NORSK POLITIKER: – Hadia Tajik er en norsk politiker. La henne være norsk, og ikke krev ting fra henne som vi ikke ville ha krevd av andre norske politiker, skriver kronikkforfatterne.

NORSK POLITIKER: – Hadia Tajik er en norsk politiker. La henne være norsk, og ikke krev ting fra henne som vi ikke ville ha krevd av andre norske politiker, skriver kronikkforfatterne. Foto:Frode Hansen,VG

Debatt

La Hadia være norsk

Det er ytterst få muslimer i Norge som bryr seg om Hadia Tajiks privatliv, og da spesielt hvem hun har giftet seg med. Vi er ikke en gjeng haram-politi som går rundt og venter på neste person vi skal ta.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

BUSHRA ISHAQ, samfunnsdebattant

AMAL ADEN, forfatter

LENA LARSEN, religionshistoriker

MUNIBA AHMAD, student

Hadia Tajik utsettes stadig for usakligheter få andre politikere i norsk politikk utsettes for. Denne gangen har angrepene på Tajik krysset en grense, til tross for at hensikten muligens er god. I et åpent brev til Tajik på Human Rights Services hjemmeside kreves det svar på spørsmål man neppe kunne forestille seg å stille andre politikere. Dette kun på grunnlag av at Hadia Tajik er en politiker som tilfeldigvis også er muslim.

Det settes i dette brevet spørsmålstegn ved Tajiks valg av ektefelle. Det spekuleres i om hun har brutt med teologien ved å gifte seg med en ikke-muslim og dermed er såkalt «vantro» eller om ektemannen har konvertert til islam. Målet med å få svar, er at det skal hjelpe andre muslimske kvinner. Det påkreves svar fra Tajik på vegne av muslimske kvinner.

Hverandres rett til å velge selv

Bushra Ishaq. Foto: ,

Undertegnede er en mangfoldig gruppe muslimske kvinner med ulike erfaringer og bakgrunn, som kan være uenige med hverandre i en del spørsmål. Men vi står sammen om hverandres rett til å velge selv. Vi står sammen i at muslimske kvinner selv definerer hva deres frihet er, enten det handler om å gifte seg arrangert eller ikke. Og vi står sammen i at kravet om at Hadia Tajik skal legge ut om sitt privatliv, ikke er fra oss. Til tross for hva som måtte fremstå fra dette åpne brevet, har ikke flesteparten av muslimske kvinner noe behov for å høre om andres privatliv.

Amal Aden. Foto:Kyrre Lien,VG

Det muslimske kvinner derimot trenger, er at vi ikke blir objektivisert. Vi er ikke én enkelt stemme som må reddes. Vi er mange ulike stemmer.

Lena Larsen. Foto: ,

Sannheten er at det er ytterst få muslimer i Norge som bryr seg om Hadia Tajiks privatliv, og da spesielt hvem hun har giftet seg med. Til tross for bildet som males av muslimer stadig vekk, er vi ikke en gjeng haram-politi som går rundt og venter på neste person vi skal ta. Den rollen ser det ut til at Human Rights Service har inntatt. Tajik har vært gift i snart ett år. Kravet om redegjørelsen av trosgrunnlaget til Tajik og hennes ektemann er fremsatt av Human Rights Service, og ikke av en muslimsk organisasjon eller noen fra miljøet. Det vi muslimer derimot bryr oss om, er hva Tajik leverer politisk.

Muniba Ahmad. Foto: ,

Retten til privatliv

Av politikere bør det primære kravet være prinsipiell og konsekvent argumentasjon og handlekraft, samtidig som de ivaretar tilliten som folkevalgte på en god måte. Tajik er en av de få politikere som faktisk gjør alt dette. Hun leverer med politisk handlingskraft, og spiller ikke på billige politiske poenger for å få oppmerksomhet på bekostning av andre. Hun har en integritet de færreste politikere har. At hun vil bruke sine egne livsvalg til å påtvinge andre et bestemt verdisett slik det hevdes i brevet, er et usaklig angrep, selv fra en som har vært utsatt for urett.

Selvsagt skal hensynet til de muslimske kvinnene som har opplevd urett prioriteres. Men å redusere tvangsekteskap til et teologisk problem er en farlig forenkling.

Videre er det å kunne sette frem egne eksempler fra privatlivet et nyttig virkemiddel i den offentlige debatten noen ganger, men det er slett ikke nødvendig, og skal overhodet ikke påkreves. Retten til privatliv gjelder også politikere.

Det er også verdt å merke seg at denne debatten mot Tajik utgår fra hennes tydelige standpunkt i å ikke forenkle alle arrangert ekteskap til tvangsekteskap fra et tre år gammelt portrettintervju. Sitatene ble aktualisert igjen nylig i forbindelse med Fremskrittspartiets landsmøte, etter at partiet for andre gang prøvde å bruke dem mot henne.

Stefan Heggelund, skjermdump fra Twitter. Foto: ,

Alt er ikke tvang

Vi støtter Tajik i hennes uttalelser. Selv om vi erkjenner at det er noen viktige gråsoner mellom arrangert ekteskap og tvangsekteskap, er ikke det ensbetydende med at all arrangert ekteskap er tvang. Minoritetsmiljøene er svært mangfoldige, og i rask utvikling.

Arrangert ekteskap er ikke lenger bare henteekteskap fra foreldres hjemland, ifølge forsker Anja Bredal ved Institutt for samfunnsforskning. Det kan være alt fra utveksling av telefonnummer gjennom foreldre med videre å bli kjent med hverandre på egenhånd, til at man blir satt opp til blind-date av noen venner.

Forfatter og sosionom Nazish Khan kom nettopp ut med boken «Da himmelen falt» hvor hun legger frem et bredt spekter av arrangert ekteskap. I det norsk-pakistanske miljøet har det nå etablert seg såkalte ekteskapsbyråer som individer selv tar kontakt med. Arrangert ekteskap betyr at to mennesker blir presentert for hverandre, og får muligheten til å se om de passer sammen. Å definere noe man ikke har oppdatert innsikt i, blir rett og slett feil.

Tvangsekteskap derimot er feil og fordømmes på det sterkeste. Og det brevets forfatter, Jeanette, beretter om sin egen bakgrunn skulle hun selvsagt vært foruten.

Men et angrep på Hadia Tajik, og krav om at hun skal tale på vegne av islam, er ikke løsningen. Tajik definerer seg gjennom sin fremtreden i offentligheten først og fremst som en politiker. Kan vi for en gangs skyld derfor utelate å trekke inn islam i alt som måtte være, og la Tajiks profesjonalitet tale for seg?

La Hadia være norsk

Det er ingen andre politikere enn Tajik som blir påkrevd å begrunne sine politiske standpunkter ved å brette ut privatlivet. Vi har nettopp feiret nasjonaldagen, og snakket høyt om en felles norsk identitet. Det er jo også noe vi da bør kunne praktisere? Tajik er en norsk politiker. La henne være norsk, og ikke krev ting fra henne som vi ikke ville ha krevd av andre norske politikere.

En annen side ved dette er hvilket signal det sender til andre unge muslimer i Norge i dag. Hvis selv Tajiks verdigrunnlag blir mistenkeliggjort, hva da med jenta med skaut, mannen med skjegg, eller ungdommene som tar tradisjonelle valg?

Vi er trygge på at Tajik tåler kritiske spørsmål som alle politikere må få. Men vi bekymrer oss for signaleffekt av at hun, til stadighet, må opp til muntlig eksamen i norske verdier og lojalitet til landets lover og regler. Å være muslim er forenlig med å være norsk. Og i dette tilfelle er det å være muslim også forenlig med å være en norsk politiker. Å fremstille det annerledes er ikke bare feil, men farlig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder