Kommentar

Det største offeret

Av Hanne Skartveit

Det er håp i verden - fordi noen er villig til å ofre seg for andre. Enten det er i en konsentrasjonsleir i krig, eller på et sykehus fylt av corona-smittede i dag.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over 166 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Uansett om vi tror eller ikke tror på påskefortellingens innhold, så har budskapet stor symbolsk kraft. Påskedramaet er kanskje den største av alle grunnfortellingene. Det handler om å ofre seg. Om å svikte, og å bli sviktet. Om lidelse. Om tilgivelse - og håpet om en ny begynnelse.

Når livet står på spill, ser vi hva folk er laget av. Historien om pater Maximilian Kolbe, den katolske presten som frivillig gikk i døden for en annen, er et eksempel på at godhet finnes, selv under ekstreme forhold.

Det var sommeren 1941. En fange hadde rømt fra konsentrasjonsleiren Auschwitz. Som kollektiv straff plukket leirledelsen vilkårlig ut ti fanger som skulle stenges inn i et fangehull. Der skulle de dø, uten mat og drikke, overlatt til seg selv.

En av mennene ba for sitt liv. Han hadde kone og to sønner hjemme i Polen. I fortvilelse spurte han hvordan det nå skulle gå med dem. Hans landsmann, fransiskanerpresten Kolbe, tok et skritt frem og ba om å få ta mannens plass. Det fikk han lov til.

Ofret seg spontant

Gjennom de neste dagene sang og ba Kolbe for de andre ni, trøstet dem inn i døden. Selv holdt han stand. Til slutt måtte fangevokterne sette en giftsprøyte i ham. Mannen som overlevde i paterens sted, Franciszek Gajowniczek, kom hjem til sin kone. Han levde til han ble 94 år, og bar resten av sitt liv vitnesbyrd om pater Kolbes store gave.

De to hadde møtt hverandre i leiren, bare et par måneder i forveien. Kolbe ofret seg spontant, i en situasjon som kom brått på dem alle. I ettertid tolker noen hans handling som et ønske om å hjelpe de andre ni å dø, enda mer enn å redde den tiende mannen.

Maria-kirken i den assyriske landsbyen Tel Nasri i Syria ble sprengt fra innsiden av IS på påskeaften for fem år siden. Kristne er fordrevet fra store deler av Midtøsten de siste årene. Foto: Harald Henden

Påsken handler også om det ultimate offer. Historien forteller oss mye om det å være menneske, enten vi tror eller ikke tror at Jesus hang på korset, og sto opp igjen. Som en klok mann sa til meg: «Vi ser Golgata, der Jesus slepte korset, hver dag, på Dagsrevyen. Påskebudskapet er et forsøk på å gi menneskenes lidelse mening.»

Offervilje - og svik

Vi ser menneskenes svakhet tydelig, når de blir satt på prøve. Disippelen Judas som peker ut Jesus, som han er så glad i, slik at soldatene kan føre ham bort. I bytte for sviket får han 30 sølvpenger. Peter, som tre ganger nekter for at han kjenner Jesus, fordi han er for redd for sitt eget skinn til å vedstå seg sin venn. Og disiplene som har lovet å våke over Jesus gjennom den mørke natten, men som sovner fra ham, alle som en.

Som Bjørn Eidsvåg synger i sin usedvanlig vakre påskesang, «Kyrie»: «De sviktet da du trengte dem, du hadde gitt dem alt. / De valgte minste motstands vei, og sviktet da det gjaldt. / Og jeg har tenkt, det skulle ikke jeg har gjort, jeg skulle kjempet sammen med deg. / Holdt rundt deg og tørket svetten bort, gjort det jeg kunne for å glede deg.»

Før Eidsvåg konkluderer med at han også, som oss alle, svikter, fornekter og bedrar. Og da er vi ved kjernen i påskebudskapet, særlig nå, denne påsken. For akkurat i år er rommet ekstra stort, både for offervilje og for svik. Coronaen krever så mye av oss, både i vår nærmeste krets, og som samfunnsborgere.

Viker ikke

Ofte ser vi det gode i det hverdagslige, det vi som regel ikke tenker over, men som blir tydelig når krisen rammer oss. Som butikkansatte, som nå, hver eneste arbeidsdag, risikerer smitte, der de møter kunder ansikt til ansikt i kassa og mellom reolene. Helsepersonell i alle roller. I hardt rammede land som Italia og Kina har mange av dem allerede mistet livet.

Utenfor legevakten på Aker sykehus er det satt opp et telt hvor folk testes for viruset. Foto: Helge Mikalsen

I alle epidemier opp gjennom historien har leger og sykepleiere dødd i stort antall. Likevel har de gått trofast fra dør til dør i gamle dager, og fra sykeseng til sykeseng i vår tid. De har sverget en ed om å redde liv. Den viker de ikke fra.

Noen mennesker ofrer sin egen sikkerhet, kanskje til og med sitt eget liv. De gir oss andre noe å strekke oss etter. De blir en del av fortellingen om oss, om mennesker på sitt aller beste. Slik vi helst vil være - men ofte ikke klarer.

Derfor trenger vi fortellingene som handler om noe større, som kan gi rom for tanken. Som påskeevangeliet. En definisjon av myter er at de handler om noe som ikke har skjedd, men som skjer hele tiden. Oppsamlet menneskelig erfaring gjennom århundrer. En forklaring på det uforklarlige. Et forsøk på å gi mening til livet selv.

En ny begynnelse

Nå som døden brått har rykket nærmere, gjennom et virus som herjer verden, kan det hjelpe å gå inn i historier som har gitt styrke til mennesker i snart to tusen år. Påskefortellingen lar seg ikke bevise. Det handler om tro og tvil. Men resultatet er klart - den har dannet grunnlag for et tankesett der vi beundrer menneskers vilje til å ofre seg for andre.

Og den har vist oss tilgivelsens kraft. Jesus tilgir Peter, som fornektet ham tre ganger. Disiplene som sovnet, får være med videre i fortellingen.

Tilgivelse, og troen på en ny begynnelse, står sentralt i vårt samfunn. Det er viktig, ikke minst nå. Selv om vi prøver å gjøre vårt aller beste i en vanskelig tid, kommer mange av oss til å ha øyeblikk der vi tråkker feil, mister besinnelsen, gjør andre urett.

Da trenger vi idealer å strekke oss etter. Og vi trenger noen som gir oss en ny sjanse. Her ligger håpet - om at en ny begynnelse alltid er mulig.

Les også

  1. Fienden er blant oss

    Vi står foran en ukjent og usynlig fiende. Og verst av alt, det er våre venner og naboer som bærer den i seg.
  2. Coronaen forstyrrer verdensorden

    USA har allerede sagt fra seg lederskapet i verden. Coronaen setter enda mer i spill.

Mer om

  1. Påske
  2. Jesus
  3. Bjørn Eidsvåg
  4. Auschwitz
  5. Myter
  6. Coronaviruset

Flere artikler

  1. Håp i coronapåske

  2. Pluss content

    Ekspertenes 12 råd for tilgivelse

  3. Det finnes ting som er verre enn å dø

  4. Sophie Elise: – Bruker instafiltre for å skjule en dårlig dag

  5. Pluss content

    Netflix-serien «alle» snakker om: – Rett og slett for drøyt

Fra andre aviser

  1. Bokanmeldelse: Stor roman om kristendommens uro

    Aftenposten
  2. Bokanmeldelse: Den kontroversielle nobelprisvinnerens nye bok tar en uventet vending

    Aftenposten
  3. Laget film om fotballstjernens liv. Nå vises den sterke historien på NRK.

    Bergens Tidende
  4. Aftenpostens oversikt: Disse 23 titlene vil prege den norske bokhøsten

    Aftenposten
  5. Aftenpostens anmelder: Beate Grimsrud har igjen skrevet en roman uten dårlige setninger!

    Aftenposten
  6. Sonet ni år i fengsel: – Vi kan alle bli drapsmenn

    Aftenposten

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no