VIRUSET: – En av lærdommene fra coronavirus-epidemien bør bli at autoritære regimer utgjør er en stadig større trussel mot folks helse og den frie verden, skriver Alex Gladstein. Foto: OFF

Debatt

Diktaturer gjør corona-utbruddet verre

Kina, Iran, Nord-Korea og andre autoritære regimer har skjult informasjon og bidratt til å forverre spredningen av virussykdommen.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over 88 dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

ALEX GLADSTEIN, Chief Strategy Officer i Human Rights Foundation, som står bak den årlige menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum

Den 27. februar skrev den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Yaqiu Wang på Twitter at: «Uansett hvor presset myndighetenes ressurser er, vil det å hindre kritikk alltid være kommunistpartiets første prioritet.»

Ved første øyekast kan sentraliserte diktaturer virke bedre rustet til å mobilisere raskt siden de ikke tar hensyn til befolkningens grunnleggende menneskerettigheter eller behov. Man kan til og med la seg imponere over effektiviteten når de bygger et nytt sykehus med 1000 senger på bare 10 dager. Slik det skjedde i Wuhan i coronavirusets episenter i det sentrale Kina. Men i samfunn der selv velmenende kritikk oppfattes som en forbrytelse mot staten, ender tyranniet med å kvele alle former for innovasjon og samarbeid som er nødvendig for å håndtere en krise.

The Economist, som har gått gjennom historiske data om omfanget av smittsomme sykdommer som kopper, Zika og Ebola fra 1960 til 2020 i den internasjonale katastrofedatabasen, EM-DAT, konkluderer i en artikkel at demokratier er bedre til å hindre og håndtere utbrudd, og opplever lavere dødelighet for epidemiske sykdommer enn ikke-demokratiske land.

Allerede i desember i fjor varslet Dr. Li Wenliang andre leger om et mulig nytt utbrudd av SARS i Wuhan. Det viste seg å være det nye coronaviruset, eller Covid 19. I stedet for å ta advarslene på alvor, anklaget myndighetene ham for å «forstyrre den sosiale orden».

Tragisk nok ble varsleren dr. Li selv en av de tidlige dødsofrene for viruset.

les også

Undersøkelse: Få nordmenn frykter smitte av coronaviruset

Vi vet nå at det var flere leger og medisinske fagpersoner som forsøkte å advare. Et sykehus i Wuhan sendte en virusprøve til de lokale myndighetene allerede 24. desember. Prøven ble sekvensert tre dager senere, men 1. januar beordret en tjenestemann den destruert og igangsatte en dekkoperasjon. Et legeteam som besøkte Wuhan en uke senere fikk ikke lov til å se disse tidlige prøvene, og ble dermed forhindret i å diagnostisere viruset på et tidlig tidspunkt. I de to månedene som har gått siden da, har kinesiske leger, journalister og vanlige borgere som har forsøkt å rapportere om situasjonen blitt truet til taushet eller rett og slett forsvunnet. Tiltak som kunne blitt igangsatt for å beskytte befolkningen og hindre spredningen av viruset ble ikke gjort av frykt for represalier fra kommunistpartiet.

I dag rapporterer kinesiske myndigheter om rundt 2900 dødsfall som følge av coronaviruset, men i en situasjon der vi vet at hele familier er blant de døde, og der det nå rapporteres om utbrudd i fengsler er det grunn til å tro at antallet er kraftig underrapportert av et paranoid regime.

Et annet stort utbrudd er i Iran, også der har diktaturet vist størst handlekraft i å begrense informasjon og hindre rapportering om sykdommen. Til å begynne med nektet landets religiøse ledere at coronaviruset i det hele tatt utgjorde en trussel. Men etter hvert som medlemmer i regjeringen og det religiøse etablissementet selv har blitt rammet og til og med har dødd av sykdommen, har regimet nedlagt forbud mot samling til fredagsbønn, sportsarrangementer, og skoler har blitt stengt for flere uker.

les også

Erna Solberg om coronaviruset: – Verden må ikke stoppe opp

Det var på grensen til tragikomisk da visehelseministeren holdt en TV-tale for å berolige befolkningen med at regjeringen hadde kontroll over situasjonen, mens hun selv fremsto som alvorlig syk. Det ble senere avslørt at hun selv var smittet.

Første mars rapporterte regimets helsedepartement at 54 mennesker er omkommet av coronaviruset i Iran. Uavhengige kilder har i mellomtiden fortalt BBC at minst 210 mennesker har omkommet. Ikke overraskende beskylder regimet BBC for å spre falske nyheter.

Eksperter mener at mer enn 2000 mennesker kan bli smittet i byen Qom alene. Men religiøse myndigheter oppfordrer fortsatt folk til å besøke den hellige byen for åndelig helbredelse og har ikke stengt av området.

Slik som i Kina har det iranske myndigheter størst fokus på å hindre det som kan oppfattes som kritikk av regimet, selv når en folkehelsekrise spinner ut av kontroll.

Etter at det kom rapporter om utbrudd i kinesiske fengsler er det grunn til enda mer bekymring, særlig med tanke på forholdene i fangeleirene i Xinjiang, hvor det anslås at mer enn én million fra den muslimske minoriteten, uigurene, er fengslet. En muligens enda verre situasjon kan oppstå i Nord-Korea, der hundretusener er i fangeleire.

Tidligere denne måneden rapporterte The Daily NK - en avis som med kilder på  innsiden av Nord-Korea - at det hadde vært flere dødsfall som følge av en influensaepidemi i byer nær grensen til Kina. Avisen kunne også melde at det nordkoreanske militæret smuglet inn ansiktsmasker, og at regimets rasjonssystem hadde blitt stoppet.

I Venezuela anklager president Maduro USA for å spre coronaviruset som et biologisk våpen mot Kina, og truer journalister som rapporterer om sykdomsutbrudd. 

les også

Abid Rajas 8. mars-tale stanset av coronavirus

Ifølge den indiske nobelpris-økonomen Amartya Sen har vi aldri opplevd hungersnød i et demokrati. Åpne samfunn gir en garanti for fri flyt av informasjon, uavhengige kilder og undersøkende journalistikk. Det sikrer at befolkningen får viktig informasjon om kriser og utbrudd av sykdommer slik at de kan ta forholdsregler i riktig tid.

Ikke overraskende har det kinesiske kommunistpartiet reagert på epidemien med å øke den allerede omfattende teknologiske overvåkingen av befolkningen. Ved hjelp av hundrevis av millioner kameraer med ansiktsgjenkjenning og tapping av informasjon fra mobiltelefoner og andre elektroniske verktøy henter regimet inn enorme mengder med informasjon om befolkningen. Nå i folkehelsens navn.

En av lærdommene fra coronavirusepidemien bør bli at autoritære regimer utgjør er en stadig større trussel mot folks helse og vår verden. Som den iranske menneskerettighetsadvokaten Gissou Nia nylig sa: «Neste gang noen prøver å bagatellisere overgrepene i et diktatur, eller si at det ikke angår oss. Minn dem på håndteringen av Covid-19.

– – –
Innlegget ble først publisert i Wired. Oversatt til norsk av Per Elvestuen.

Mer om

  1. Coronaviruset
  2. Kina
  3. Iran
  4. Demokrati

Flere artikler

  1. Kraftig økning i antall virusdøde – provinsleder sparket

  2. Pandemiens politikk

  3. Pluss content

    Seks avgjørende dager: Kunne pandemien vært stanset?

  4. Frykter virus-spredning – styrker flyplasskontroll

  5. Der corona (offisielt) ikke finnes

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder