NASJONALSANGEN:– De siste femti årene har norske skolebarn ikke fått vite om Bjørnsons viktige sjette vers, om brorskap over landegrensene, skriver kronikkforfatteren.
NASJONALSANGEN:– De siste femti årene har norske skolebarn ikke fått vite om Bjørnsons viktige sjette vers, om brorskap over landegrensene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Bjørn Aslaksen VG

Manipulasjon av Norges nasjonalsang

MENINGER

Hver dag misbrukes kulturarven fra Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) i Norge. Det skjer når hans mest kjente sang presenteres og synges under tittelen «Ja, vi elsker dette landet».

debatt
Publisert: Oppdatert: 29.08.16 14:35

DAG HERBJØRNSRUD, forfatter av boken «Globalkunnskap»

Selv insisterte Bjørnson inntil sin død på at tittelen snarere skulle være «Sang for Norge». Han betonte også med utropstegn hvor viktig det var at Norge skulle stå sammen med Danmark og Sverige. Men etter at Bjørnson døde, fjernet myndighetene og skolesystemet hans skandinaviske budskap.

De siste femti årene har norske skolebarn ikke fått vite om hans viktige sjette vers, om brorskap over landegrensene.

Foranledningen til at Bjørnson skrev den første versjonen av dagens nasjonalsang var at kong Karl 4./XV (1826-1872) høytidelig åpnet Stortinget 1. oktober 1859. Unge Bjørnson var akkurat blitt redaktør av Aftenbladet. I sin første utgave satte han samme dag, på forsiden, sitt eget hyldningsdikt til kongen fra Sverige. Tittelen var «Norsk Fædrelandssang». Diktet var «tilegnet Norges konge Hans Majestet Kong Karl».

I likhet med Bjørnson var kongen i Stockholm nemlig skandinavist og påvirket av studentbevegelsens ønske om en felles konge for Norge, Sverige og Danmark.

I femte vers understreker da også Bjørnson: «Kongen selv står sterk og åpen/som vår grensevakt/og hans aller beste våpen/er vår broderpakt.»

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Skandinavisme

Fedrelandssangens sentrale budskap var argumentet for den svensknorske brorskapspakten. Da Preussen-Østerrike i desember 1863 gjorde gjorde klar for invasjonen av Slesvig i Danmark, publiserte Bjørnson en enda mer skandinavisk versjon. Dette sjette verset gjelder den dag i dag:

Fienden sitt våpen kastet,

opp visiret fór,

vi med undren mot ham hastet;

ti han var vår bror.

Drevne frem på stand av skammen

gikk vi søderpå;

nå vi står t r e b r ø d re sammen,

og skal sådan stå!

Dersom det ene av av de tre land angripes, skal de to andre bistå – et tydelig skandinavisk budskap. Vi kan merke oss at Bjørnson uthever begrepet «tre brødre», som de eneste ord i hele diktet. Denne skandinavistiske fremhevingen av de tre broderfolk var Bjørnson nøye på i alle senere utgaver. I dag utelates imidlertid ofte uthevingen av de tre brødre når diktet gjengis, som i Store norske leksikon.

Bjørnsons oppfordring var klar: «Nå vi står tre brødre sammen, og skal sådan stå!» Slik kan essensen i Bjørnsons norske nasjonalsang forstås, som et uttrykk for solidaritet over landegrensene. Men dette sjette vers blir sjelden vektlagt i dagens Norge, hvor man som regel kun forholder seg til 1., 7. og 8. vers.

Noe av årsaken ligger i at Skolens sangbok, som siden 1914 er blitt delt ut til norske skolebarn i millionopplag, siden 1964 har fjernet Bjørnsons 6. vers.

Staten endrer

Nasjonaliseringen av Bjørnsons utadvendte dikt startet rett etter at Norge ble en selvstendig stat, i august 1906. Da sendte Kirke- og undervisningsdepartementet ut sitt sanghefte Fædrelandssange til alle norske skoler. Staten satte en stjerne ved de tre første og to siste vers (7. og 8.) – for disse skulle barna lære utenat. Ingen stjerne ble satt ved det skandinavistiske 6. verset, skandinavisk brorskap var ikke viktig for den nye staten.

Umerkelig vris forståelsen av teksten. Departementet fjerner Bjørnsons skandinaviske utheving av «tre brødre», mens det legger til et utropstegn i 7. vers, slik at barna læres opp til å synge «så vi vant vår rett!» Staten endrer også Bjørnsons radikale bruk av «svensk å» til fordel for dansk-norsk «aa».

I 1910 dør Bjørnson. Da står departementet friere til å endre også tittelen, selve rammen for forståelsen av nasjonalsangen. Riktig nok hadde Bjørnson selv én gang, i 1870, kalt diktet for «Ja, vi elsker dette landet». Men han syntes åpenbart at dette ikke passet, for fra 1880 og i 30 år frem til sin død insisterte han på at tittelen var «Sang for Norge». I 1914, ved 100-årsjubileet for grunnloven og 50 år etter at Bjørnsons dikt først ble fremført med Nordraaks melodi, utkom førsteutgaven av Mads Bergs Skolens sangbok. Her omdøpes Bjørnsons dikt til «Ja, vi elsker».

Bjørnsons advarsel

Etter krigen øker de nasjonalistiske endringene i Skolens sangbok. I 1955 fjernes uthevingen av «tre brødre», samt det skandinavistiske utropstegnet etter «sådan stå!».

I 1964 blir det skandinaviske «problemverset», det 6., fjernet en gang for alle. Nå blir skolebarna også fortalt at kun denne versjonen utgjør «Norges nasjonalsang».

Bjørnsons skandinaviske «Sang for Norge» ble glemt, myndighetenes nasjonale «Ja, vi elsker» skulle råde. Nasjonaliseringen og manipuleringen av Bjørnson ble fullbyrdet. Det gikk slik skandinavisten Bjørnson advarte mot i Verdens Gang, i november 1900:

«Nasjonalisme... den farligste fiende som den moderne ånd nå har.»

Her kan du lese mer om