Kommentar

Dronningens skotske dilemma

Av Per Olav Ødegård

Foto: Tegning: ROAR HAGEN,

Desperate unionstilhengeres siste håp er at et ord fra Dronningen kan få skottene til å glemme uavhengighet.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning

Artikkelen er over fem år gammel

Dronning Elizabeth er en taus tilskuer til Storbritannias, og Skottlands, skjebnetime. Om en uke kan hennes rike bli splittet.

Dronningens dilemma er at svært mye står på spill, men at enhver uttalelse fra henne vil bli brukt i en intens og bitter politisk strid.

I snart 64 år har Elizabeth vært dronning og neste år vil hun forbigå dronning Victoria som den lengst sittende monark. Skottland er hennes hjerte nær og fire måneder i året tilbringer hun på Balmoral slott i Skottland.

Da det politiske presset mot Dronningen økte i omfang, og britiske media hevdet at hun var dypt bekymret over de politiske utsiktene, kom en streng reprimande fra Buckingham Palace: Monarken er hevet over politikken. De som har politisk embete har en plikt til å forsikre seg om at det forblir slik.

I uttalelsen het det at enhver antydning om at Dronningen ønsker å påvirke utfallet av folkeavstemmingen er kategorisk feil.

Ikke desto mindre brukes Dronningen, og hva hun måtte mene, av begge sider i disse siste nervøse dagene før folkeavstemmingen.

Hvis et flertall av de skotske velgerne 18. september sier ja til uavhengighet, vil den politiske union som gjør Skottland til en del av Storbritannia bli oppløst. Men folkeavstemmingen handler ikke om hvilken styreform Skottland skal ha, monarki eller republikk.

I 1603 fikk Skottland og England ‘en konge ved en union av to monarkier. Først i 1707 ble dette til en union av nasjoner, til det vi kaller Storbritannia som unionstilhengerne i disse dager beskriver som en av de beste og lykkeligste politiske fellesskap i historien. Men meningsmålinger viser at om lag halvparten av skotske velgere vil ut av unionen og alt ligger til rette for en thriller av en folkeavstemming.

Professor i konstitusjonell rett ved Glasgow-universitetet, Adam Tomkins, sier til avisen The Telegraph at dronningen vil forbli overhode for Skottland, selv om skotske velgere skulle si ja til uavhengighet i folkeavstemmingen.

På et vis er ikke dette annerledes enn at hun fra før er monark for mange nasjoner i det britiske samveldet. Likevel er det noe helt annet hvis Skottland, en tett integrert og viktig del av Storbritannia, nordområdet på De britiske øyer, river seg løs.

Hvis Skottland velger uavhengighet, må det skrives en ny grunnlov. Spørsmålet om styreform kan bli tema for en senere folkeavstemming, men inntil videre vil Skottland være et konstitusjonelt monarki.

I Norge har vi, til sammenligning, avholdt seks rådgivende folkeavstemninger og de to første var i 1905. 99,95 prosent stemte da for unionsoppløsning fra Sverige mens 78,9 prosent gikk inn for monarki som styreform.

Anføreren for ja-siden, den skotske førsteminister Alex Salmond, sa tidligere denne uken at han tror Dronningen vil være stolt over å bli overhode for et uavhengig Skottland, slik skottene er stolte over å ha henne som dronning. Han møtte Dronningen på Balmoral sist for to uker siden, uten å røpe innholdet av samtalene.

Ja-general Salmond er monarkist. Han vil at Dronningen skal forbli overhode for et uavhengig Skottland. Selv om flertallet nok deler hans holdning, finnes det sterke tilhengere av en republikk på ja-siden.

Det er neppe tvil om hva Dronningen egentlig mener. Selv om Slottet nå er svært påpasselig med å påpeke at monarken er hevet over politikken, benyttet hun anledningen i 1977, da større selvstyre for Skottland og Wales var aktuelt. Under sitt eget jubileum som monark advarte hun i klare ordelag mot en oppsplitting av riket:

– Jeg kan ikke glemme at jeg ble kronet til dronning av Det forente kongerike av Storbritannia og Nord-Irland. Kanskje er dette sølvjubileum er tidspunktet til å minne oss på alle godene unionen har gitt, hjemme og ute, til alle innbyggere, i alle deler av riket.

Det er slikt nervøse politikere i Westminster ønsker å høre på ny, at dronningen fremsnakker unionen.

Det vil ikke skje. Nei-siden må klare seg på egen hånd.

Flere artikler

  1. Kronikk: Ikke-papiret

  2. Solidaritet i Europa

  3. NATO etter nullpunktet

  4. VG mener: Soningskøen må
    først løses hjemme

  5. Norge og krigen mot IS

  6. Kommentar: 10 punkter om Norge som islamistisk stat

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder