Jensens hemmelige prosjekt

MENINGER

Eirik Jensen anker dommen på 21 år. Han mener det strider mot menneskerettighetene at han ikke fikk forklare seg om «det hemmelige prosjektet».

kommentar
Publisert: Oppdatert: 07.10.17 22:04

Tenk om påtalemyndigheten hadde fått det som de ville i Jensen-saken, og latt saken gå bak lukkede dører. Det er vanskelig å forestille seg hvordan offentligheten ville reagert. En av våre mest kjente politimenn dømt til 21 år uten at vi visste stort. Det lyder som en oppskrift på polarisering og konspirasjonsteorier.

Heldigvis ble det ikke slik. Men hans anke er en ny påminnelse om hvor viktig åpenheten er for tilliten til rettssystemet. Forsvarerne til Jensen mener det er et brudd både på Grunnloven og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon at Jensen ikke fikk forklare seg om et gradert, hemmelig prosjekt i tingretten. Det lille som er igjen av hemmelighold i saken, er blitt en av strategiene for ankesaken.

Les mer: Derfor ble Jensen dømt

Hemmeligheter er vanskelig å avfeie. Som i en av vår tids mest splittende straffesaker, Treholt-saken. Den spiondømte eks-diplomaten har i sin kamp for å bli renvasket, fått myndighetene med på gjentatte ressurskrevende granskinger. I retten i 1985 ble vitner ført bak lukkede dører og selve dommen ble gradert som hemmelig. Særlig var politimetoder og samarbeid med amerikanerne sensitivt, og det ga stadig nytt drivstoff til spekulasjonene. Og slik klarte Treholt å få støtte fra en rekke opinionsledere når han påsto at politiet fusket med bevis og at selve dommen var forfalsket.

Det betyr ikke at Norge ikke skal ha hemmeligheter. Poenget er snarere at det kan bli vel bekvemt å lukke og hemmeligstemple, fordi man vil være på den trygge siden. Men bivirkningene av hemmeligholdet er tillitssvikt. I rettsstater risikerer man dessuten at sakene aldri tar slutt. Og det må tas med i regnestykket.

Derfor var det så fortjenstfullt av tingrettsdommer Kim Heger å stå så hardt på åpen rett i Jensen-saken. Det førte til en pressedekning som tidvis må ha vært en belastning for de involverte, skjønt de ofte også ønsket dekning. Den alvorlige saken tydeliggjør hvor viktig det er at den fjerde statsmakt ikke sendes på gangen. Lukkede dører under de tiltaltes forklaring og sladdede sider i dommen, det ville ført galt av sted.

Oversikt: Se SMS-ene mellom Jensen og Cappelen

Men fortsatt spekuleres det i to forhold i saken, nemlig hva vitner har sagt bak lukkede dører og hva det hemmelige prosjektet dreide seg om. Jensen selv var den som brakte prosjektet inn i saken, selv om han egentlig ikke hadde lov. - På grunn av prosjektets karakter og ansvaret for folk 24/7, så har jeg levd et liv som ingen på politihuset har visst om, sa Jensen på rettssakens andre dag. Han fortalte om et prosjekt forankret på toppnivå i norsk politi, som han nå måtte snakke om for å renvaske seg. Jensen hevdet sentrale politiledere ikke hadde kjennskap til prosjektet, at det var nasjonalt og «top security».

Slik forløp dommen: Les direktereferatet

Men dommerne så bort fra prosjektet. I dommen heter det bare at det ikke har vært behandlet hverken i lukket eller åpen rett, det er unntatt fra saken. Spesialenheten for politisaker sa i hovedforhandlingen noe motvillig at de kjente til prosjektet, men avviste at det var relevant. De fikk stemplet opplysningene om prosjektet som strengt hemmelig. Jensens forsvarere sa i retten at de fikk sitt eget brev om prosjektet i retur fra Spesialenheten - og da i sladdet tilstand. Det siste heller unektelig mot det komiske. Det ligner noe Stasi kunne gjort, uten sammenligning for øvrig.

Lovdata: Anonymisert versjon av dommen

Men selv om Jensens forsvarere ikke får lese sitt eget brev og allmennheten ikke får vite hva slags jobb Jensen utførte, så er det en uavhengig part som vet det. Det hemmelige prosjektet er nemlig behandlet av en annen dommer som avsa kjennelse i Oslo tingrett før Jensen-rettssaken begynte. Kjennelsen dreide seg om å ikke snakke om det hemmelige prosjektet, og den ble faktisk ikke anket av Eirik Jensen. Det burde han vel i tilfelle ha gjort, om det var så viktig? Den manglende anken svekker denne ene av flere forsvarerstrategier i Jensens ankesak.

Jensens plan: Vurderer å anmelde Cappelen

I tingretten fikk jeg inntrykk av at det hemmelige prosjektet fungerte som en hendig nødutgang. Jensen strevde tidvis voldsomt med å svare for seg. Når det sa stopp, kunne han vise til dette prosjektet som ikke en gang dommeren visste hva var. Når han gjør det på nytt i ankeskrivet, tar jeg det derfor ikke som et godt tegn.

Men samtidig er det vanskelig å argumentere mot noe som er hemmelig. Som i Treholt-saken. Da dommen endelig ble nedgradert var det gått hele 26 år. Det var derfor noe av en begivenhet da de siste fem topphemmelige sidene ble frigitt i 2011. Men hva sto det egentlig av pikante detaljer på de hemmelige sidene? Ingenting. Hverken over eller under korrekturlakken. Det er slik med hemmeligheter. De går i stykker i åpenhet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Her kan du lese mer om