Kommentar

Et utstillingsvindu for symbolpolitikk

Av Tone Sofie Aglen

Kommentator

Foto: Roar Hagen

Når politikerne i sak etter sak skryter av å være en «stolt moralist», er det grunn til å være litt på vakt.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Tenk å bo i en by der vi kan forby alt vi ikke liker! Det er en tanke som stadig flere politikere virker å være besnæret av.

I det pågående kappløpet om å ta mest mulig avstand fra rasisme, har Trondheim gått så langt foran at de har gått seg helt bort. Det vakte oppsikt alle andre steder enn i trønderhovedstaden at det politiske flertallet vil forby rasistiske ytringer. Forslagsstillerne fra Ap, SV, Sp, MDG og Rødt ønsker forbud mot demonstrasjoner med «rasistisk budskap» på kommunal grunn.

I NRKs debattprogram Dagsnytt 18 kunne Trondheims varaordfører, Mona Berger (SV), til nød strekke seg til at slike demonstrasjoner ble forvist ut av sentrum, til bydelen Ila. For øvrig det stedet hvor man i tidligere tider torturerte, henrettet og brant hekser, forbrytere og andre avvikere ifølge datidens lov og moral.

Men etter at politikerne ble gjort kjent med at et slikt forbud er i strid med grunnloven, valgte de slett ikke å legge bort forslaget. Nå ber de Stortinget om å endre loven.

les også

Smittevern, frykt eller bare litt bekvemt?

At dette er gjort i beste hensikt, er det ingen som betviler. Rasisme er et samfunnsproblem som vi er langt unna å løse. At politikerne er på jakt etter nye verktøy, er forståelig, selv om de strengt tatt besitter langt mer effektive redskap allerede. For eksempel hvordan de setter skolene i stand til å utjevne forskjeller. Men det er et hardt arbeid, og langt mer krevende enn å strø om seg med lovforbud.

Det er likevel oppsiktsvekkende av andre grunner at flertallet i Norges tredje største by vedtar et så dypt problematisk forslag.

Ytringsfrihet og forsamlingsfrihet er en grunnleggende rettighet i et demokrati. Å nekte folk å ytre seg og demonstrere før ytringen har funnet sted, er forhåndssensur. I dag kan vi straffeforfølge hatefulle ytringer. Men da må de faktisk ha forekommet. Vi kan ikke tillate oss å nekte noen å snakke fordi vi mistenker eller tror at de kommer til å si noe vi ikke kan akseptere. Hvem skal sette seg til doms der? Rådmannen? Ordføreren? Eller en «ansiktsløs byråkrat»?

Historien har så ettertrykkelig vist oss hvordan regimer har brukt innskrenkning i ytringsfrihet mot det man ikke liker. Resultatet har blitt alt annet enn gode og tolerante samfunn.

les også

Slaget om Stiklestad

En skulle tro at ytringsfrihet var en ryggmargsrefleks hos norske politikere. I stedet må de stadig minnes om at dette ikke er noe som er funnet opp for å beskytte de ukompliserte og harmløse ytringene.

Leder for den venstreorienterte tankesmien Manifest, Magnus Marsdal, formulerte godt hvorfor et slikt forslag vil virke mot sin hensikt. «Det gjør de organiserte rasistene til martyrer i kampen for ytringsfrihet (en sak med stor oppslutning) i stedet for ondsinnede og kjipe rasister (en gruppe med lav oppslutning)

Det er ikke den eneste saken den siste uken hvor det politiske flertallet har brukt kraftig lut for å gjøre byen litt mer moralsk ren og pen. Trondheim eneste strippebar har i 20 år vært en torn i øyet på deler av det politiske miljøet. SV har lenge kjempet for forbud, men det er fortsatt en lovlig næring.

Nå går de en omvei og tar like godt fra dem skjenkebevillingen. Selv om det er usaklig forskjellsbehandling, hverken politiet eller kommunen har noe å utsette på driften, og selv Fellesforbundet støtter dem. Men pils og pupper hører ikke sammen, har politikerne bestemt. – Slike vil jeg rett og slett ikke ha i byen min, sa SVs representant fra bystyrets talerstol.

Nå er det ikke så mange som klarer å mobilisere mye engasjement for en såpass utdatert virksomhet, men kjernespørsmålet burde engasjere langt flere: Hva kan politikerne finne på å forby neste gang fordi de ikke liker det?

les også

Hvorfor sliter Arbeiderpartiet nå?

Fra å være kjent som et rødgrønt fyrtårn med tette bånd til fagbevegelsen, stor motstand mot private aktører og venstrevridd økonomisk politikk, er Trondheim i ferd med å ligne mer på et utstillingsvindu for identitetspolitikk og symbolsaker.

Det er en utvikling som de ikke er alene om. I flere storbyer er denne type debatter stadig mer dominerende. De har en sterk polariserende kraft, som deler flere av de politiske partiene. Samtidig ser vi også tydelige skiller mellom by og land, mellom ulike aldersgrupper og ikke minst hva slags utdannelse og yrkesbakgrunn man har. Når vi i tillegg ser den voldsomme responsen disse debattene får i sosiale medier, er det kanskje ikke så rart at politikerne finner det mer givende enn å snakke om den mer trauste politikken.

Det er for øvrig verdt å merke seg at Trondheim har bestemt at det skal bli flere kvinnelige statuer. Så får vi bare krysse fingrene for at de er moralsk skikket til å forbli stående på sokkel når våre etterkommere om hundre år skal få dømme oss.

Les også

  1. Ernas gjøkunge

    Dersom det ikke en gang kan velges stortingsrepresentanter fra de nye regionene, er farsen komplett.

Mer om

  1. Fellesforbundet
  2. Trondheim

Flere artikler

  1. Rødt tar avstand fra vold

  2. Farlig syn på vold

  3. George Floyd-protester inntok Malmö sentrum

  4. Fordommer satt i system

  5. Fortellinger som gjør inntrykk

Fra andre aviser

  1. En bølge av fortellinger om rasisme preger Norge. Hva vil det føre til?

    Aftenposten
  2. Erna Solberg om koronaforskriften: – Vi hadde nok ikke trodd at 15.000 stykker skulle samles i en demonstrasjon

    Aftenposten
  3. Hvem lefler med nazismen?

    Fædrelandsvennen
  4. Debatt: – Dette har ingen plass i vårt demokrati

    Bergens Tidende
  5. – Bekymringen for å «tråkke feil» brukes som en unnskyldning for å ikke å jobbe med egne fordommer, mener Sarah Zahid.

    Bergens Tidende
  6. Olsen tok opp valgkampen i første møte

    Fædrelandsvennen

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder