KRITISK: Biolog Karoline Måseide Thomassen.

Debatt

Når fiskens velferd ikke engang er nevneverdig

At fisken kan føle og oppleve smerte er det liten tvil om. At de blir påvirket av miljøet de lever i og kan oppleve stress er det også aksept for.

KAROLINE MÅSEIDE THOMASSEN, Biolog, NOAH – for dyrs rettigheter

Dette er tross alt individer med de samme smerte-prosesserende reseptorene som høyere vertebrater. Allikevel kunne man fredag 5. april lese en hel artikkel i VG som tok for seg om man burde velge oppdrettslaks eller villaks, der flere fagpersoner ble intervjuet, uten å lese et eneste ord om fiskens velferd.

Under oppdrettslaksens lakselusbehandling blir den spylt og børstet, og kan dermed bli skadet eller dø under prosessen Mattilsynet kan rapportere om en gjennomsnittlig dødelighet på hele 20 %. En behandlingsmetode mot lakselus går ut på å føre dem inn i et smertefullt varmebad, med en temperatur som kan være helt oppe i 35 grader. Laksen kan som følge av dette begynne å blø fra både hjerne, gane og øyne.

Panikken kan få fisken til å starte å slå sitt eget hode i veggene. Det er ingen hemmelighet at det er store velferdsproblemer for fiskene i oppdrettsnæringen. En annen metode for å fjerne lakselus går ut på å spyle laksen ren. Noen bruker turbulent vannstrøm mens andre bruker børster. Disse metodene kan føre til både skjelltap og hudblødninger. Før dette pumpes laksen inn i avlusningssystemene, noe som er svært stressende og kan føre til flere skader.

les også

Her må finnmarkinger betale mer for å fiske laks

les også

Lakseoppdretter Fredd: - Tar livet av småbedriftene med lakseskatt

Det er både uheldig og alvorlig at journalisten ikke har tatt stilling til dette i sin artikkel. Det er også alvorlig at forbrukeren ikke får fakta på bordet før man blir fortalt at man kan spise oppdrettsfisk uten bekymring. Dette er en industri med store velferds- og sykdomsproblemer, og Veterinærinstituttet sier at «det er grunn til å tro at fiskens tålegrense blir overskredet i mange anlegg i dag.» 
I 2018 var det 53 millioner laks og over 3 millioner regnbueørret som døde i merdene før slakt.

Allikevel blir ikke velferden til fisken nevnt én eneste gang i artikkelen. Vi ville aldri ha akseptert en så høy dødelighet i annet dyrehold, men når det kommer til oppdrettsnæringen så virker det som at dyrevelferdsloven blir satt til side. Det er svært viktig at det rettes større fokus på dyrevelferd mot en industri som har så mye skade, sykdom og dødelighet. Dyrevelferdsloven skal beskytte fisk mot lidelser påført av mennesker. Oppdrettsfisken skal ha det samme vernet som andre produksjonsdyr, og skal håndteres og ha et miljø som sikrer en god dyrevelferd gjennom hele dens livssyklus. I hele fiskens livssyklus er fiskevelferden en utfordring.

les også

Advarer mot miljøgift i laks

I fiskeoppdrettsanleggene lever fiskene et liv fjernt fra sine instinkter og behov. Tusenvis av individer presses sammen i en oppdrettsnot, noe som er stressende, og de har ingen mulighet ti å unngå konfrontasjoner med hverandre. En laks i det fri er aktiv og vil i merden ikke få utløp for sitt aktivitetsbehov. Fysiske defekter som pukkelrygg, krokrykk og kjeveabnormaliteter er noe av det en oppdrettslaks kan utsettes for. Fiskeri-industrien er heller ikke mer skånsom, når fiskene klemmes i hjel i nettene og deres verdi som et individ som kan oppleve frykt og smerte blir snudd ryggen til.
Journalisten skriver at mange forbrukere gjerne er skeptiske til oppdrettslaks fordi man ikke har nok kunnskap om selve næringen – og denne artikkelen bidrar i aller minste grad til noe kunnskapsløft. Faktum er at oppdrettsnæringen er en næring med store velferdsproblemer, og det er kritikkverdig at journalisten ikke retter et kritisk blikk over dette.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder