NY TID: – Verden er over i en ny epoke hvor Kinas vekst har undergravet USAs overlegenhet, og landet utfordrer nå USA i en ny supermaktkonflikt, skriver Øystein Tunsjø. Foto: Heiko Junge / NTB

Debatt

Tvedts misvisende påstander om Kina og USA

Utdaterte argumenter holder ikke når den nye supermaktrivaliseringen mellom Kina og USA skal analyseres.

Publisert:

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

ØYSTEIN TUNSJØ, professor ved Institutt for Forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole

Foto: Forsvarets høgskole

Til tross for Kinas voldsomme vekst og militære opprustning er det flere som fortsatt undervurderer landets maktstilling. I en diskusjon i Dagsnytt 18 den 29. desember presenterte professor Terje Tvedt en rekke tvilsomme argumenter for å underbygge påstanden om at Kina ikke er i stand til å utfordre USAs globale hegemoni.

Først begrunnet han dette med at USA har tre ganger så stort forsvarsbudsjett. Deretter viste han til at USA har mange flere allierte. Og til slutt påpekte han at USA har mange flere baser rundt om i verden.

les også

Norge må velge side

USAs forsvarsbudsjett er tynget av lønn til personell og veteraner, helseutgifter, vedlikehold og pågående utenlandsoperasjoner. USAs mange kriger og globale sikkerhetsforpliktelser har ført til nedslitte militære kapasiteter og utslitte soldater. Kinas forsvar har derimot betydelig lavere driftsutgifter.

Kina har ikke ført kriger de siste tiårene og har ingen utenlandsoperasjoner av betydning, og svært lave kostnader til lønninger og pensjoner. Målt i kjøpekraftsparitet blir gapet i forsvarsbudsjett mellom USA og Kina mye mindre.

Med lave arbeidskostnader og moderne teknologi har Kina bygget et imponerende antall fly, missiler og skip til en rimelig penge og har derfor også lave vedlikeholdsutgifter. Kina har i flere tiår vært den dominerende landmakten i Asia, og Kina har nå i tillegg bygd verdens største marine. Til tross for at USA har verdens største forsvarsbudsjett og ambisjoner om å svare på Kinas marineoppbygning, er det usikkert om USA har penger og skipsverft til å konkurrere med Kina.

les også

Det første Biden vil gjøre

Mens Kina kun kan vise til en høyst usikker allianse med Nord-Korea, har USA mange titalls allierte. Men utfordringen for USA er at det er få allierte som er villige til å ta kostnadene det medfører å demme opp for Kina, og ingen er villig til å risikere å bli involvert i en krig med den nye supermakten.

Istedenfor å styrke USA medfører allianseforpliktelser i regioner som Europa og Midtøsten en byrde som gjør det vanskeligere for USA å konsentrere seg om Kina-utfordringen.

Selv om Kina har få formelle allierte, har landet utviklet strategiske partnerskap med en rekke land og kan vise til utbredt diplomatisk støtte i spørsmål som berører Kinas kjerneinteresser. I den nye supermaktrivaliseringen mellom USA og Kina er det også viktig å huske at en supermakt ikke skal være avhengig av allierte. Mens stormakter og andre mindre mektige stater er avhengige av allianser for å ivareta sin sikkerhet, er en supermakt i stand til å ivareta sin sikkerhet på egen hånd.

les også

Kinas trusler tester demokratiene

USA har et verdensomspennende nettverk av baser. Men globale baser har mindre betydning når konflikten mellom USA og Kina hovedsakelig er knyttet til spørsmålet om hvem som skal dominere Øst-Asia-regionen. Da er det viktigere at Kina kan operere over Sør-Kina-havet, Taiwan, Øst-Kina-havet, Korea-halvøya og langs Kinas landegrenser fra baser godt beskyttet av luftvern på det kinesiske fastlandet.

USAs baser er mer sårbare og mindre beskyttet. Kinas militære oppbygning har ført til at USA gradvis må trekke seg lenger unna Kina, særlig som følge av at Kina nå besitter verdens største arsenal av ballistiske missiler og kryssermissiler, både med kort og middels rekkevidde.

I motsetning til hva Tvedt hevder, så er USA ikke lenger en global hegemon, men kun en regional hegemon. USAs nylig utgitte maritime strategi – «Advantage at Sea» – fanger godt de nye utviklingstrekkene. Etter den kalde krigen var USA en periode totalt dominerende i det maritime domenet. Nå er ambisjonen justert fra overlegenhet til at USA skal ivareta fordeler i den militære konkurransen med Kina. USA er ikke lenger dominerende i noen regioner utenom Nord-Amerika, og det er særlig Kina som har økt sin relative økonomiske, militære, politiske og diplomatiske innflytelse i alle verdensregioner.

les også

VG MENER: Kina må stanses på Svalbard

Avslutningsvis hevder Tvedt at Kina er sårbart når det kommer til petroleumsimport, men dette er ikke tilfellet. Det mye omtalte «Malakka-dilemmaet» utgjør en begrenset utfordring fordi tankskip på vei til Kina kan navigere rundt en eventuell blokade av Malakka-stredet. Alternativt kan Kina kjøpe oljen i det internasjonale markedet etter at tankskip har passert Malakka-stredet.

En blokade av Kinas oljeimport må derfor håndheves langt nærmere Kinas kyst, men da er problemet at Kina har enorme militære nektelseskapasiteter. Det viktigste er at Kina har utviklet en energisikkerhetspolitikk som reduserer effekten av en eventuell blokade. Kina kan gjennom egenprodusert olje, strategiske reserver, rørledninger og ikke minst enorme kullreserver ivareta sin energisikkerhet i krisetid.

Tvedt snakker om USAs rolle i verden som om det ikke har skjedd noe de siste to tiårene. I stedet har verden beveget seg over i en ny epoke hvor Kinas vekst har undergravet USAs overlegenhet og hvor Kina utfordrer USA i en ny supermaktkonflikt.

Publisert:

Mer om

USA

Kina

Tankskip

Landmakt

Terje Tvedt

Flere artikler

  1. Det første Biden vil gjøre

  2. USA tilbake i velkjent i rolle

  3. Dette blir USAs utfordringer i Midtøsten

  4. Pluss content

    «Må bare si fra»

  5. Verden puster ut

Fra andre aviser

  1. Hvor går Norges vei i verden?

    Aftenposten
  2. Atomparaplyen er nødvendig for troverdig sikkerhet

    Aftenposten
  3. Kan USA gjøre comeback som supermakt?

    Aftenposten
  4. Nå faller de gamle tabuene i Norden

    Aftenposten
  5. Ut av krisen!

    Fædrelandsvennen
  6. Kamper i Etiopia - vil de utløse ny flyktningestrøm?

    Fædrelandsvennen

VG Rabattkoder

Et kommersielt samarbeid med kickback.no