BASHIRS FALL: – Fredsprosessen for Sør-Sudan står i fare for å velte om ikke noen griper inn, skriver skribent og historiker Maren Sæbø. Foto: ASHRAF SHAZLY / AFP

Debatt

Sudans styrtede president Omar al-Bashir: Gudfar for krig og fred

Den avsatte diktatoren Omar al-Bashir er ettersøkt for å ha stått bak noen av verdens verste krigsforbrytelser, men det siste året har han også markert seg som en slags gudfar for en ny fredsavtale i Sør-Sudan. Hva skjer med den nå?

MAREN SÆBØ, skribent og Afrika-kjenner

Etter fire måneder fikk demonstranter over hele Sudan denne uka et av sine hovedkrav oppfylt, nemlig at president Omar Hassan al-Bashir måtte tre til side. Men Bashir har ikke bare styrt Sudan med jernhånd, han har også stadig hatt fingrene i nabolandet Sør-Sudans maktkamper og borgerkriger. Han regnes også som en av gudfedrene til en fredsavtale som ble skrevet under i fjor.

Avtalen er en ny versjon av en avtale forhandlet fram i 2015, med tydelig norsk støtte, og er ment å gjøre slutt på en borgerkrig som med noen mindre opphold har rast siden 2013. Krigen kan ha kostet 400.000 mennesker livet, og har drevet to millioner på flukt ut av landet. Det er antatt at mer enn halvparten av landets 13 millioner mennesker vil ha behov for nødhjelp i løpet av året.

les også

Broren ble drept, militæret kuppet makten: – Mitt verste mareritt

Sudan ble til to land i 2011 etter en folkeavstemning i det som nå er Sør-Sudan. Men de to landenes politikk har hele tiden vært forbundet. Sentrale politikere i Sør-Sudan har både militære og politiske bånd til nordover, i perioden mellom fredsavtalen i 2005 og uavhengigheten i 2011 var sørsudanske politiker en del av regjeringen i Khartoum.

Men båndene går også på kryss og tvers fra den tiden nord og sør var i krig. Den første lederen for Sudan Peoples Liberation Movement (SPLM), John Garang, hadde en visjon om et forent og demokratisk Sudan. Paradoksalt nok var det hans rivaler, som ønsket et selvstendig Sør-Sudan, som på 1990-tallet søkte støtte i Khartoum da opprørerne i sør sank ned i feider med hverandre. Blant disse var Riek Machar som senere skulle bli Sør-Sudans visepresident, før gammelt uvennskap og maktkamp brakte ham på kollisjonskurs med president Salva Kiir.

Disse to har siden 2013 vært hovedmotstanderne i borgerkrigen i Sør-Sudan. Og det er spesielt forholdet mellom disse to Omar Bashir har vært opptatt av å lege det siste året.

les også

Militærkupp i Sudan: Hæren har avsatt presidenten

Bashir hadde selvsagt klare egeninteresser i avtalen. Sudan har vært i økonomisk krise i flere år etter lange opphold i oljeproduksjonen i Sør-Sudan som følge av konflikter. Oljen fra Sør-Sudan går i rørledning gjennom Sudan, og leia for denne transporten utgjør en ikke ubetydelig del av Sudans statsfinanser. Når rivaliserende krigsherrer i Sør-Sudan har kjempet om oljefeltene har altså Khartoum kjent krigen på pengepungen.

For Bashir, en internasjonal paria siktet for folkemord, ga også rollen som fredsmegler i nabolandet et skinn av legitimitet på den internasjonale scenen. Sist, men ikke minst, så kjenner Bashir flere av de sørsudanske politikerne personlig etter å ha hatt dem i egen regjering. Denne personlige kontakten er nyttig når man skal tvinge ellers motvillige parter til å samarbeide.

De sørsudanske rivalene var på besøk i Vatikanet i Roma da Bashir på torsdag ble arrestert. Der har Paven forsøkt å få sementert forholdet mellom dem, og et lite kobbel andre fremstående sørsudanske politikere. Avtaleverket og tidsplanen de i fjor ble enige om, med Bashirs støtte, er ikke overholdt. Ifølge den skal Machar i neste måned returnere til Sør-Sudans hovedstad Juba for å gjenoppta visepresidentposten. Med en uavklart situasjon i Khartoum vil partene i Sør-Sudan, og særlig Riek Machar, sannsynligvis mangle den nødvendige tryggheten for å danne regjering etter planen.

les også

Aline (25) var to dager gammel da folkemordet startet – mistet 60 familiemedlemmer

Som befolkningen i Sudan, er befolkningen i Sør-Sudan nå avhengig av hva generalene i Khartoum foretar seg. For disse vil det selvsagt også være viktig at Sør-Sudan ikke glir tilbake i krig, de er like avhengig av inntektene fra oljen fra Sør-Sudan som sin tidligere sjef. Spørsmålet er om de kan dette spillet like godt som den avsatte sjefen.

Norge har som medlem av den såkalte troikaen sammen med Storbritannia og USA hatt en viktig rolle i tidligere fredsprosesser i Sudan og Sør-Sudan. Norske diplomater fulgte prosessen fram mot fredsavtalen i 2015 tett. Siden det nye krigsutbruddet i 2016, har troikaen steget litt til side, og overlatt hovedansvaret for prosessen til landene i regionen.

Norge har i dag en bisitterrolle, men ikke samme posisjon i forhandlingene som tidligere. Det siste året er det altså Sudans Omar al-Bashir, og Ugandas Yoweri Museveni som har påtatt seg hovedansvaret. Det ble advart mot dette, ettersom Sudan og Uganda også er de to landene med klarest egeninteresser inne i Sør-Sudan. Det er jo også et spørsmål hvor lurt det har vært å overlate dette ansvaret til to av kontinentets lengstsittende, og tydelig aldrende presidenter. Slutten måtte komme for Bashir, og det mangler heller ikke på dem som mener Musevenis tid i Uganda er over.

Uansett står fredsprosessen for Sør-Sudan nå på ett bein, og med fare for å velte om ikke noen griper inn.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder