Foto: Roar Hagen

Kommentar

Får vi regjeringen Solberg 3.0 til jul?

Vil Erna Solberg benytte høsten til å fornye regjeringen? Det er ikke sikkert at det kommer altfor mange nye sjanser.

Tone Sofie Aglen
Kommentator

Nå har Erna Solbergs mannskap sittet i seks år. Sett bort fra Venstre og KrFs inntreden i regjeringen, har det vært mye stabilitet. Det store unntaket er selvsagt at Frp har skiftet justisministre oftere enn folk skifter tannbørste. Dessuten har de kvittet seg med alle trønderne. Det siste får vi tro er tilfeldig.

les også

Ap faller kraftig i ny VG-måling – rekordhøyt for Rødt

Selv om mye selvsagt kan snu, er det i skrivende stund ikke overvettes gode utsikter for at regjeringen blir gjenvalgt i 2021. På VGs helt ferske partimåling får regjeringspartiene kun 62 mandater på Stortinget. Usikkerhetsmomentet er selvsagt sperregrensen. På denne målingen er både KrF og Venstre målt under, nær sagt som vanlig. Klarer begge partiene å komme over firetallet, er selvsagt situasjonen mer åpen. Undere har skjedd før, men sannsynlig virker det ikke akkurat nå.

Med det bakteppet er det rart om ikke tre av de fire partiene vil benytte muligheten til å fornye mannskapet og bygge nye profiler. KrFs ferske statsråder har mer enn nok med å prøve å bli profiler. Erna Solberg har vist at hun har stor tillit til sine statsråder. Både Monica Mæland, Jan Tore Sanner, Bent Høie, Torbjørn Røe Isaksen og Ine Eriksen Søreide har vært med siden starten. Det er nok heller ingen grunn til å skifte dem ut fordi de har gjort en dårlig jobb. Alle er solide, og til å stole på. Det kan likevel være andre grunner til å gjøre et skifte. Det handler både om fornyelse, og å bygge erfaring i partiet. Det kan bli lenge til neste gang partiene får sjansen til å sitte i regjering. Derfor handler det også om å gi neste generasjon en mulighet til å bygge seg opp. Det snakkes om at Solberg kan gå i samme fellen som Stoltenberg i sin tid gjorde, da han tviholdt på sitt gamle mannskap. I dag lider Arbeiderpartiet under mangelen på åpenbare statsrådsemner.

Flere av Høyres statsråder er uansett på vei ut av politikken. Bent Høie har sagt nei til gjenvalg på Stortinget og skal bli fylkesmann i Rogaland. Hverken Torbjørn Røe Isaksen eller Monica Mæland har plass på Stortinget når deres dager i regjering er talte.

les også

Frp-Siv i strid med Ap-Jonas om Oljefondet som politisk verktøy: – Farlig og uansvarlig

Foto: Helge Mikalsen, VG

At det er mange dyktige politikere som en dag kan ta over i Høyre, er gjentatt så ofte at det nesten er blitt en klisjé. Den som nevnes hyppigst, er Henrik Asheim, som hverken har kjønn eller geografi på sin side. Det blir spøkefullt sagt av kolleger at Høyre kaster bort talentet hans som leder av finanskomiteen. Men partiet har også en lang rekke kandidater på Stortinget som det ikke hadde vært unaturlig å teste ut. Tina Bru, Peter Frølich, Stefan Heggelund, Heidi Nordby Lunde og Sveinung Stensland er alle mye brukte debattanter. Også blant de enda yngre, er det mange som markerer seg. Som Mathilde Tybring- Gjedde, Mari Holm Lønset og Vetle Wang Soleim, men da snakker vi nok neste generasjon igjen.

les også

First House-rådgiver blir rådgiver for Hadia Tajik

Når Siv Jensen har skiftet statsråder, har hun i alle fall prøvd å gjøre trygge valg. Både Harald Tom Nesvik og Åse Michaelsen hadde mange år bak seg på Stortinget og var klar for et annet liv da de ble hentet tilbake. Tor Mikkel Wara var en politisk legende da han gjorde sitt comeback. Og det vil han vel fortsatt være.

Også Frp har mange dyktige representanter på Stortinget som partiet kunne gitt tyngre oppgaver. Jon Helgheim har klart å markere partiet i innvandringsspørsmål etter Sylvi Listhaug. Sivert Bjørnstad, Erlend Wiborg, Roy Steffensen, Åshild Bruun-Gundersen er aktuelle navn. Nå er tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen på vei tilbake etter et år i utlendighet, og har meldt seg til tjeneste både som statsråd, partileder og statsminister. Beskjeden får en være som har grunn til det, som vi sier i Trøndelag. Siv Jensens utfordring er å balansere ut fløyene i partiet. Det er nok lettere å peke på statsrådsemner blant de liberale i partiet, enn på den andre siden.

les også

Ketil Solvik-Olsen vil tilbake i toppolitikken: – Vi kan ikke krangle med Venstre om detaljer

I Venstre har det vært en løpende diskusjon om fornyelse siden partiets tre statsråder sto med hendene fulle av blomster på Slottsplassen. Både Iselin Nybø og Ola Elvestuen blir kritisert for å være for anonyme. Trine Skei Grande er i alle fall ikke anonym, uten at det fritar henne for kritikk. Selv om noen av innvendingene er reelle, bunner noe i skuffelse over at de selv eller deres foretrukne kandidater ikke fikk plass ved Kongens bord. Til Venstres valgkomité er det spilt inn flere navn til ny partiledelse enn partiet har folkevalgte. Listen over folk som anses eller anser seg som aktuelle i regjeringsapparatet, er neppe mye kortere.

Mange mener det er Sveinung Rotevatn og/eller Abid Rajas tur til å bli statsråder. Andre navn som nevnes er Guri Melby og Alfred Bjørlo. I en normalsituasjon ville det ikke vært unaturlig med en ommøblering i Venstre nå. Utfordringen er at det kan ses som en foregripelse av lederdiskusjonen som ikke er ventet å komme før i mars. Samtidig er det en betydelig misnøye i Distrikts-Venstre med at folk med adresse i Oslo er overrepresentert i regjeringsapparatet.

Om statsministeren foretrekker stø kurs fremfor nye koster skyldes det i alle fall ikke mangel på gode navn. For partiene er mange flinke folk et luksusproblem, men kan bli et reelt problem på sikt dersom man ikke klarer å slippe dem til.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder