Foto: Roar Hagen

Kommentar

Den norske modellen

Snart åtte år etter terrorangrepene 22. juli er gjerningsmannen i ferd med å se noen av de resultatene han forestilte seg under planleggingen.

I februar arresterte FBI en 49 år gamle kystvaktoffiser fra Maryland og siktet ham for planlegging av terrorangrep. Offiseren hadde samlet seg et digert våpenarsenal, mengder med ammunisjon og utarbeidet en liste over prominente journalister og politikere fra det demokratiske partiet som han planla å drepe. Målet var å berede grunnen for et «hvitt fedreland».

Han var en uttalt beundrer av Anders Behring Breivik og så ut til å ha brukt manifestet til den norske terroristen som en inspirasjonskilde og bruksanvisning for angrepene han planla.

les også

Manifest: Skal ha blitt inspirert av Breivik

Planene ble altså kvalt i fødselen. Men en måned senere drepte en australier 50 mennesker og såret like mange under angrep på to moskeer i Christchurch på New Zealand. I forkant hadde han utarbeidet og spredd et eget manifest, hvor han viste til den norske massemorderens manifest som inspirasjonskilde.

Og på påskeaften åpnet en 19 år gammel mann fra ild i en synagoge i San Diego, California, drepte en person og såret fire. Han blir også satt i forbindelse med en moskebrann en måned tidligere. Også han hadde skrevet et slags «manifest» på internettforumet 8chan. Her viste han til drapsmannen fra Christchurch som sin inspirasjon.

Da Anders Behring Breivik sto for retten i 2011 ble det brukt mye energi på å dokumentere hvor forstyrret og psykisk ustabilt hele manifestet hans var. Spesielt ble ideene hans om tempelriddere og martyrdom vektlagt som vrangforestillinger.

Terroristen selv hadde på det tidspunktet innsett at alt snakket i manifestet om hemmelige brorskap, gravmonumenter og medaljer for tempelriddere, hørtes langt mer stusslig ut i friluft enn foran pc-en på gutterommet.

Men forklaringen hans fulgte en egen logikk: Han hadde lært ved å studere jihadistiske terrorister, at dersom man er villige til å ofre livet sitt fordi man tror på en form for evig liv, så ble man en mer effektiv soldat.

– Dersom man glorifiserer en martyrdom, som går på å omfavne døden før man velger å aksjonere, blir man en ti ganger så potent aksjonist sammenlignet med en som frykter døden, forklarte han i retten.

Det var ingen som hørte på han. Ikke da. Drapene var for brutale, ideologien for skrudd. Det var mer komfortabelt å avskrive ham som en psykiatrisk naturkatastrofe, selv om retten fant ham tilregnelig.

les også

Det han kunne lært oss

Pluss content

Men åtte år senere begynner ideene å finne fotfeste. Den norske barnemorderen er i ferd med å aksepteres i en syk «helgenrekke» av høyreekstreme drapsmenn som hylles i ytterliggående fora på nett.

En økende trend i ekstremistisk propaganda går ut på å opphøye mordere, terrorister eller personer som er anklaget for forbrytelser som skal fremme overbevisning om hvitt overherredømme, ifølge organisasjonen Southern Poverty Law Center (SPLC), som overvåker hatgruppers aktivitet i USA:

Hvit Maktgrupper og enkeltpersoner deler memer som glorifiserer eksempelvis Timothy McVeigh, som sto bak bomben som drepte 168 mennesker og skadet nærmere 700 i Oklahoma City i 1996, eller Dylann Roof som drepte ni svarte kirkegjengere i Charleston i 2015.

Og Anders Behring Breivik.

«Meme-skaperne skriver vanligvis noe som «St. Breivik» i tekstdelen av memet for å formidle ærbødighet for massemorderen», står det i artikkelen til SPLC.

Det vises til eksempler hvor bilder fra rettssaken av en tilsynelatende sorgtung massedrapsmann som et pervertert uttrykk for medfølelse med ofrene etter et jihadistisk terrorangrep. «St. Breivik, be for oss», står det i teksten.

Felles for mange av dem som hyller ham, og for drapsmennene som er blitt inspirert av ham, er at de ser ut til å være et resultat av de samme, selvradikaliserende mekanismene på nettet som fikk så fatale konsekvenser i Norge 22. juli.

Men mens det tok flere år før terrorangrepene her fant noe annet enn marginal anerkjennelse selv blant de mest ytterliggående høyreradikale rundt om i verden, beveger ting seg nå mye raskere.

«Informasjonen beveger seg nå så mye raskere, det er ikke en tilfeldighet at hvite nasjonalister gir uttrykk for den følelsen av tidsnød som du kan lese ut av (San Diego-terroristens) manifest», sier Zahed Amanullah, ved den Londonbaserte forskningsinstitusjonen Institutt for Strategisk Dialog til ThinkProgress.

«Opplevelsen av at man er i ferd med å slippe opp for tid kommer fra et hyperladet kommunikasjonslandskap. Når disse angriperne, deres støttespillere og de som blir inspirert av angrepet, forsterker sin tilstedeværelse på nett, er det grunn til reell bekymring».

Det er en bekymring vi har kjent på i åtte år i Norge. Verden kommer etter til en høy pris.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder