STILLER SPØRSMÅL: – Vi har jo allerede fantastiske velferdsgoder i Norge. De er bedre enn i veldig mange land. Men om man sammenligner seg med de som er dårligere så blir man heller ikke bedre, skriver Mira Kahn. Foto: GuroSkjelderup

Debatt

Kan noen fikse tidsklemma?

«Vi må forte oss» rope-hvisker jeg desperat mens jeg prøver å smile for å ikke avsløre at det ryker ut av ørene mine samtidig pulsen stiger i rakettfart. Tror jeg må slutte å jobbe for å overleve det her, tenker jeg, mens jeg haler ungen ut døra. Nei vent, jeg trenger jo ikke stresse mer. Staten har innført den nye småbarnsordningen - jeg jobber bare 80 % til 100 % lønn.

MIRA KAHN, står bak podkasten «Mamma Jobber»

Å jobbe fulltid samtidig som man er en god mamma oppleves for svært mange nesten umulig slik samfunnet har lagt opp til at hverdagen skal være. I hvert fall om du skal ha helsa i behold. I et studie gjort av InFact i 2019 kom det frem at aldersgruppen 30-44 år, som er den aldersgruppen som har små barn, er mest stressede. Av disse opplever cirka halvparten stress daglig. Og langvarig stress blir man syk av.

En stor årsak til stress er det evige tidsmaratonet småbarnsforeldre til enhver tid er en ufrivillig del av. Mister du balansen og vakler i ett sekund; da raser alt. Så når toåringen plutselig har lært seg å ta på de gule støvlene selv - og naturligvis da gjerne vil gjøre dette selv tirsdag morgen ti på åtte - da er du sjanseløs. Nekter du henne det klikker hun, og det vil ta ytterligere ti minutter å roe henne. Lar du henne ta de på selv - som også tar minst ti minutter - ja, da kommer du for sent til møtet- igjen. «Vi må forte oss» ropehvisker jeg desperat mens jeg prøver å smile for å ikke avsløre at det ryker ut av ørene mine mens pulsen stiger i rakettfart. Det er ikke første gang dette skjer denne uken eller måneden.

For som Rima Iraki, nyhetsanker i NRK Dagsrevyen sa i intervjuet jeg gjorde i podkasten: «jeg føler at uansett hvor mye jeg planlegger, og selv om jeg legger inn ekstra tid, så blir det kaos». For neste dag er det en ytterjakke som er sporløst forsvunnet eller en som ut av det blå klikker fordi han har fått på seg feil sokk. Pulsen stiger i takt med klokken i gangen som tikker, svetten pipler og hjertet dunker i rekordfart. En herlig måte å starte dagen på, igjen.

Resultatet av denne type stressmorgener, for å ikke å snakke om stressettermiddager, blir at altfor mange mødre får stressrelaterte plager, trapper ned i jobben eller i verste fall slutter fordi livet ikke går opp.

I 2018 utførte Norstat en undersøkelse på vegne av NRK om kvinners daglige liv. I denne undersøkelsen svarte 57 % av de som ønsket å gå ned i redusert stilling, at de ønsket å jobbe redusert fordi det er krevende å kombinere jobb og familie.

Det finnes løsninger. For det er en ting som går igjen blant de jobbende mammaene jeg snakker med i «Mamma Jobber»-podkasten som føler de får hverdagen til å fungere. De har forståelsesfulle sjefer og fleksibilitet. Dette er ytterst jobb- og personavhengig, og derfor veldig sårbart. Og heller ikke alle forunt. Jeg har derfor følgende forslag: kan vi innføre en lovpålagt fleksibilitet for småbarnsforeldre med barn i en viss alder? 

les også

#Stressa2019: – Jeg har skulket jobben. Og det må vi snakke litt om.

Vi har jo allerede fantastiske velferdsgoder i Norge. De er bedre enn i veldig mange land. Men om man sammenligner seg med de som er dårligere så blir man heller ikke bedre. Vi kan jo i prinsippet gå i front når vi bor i et av verdens rikeste land? Vi kunne for eksempel sagt at alle med små barn jobbet 80 % til 100 % lønn?

Eller legge til i arbeidsmiljøloven at alle med små barn mellom 0-6 år har 40 dager med «få på støvlene selv fleks-morgener» i året der man kan kommer litt senere uten å stresse? I det store bildet tror jeg ikke denne type ordninger ville kostet mer enn det det koster staten at alt for mange går på veggen og at nesten 50 % skiller seg.

For å ikke snakke om sykemeldinger og langtidsfravær som følge av psykosomatiske stressplager. Sannsynligvis ville vi også fått flere kvinner som orket å melde seg på i konkurransen om lederstillingene. Ja, flere hadde antageligvis valgt å få flere barn også.

«Det er ikke oljen som er den viktigste ressursen i norsk økonomi, det er at både kvinner og menn jobber», sa Jens Stoltenberg i en tale på Harvard i 2013. Så la oss fortsette å få flere kvinner til å jobbe fulltid, til å klare å holde koken ut arbeidslivet og til å velge å få flere barn uten at det ender i sykdom, angst, kronisk surhet og samlivsbrudd.

Her kan du lese flere kronikker i Stressa2019-debatten.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder