunne forsyne millioner av flyktninger med matrasjoner ba FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP) i fjor giverlandene om 67 milliarder kroner. De fikk 45 milliarder. Behovet er like stort i år, men organisasjonen regner med å få inn mindre enn i 2014.

Mangel på finansiering gjør at hjelpeprogrammer stanses eller reduseres. Situasjonen i nabolandene har lenge vært prekær og nå øker desperasjonen.

Alle flyktninger jeg tidligere møtte i Jordan oppga at de ville reise hjem til Syria, så snart situasjonen tillat det. Ingen nevnte da Europa. Det har åpenbart endret seg.

De første som flyktet trodde det ville bli mulig å reise hjem etter noen uker eller måneder. Fire år etter er de fortsatt i eksil, to av tre lever under den jordanske fattigdomsgrensen på 25 kroner dagen og for mange går det fra vondt til verre. Her ligger noe av årsaken til oppbruddet fra Midtøsten og flukten til Europa. Det som tidligere var utenkelig, oppfattes nå av mange som eneste utvei.

Det har fått Europa til å våkne. Regjeringssjefene i EU-landene vedtok forrige uke å bidra med en milliard euro, 9,4 milliarder kroner, til FNs humanitære innsats i Syrias nærområder. Norge har allerede trappet opp bistanden til 1,25 milliarder kroner. Hjelp i nærområdene er blitt et politisk mantra.

60 millioner

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) beregner at Europa vil motta inntil en million asylsøkere i år. De kommer fra mange land og regioner. Noen flykter fra krig og konflikter, andre fra fattigdom og håpløshet. Langt fra alle er krigsflyktninger og det antas at færre enn halvparten vil få innvilget sine asylsøknader. Selv om Tyskland alene forbereder seg på å ta imot 800 000 asylsøkere kommer mer enn en tredjedel fra Albania, Kosovo og Serbia. Ytterst få fra disse landene får innvilget asyl.

Det bor 508 millioner mennesker i EU og totalt 740 millioner i Europa. Det er kostbart og krevende for Europa å integrere flere hundre tusen flyktninger. Men det er overkommelig, med tanke på de ressurser Europa rår over. Andre, langt svakere land må påta seg mye større byrder

I de verste årene av krigen i Irak tok Syria imot 1,2 millioner flyktninger fra nabolandet. Nå har økonomisk svake Jordan og Libanon åpnet døren for millioner syrere. Det er nesten 60 millioner mennesker på flukt i verden, mer enn på noe annet tidspunkt. Mange av dem er internflyktninger i sitt eget land, og 86 prosent befinner seg i utviklingsland. Det er her den virkelige flyktningkrisen utspiller seg. Og det er her, i de mange nærområder, at FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner gir livsnødvendig hjelp til millioner i nød.

De må ustanselig trygle og be om penger. Det er overskudd på nød og underskudd på midler.

LES OGSÅ: Dette flykter de fra

Les også

  1. Her sover asylsøkerne utenfor politiets kontorer

    Natt til mandag lå det flere titall asylsøkere og sov utenfor lokalene til Politiets utlendingsenhet på Tøyen i Oslo.
  2. 2400 flyktningplasser i kommunene er fortsatt ledige

    2400 plasser til flyktninger rundt omkring i kommune-Norge er fremdeles ikke fylt opp.
  3. #VIHJELPER: Slik engasjerer vi oss for flyktningene

    Engasjementet for flyktningene har vist seg i…
  4. Derfor skaper Øst-Europa EU-splittelse

    Liten vilje til underkastelse, dårlig behandling av egne minoriteter, skepsis til Vestens kriger i Midtøsten, og…
  5. Familien Hannan håper å få komme til Norge: - Bekymret for et nei

    ANKARA/ISTANBUL (VG) Sherin (4) var bare noen uker gammel da hun flyktet fra Syria på morens bryst.
  6. Regjeringens oppsummering etter EU-toppmøtet: – Flere flyktninger må returneres raskere

    Regjeringen vil følge EUs eksempel og returnere flyktninger uten asylgrunnlag enda raskere.
  7. EU-president: – Vi må rette opp vår «åpen dør»-politikk

    Splittelsen i EU er ikke over, til tross for nattens enighet. Den kraftigste flyktningstrømmen har fortsatt ikke…
  8. Syrias nærområder får milliardbeløp i EU-støtte

    EU-landene lover 1 milliard euro mer til syriske flyktninger etter et toppmøte ble avsluttet natt til torsdag med «bedre…
  9. Tvunget til å handle

    I en krise må det handles hurtig. EUs respons på flyktningkrisen har vært forsinket, halvhjertet og hemmet av intern…

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder