BØR GÅ FORAN: – «Superlærer» Håvard Tjora mener at han selv ikke blir en bedre lærer av å ta 15 studiepoeng matematikk på universitetet. Istedenfor å gå foran som den frontfiguren han er for læring og ta de studiepoengene, er han med på hylekoret mot kunnskap, hevder Sanna Sarromaa.
BØR GÅ FORAN: – «Superlærer» Håvard Tjora mener at han selv ikke blir en bedre lærer av å ta 15 studiepoeng matematikk på universitetet. Istedenfor å gå foran som den frontfiguren han er for læring og ta de studiepoengene, er han med på hylekoret mot kunnskap, hevder Sanna Sarromaa. Foto: Marte Vike Arnesen , VG

Lærerne mot kunnskap

MENINGER

Hvordan skal lærerne motivere elever til å lære når de selv mener det ikke er noen vits? Det er noe tragisk, og veldig norsk, når lærere protesterer mot å lære mer selv. Selv de beste kan bli bedre, til og med «superlærer» Håvard Tjora.

debatt
Publisert:

SANNA SARROMAA, skribent, historiker og finne

I 2012 vedtok Stortinget å innføre krav til fagkompetanse for å undervise i norsk, engelsk og matematikk. Det var på tide. Kravene ble først gjort gjeldende for lærere som fullførte utdanningen sin.

I juni 2015 vedtok Stortinget at kravene også skulle gjelde for lærere som allerede er lærere. Nå skal alle lærere ha 60 studiepoeng i faget for å undervise i de såkalte basisfagene på ungdomstrinnet.

Kvalitet og evne?

Dette har skapt et hylekor av lærere som ikke anses som formelt kompetente om de ikke tar utdanning i det de mangler innen ti år. Til og med superlæreren Håvard Tjora, som med de nye kravene mangler 15 studiepoeng matematikk, protesterte mot regjeringens nye krav i Dagbladet. Han skrev: «Nå måles ikke lærerne lenger på kvalitet og evne, men etter antall studiepoeng.»

Tjora er skyldig i den norske bipolære tenkningen – at det ikke er noe samsvar mellom formell kompetanse og «kvalitet og evne». Som om kvalitet og evne var naturgitte størrelser eller oppstod i et vakuum.
Tjora bruker den finske skolen i sin protest: «Et av suksesskriteriene som trekkes fram om den finske skolen, er at befolkningen har stor respekt og tillit til lærerne». Tjora mener at regjeringens kunnskapskrav river ned respekten for lærerne. Han har rett i at skolen respekteres i det finske samfunnet. Ifølge en studie av professor Hannu Simola, har 87 prosent av finske foreldrene tillit til skolens opplegg og opplæring uavhengig av foreldrenes sosiale bakgrunn.

Det Tjora imidlertid unnlater å si er at man i Finland overhodet ikke diskuterer om 30 eller 60 studiepoeng er nok. Finske ungdomsskolelærere har minst 120 studiepoeng i faget de underviser. Dette gjelder ikke bare for basisfagene (uttrykket «basisfag» finnes ikke i Finland), men for absolutt alle fag som undervises i skolen. Det er det som gir «kvalitet og evne» – og respekt og tillit.

Les også: Kjære 140 rektorer i Oslo-skolen

Hylekoret mot kunnskap

Tjora mener at han selv ikke blir en bedre lærer av å ta 15 studiepoeng matematikk på universitetet. Det er visstnok så avansert at det ikke gagner elevene hans. Istedenfor å gå foran som den frontfiguren han er for læring og ta de studiepoengene, er han med på hylekoret mot kunnskap. Min matematikklærer og klasseforstander på ungdomsskolen hadde mastergrad nettopp i matematikk. Det gagnet både meg og klassen min stort. Hun hadde en dypere forståelse enn hva man får med 30 eller 60 studiepoeng.

Jeg synes ingen skal være så høy på pæra – aller minst lærerne, og ikke engang Håvard Tjora – at man sier at videreutdanning ikke har noen effekt.
Det er tragisk når Utdanningsforbundet sender ferdigskrevne interpellasjoner til kommunepolitikerne slik at kommunestyrene rundt omkring i landet kan vedta en uttalelse mot kunnskap og kompetanse. Utdanningsforbundet ønsker at kommunepolitikerne går imot de nye kravene.

Det er trist, men det er kanskje ikke noe nytt: Utdanningsforbundet har aldri stått i spissen for kunnskapssamfunnet, de har bare vært opptatt av at lærerne skal jobbe minst mulig og tjene mest mulig.

Les også: En skole for alle

To mastergrader

Selvsagt består lærerens kompetanse av mer enn bare formell kompetanse, men om den er mangelfull, er det umulig å være en god lærer. I Finland har klasseforstanderen til mine andreklassinger to mastergrader – den ene som allmennlærer den andre i teologi. Hun er også skolens religionslærer.

Hennes formelle kompetanse gjør henne ikke til en dårligere lærer, tvert imot. Hun evner også – kanskje overraskende for nordmenn – å bry seg om barna med hele sitt hjerte. Det er jo ikke slik at formell kompetanse minker relasjonskompetansen.

For noen år siden var jeg kommunestyrets representant i et samarbeidsutvalg ved en barneskole på Lillehammer. På et møte gikk vi gjennom elevenes resultater i nasjonale prøver. Det var litt merkelig for meg at et og samme klassetrinn som hadde veldig gode resultater i norsk, hadde langt under middels resultater i engelsk. Dette virket som et språklig sterkt trinn og jeg stusset over at norsk- og engelskresultater ikke samsvarte med hverandre.

Jeg spurte rektoren hva slags formell kompetanse engelsklæreren hadde. Rektoren visste ikke (men lovte å se på saken). På barneskolen er man fortsatt formelt sett kvalifisert til å undervise i engelsk selv uten studiepoeng, bare man har lærerutdanningen. Derfor har syv av ti engelsklærere i barneskolen ingen formell kompetanse i faget. Engelskkunnskaper er altså ikke et krav for å kunne undervise i engelsk.

Realkompetente leger?

Jeg synes det er heroisk at regjeringen kjemper for kunnskap i et samfunn som er mest opptatt av komfort. Det neste jeg ønsker er at formelle kvalifikasjoner også skal telle i barneskolen og at de skal telle i alle fag. Nå kreves kompetanse kun i fagene som topper faghierarkiet. Musikk, kunst og håndverk eller kroppsøving er ikke noe mindre viktige fag enn matematikk, norsk og engelsk, men den manglende fagkompetansen hos nesten halvparten av lærerne i praktisk-estetiske fag ser aldri ut til å bli et tema.

Hver dag sendes titusener av elever til lærere som mangler formelle kvalifikasjoner i flere fag. Istedenfor å hyle på autopilot, burde lærerne og deres fagorganisasjon vise vei når det gjelder læring. Istedenfor å vedta uttalelser som går mot kompetente lærere, burde kommunepolitikere legge til rette for at alle lærere får opparbeidet den nødvendige kompetansen. Lærerne selv burde kaste seg på studier og vise hvor viktig det er å lære.

Hvordan skal lærerne motivere elever til å lære når de selv mener det ikke er noen vits? Ingen av oss hadde likt å bli behandlet av en realkompetent lege.

Her kan du lese mer om