Kommentar

Derfor er ikke dette mars

Av Astrid Meland

TOMME GATER: Coronapandemien satte sitt dystre preg på Norge i vinter. Her Prinsens gate i Oslo 26. mars, den til nå verste uken i pandemien. Foto: Heiko Junge

Det store spørsmålet er: Kommer vi til å klare å holde Norge åpent?

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 42 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

«Stay the f*** home» er det siste budskapet til statsminister Erna Solberg, for å si det på influenskersk.

Solberg kom med nye reiseråd onsdag. Eller «råd». Det hun mener er at vi ikke skal reise noe sted.

Du kan altså regne med lite sympati om du drar til Sverige på harryhandel og tar med fläskfilet, nötfärs og corona hjem.

Solberg har ikke forbudt slike reiser. Du kan dra over grensen i Nord-Sverige, og du kan velge karantene.

Men det er bare et hakk til, så forbyr hun det.

Og det burde de kanskje gjort.

les også

Erna Solbergs ektemann: «Vi har ikke hatt så mye tid sammen siden 90-tallet»

Pluss content

De nye coronatallene skremmer. Oppgangen begynte i slutten av juli, da vi fikk hundre smittede per uke. Uken etterpå var det blitt dobbelt så mange. Og i forrige uke var tallet ikke langt fra doblet igjen.

357 fikk påvist smitten i sist uke. Og i realiteten er enda flere smittet. Folkehelseinstituttet regner med at mellom 25 og 50 prosent blir oppdaget.

Enten merker ikke folk symptomene, eller så lider de av den mye omtalte corona-skammen som helseminister Bent Høie bytter på å ta i bruk og advare mot.

les også

Solberg etter smitteøkningen: Setter store lettelser på vent

Det er lett å bli nedstemt. Høstferien blir på Lillestrøm i år, og julebordet på chat.

Man det er for tidlig å gå i bomberommet nå. Situasjonen er langt fra så ille som i mars.

I vinter ble folk lagt inn med blodpropp og hjerteinfarkt, nyresvikt, hårtap og utslett, uten at legene ante at det var corona. De tidlige pasientene fikk mye rar behandling. Legene måtte bare prøve noe. Mange endte opp med å bli verre.

Overlevelsen på intensiven var elendig, også i rike land.

les også

Norsk kjærestepar sitter coronafast i Polen: – Det er ingen hjelp å få

Nå har vi erfaring. Legene vet at det lønner seg å utsette bruken av respirator. De kjenner til sykdommens faser, og vet tilbakefall er vanlig også for dem som har frisknet til. De er klar over at sykdommen får blodet til å tykne, og gir blodfortynnende medisin. De vet at pasientene kan være forvirret og hallusinere. De har erfart at til og med pasienter som ikke føler seg tungpustet, kan ha behov for oksygenhjelp.

Vi har også fått medisiner, både et antiviralt middel og et steroid, som kan hjelpe om det brukes til rett tid. Legene kan også gi blodoverføring fra pasienter som har utviklet antistoffer. Og nå vet vi at pasienter kan ha virus i kroppen i uker og måneder, uten at det betyr at de har blitt syke igjen.

les også

Värmland, deler av Danmark og flere europeiske land blir røde

Særlig har legene i hardt rammede byer som New York og Stockholm opparbeidet seg verdifull erfaring. Bare det å snu på pasienter i respirator, viser seg å ha god effekt.

De første vaksinene er også under utprøving. Selskapene som er kommet lengst, er i det som kalles fase tre. Her får store grupper mennesker en sprøyte, og målet er å oppdage sjeldne bivirkninger og se om de vaksinerte får god beskyttelse ved smitte.

Det er nok denne fasen Russland også er i, selv om Vladimir Putin denne uken annonserte at han har vaksinen klar. At han kaller den Sputnik, etter den berømte satellitten, sier noe om hvilket propagandautspill dette er.

les også

Høie med streng advarsel til unge: – Det handler om liv og død

Uansett skjer vaksineutviklingen rekordraskt. Også den russiske vaksinen kan godt vise seg å være effektiv, men den blir neppe allment tilgjengelig før neste år.

Men det ikke så lenge til neste år lenger. Vi har hatt corona i åtte måneder. Det er gått fem siden Norge ble stengt ned 12. mars. Det var også den dagen Norge fikk sitt første registrerte covid-dødsfall.

Verken dødsfallene eller innleggelsene har økt nevneverdig etter oppblomstringen i smitte nå i høst. Det har å gjøre med at unge er den store gruppen smittede nå.

Og de havner svært sjelden på sykehus. Faren for alvorlig sykdom er liten. Det er altså ikke isolert sett spesielt alvorlig at unge får viruset. Faren er at de smitter frisøren, bussjåføren eller bestemor.

Heldigvis ser vi ikke mye ny smitte blant de eldre, i alle fall ikke ennå.

les også

Coronasmittet student deltok på fadderfest i Bergen – 35 i karantene

I et nytt notat fra Folkehelsa om å bremse gjenåpningen som VG har fått tilgang til, anslår FHI at 2000–3000 smittede kom hjem fra reise i Europa etter vinterferien.

– Den gang ble det påvist rundt tusen smittede per uke, skriver FHI.

Ser man på VGs oversikt for hele mars, var det enda litt verre. Uke 13 var verst, med over 1700 smittede. Uken før og ukene etter lå opp mot 1400.

Det er uansett mange flere enn nå.

Antagelig var også mørketallene mye høyere da. Den gang var testkapasiteten lav og reglene for hvem som kunne få test, var strenge. I begynnelse av pandemien fikk for eksempel ikke nordmenn som kom fra Østerrike teste seg.

I denne situasjonen testet likevel 300 positivt per dag. To uker etter at landet var nedstengt toppet det seg, og tilfellene begynte å gå ned.

Det er ingen overraskelse at tiltakene virket. Når folk som er smittet ikke møter andre, stopper spredningen.

Det betyr at vi vet hva vi skal gjøre nå. Vi klarer å få kontroll på viruset på nytt. Spørsmålet er hvor mye vi skal skru til og når.

For det vi lærte i vinter, var at sosial avstand er det beste tiltaket mot viruset.

Men i vinter fikk vi ikke dra på hytta en gang. Nå kan vi dra til Slovakia.

Mer om

  1. Astrid Meland
  2. Coronaviruset
  3. Reiseråd
  4. Folkehelseinstituttet
  5. Bent Høie
  6. Erna Solberg
  7. Vladimir Putin

Flere artikler

  1. Det var den våren alle snudde

  2. Det virker ikke som corona er like farlig lenger

  3. Selvsagt vil unge feste

  4. Det var med landbruket problemene startet

  5. De som trodde de kunne utrydde corona

Fra andre aviser

  1. Statsbudsjettet: Seks milliarder til coronakamp

    Aftenposten
  2. Antallet innlagte koronapasienter øker igjen

    Aftenposten
  3. Her er sju gode korona-nyheter

    Fædrelandsvennen
  4. Her er syv gode korona-nyheter

    Bergens Tidende
  5. Rekordhøyt antall nye smittede i verden - største økningen så langt

    Aftenposten
  6. Har du mistet oversikten? Slik er verden etter seks måneder med koronavirus.

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no