GIKK FORAN: Tidligere statsråd og likestillingspioner Grete Berget er død, 63 år gammel.
GIKK FORAN: Tidligere statsråd og likestillingspioner Grete Berget er død, 63 år gammel. Foto: Bjørn Sigurdsøn NTB scanpix

Europeeren Grete Berget

MENINGER

Hun var en av Gros mange sterke damer. I morges sovnet Grete Berget stille inn, kun 63 år gammel.

kommentar
Publisert:

Grete Berget var inntil det siste særdeles aktiv i sosiale medier. Hennes siste åpne Facebook-post var en hyllest av Ine Marie Eriksen Søreide, Norges første kvinnelige utenriksminister. Det var en naturlig markering fra feministen Bergets side: Hun var selv en pioner, som ung, dyktig kvinne i toppolitikken. Den tidligere Arbeiderblad-journalisten var en av Gro Harlem Brundtlands nærmeste rådgivere i flere år, og ble i 1991 statsråd i Barne- og familiedepartementet, i Gros tredje regjering.

Berget var fra Vinstra og beholdt den vakre gudbrandsdal-dialekten gjennom hele livet. Hun var en klassisk sosialdemokrat – pragmatisk, men også målrettet og visjonær. Ikke minst på likestillingsfeltet, der hun var en meget sentral pådriver i kampen for fedrekvoten, og ble historisk som den første utøvende statsråden som kombinerte ministerjobben med graviditet. Da datteren Oda ble født, gikk hun som den første statsråden i Norge ut i mammapermisjon. «Mitt glasstak», som hun senere formulerte det. Senere har mange fulgt etter, blant dem Bergets politiske motstander Sylvi Listhaug. Berget, som beholdt engasjementet lenge etter at hun gikk ut av politikken, ga i den forbindelse Listhaug en solid dose kjeft for begrepet «feministeliten», og mente at Frp-politikeren burde koste på seg en takk til de mange kvinnene som i sin gikk opp løypen.

Like sterk og klar var hun i Europa-spørsmålet. Berget var en glødende EU-tilhenger, og ble i 2002 ansatt i Europabevegelsen, først som rådgiver, så som generalsekretær. Hun var i denne perioden en av de aller viktigste stemmene i EU-debatten, og det er lett i dag å glemme at ja-siden var på fremmarsj midt på 2000-tallet, da Berget var Europa-entusiastenes frontfigur. Fra høsten 2002 til og med våren 2005 ledet ja-siden på meningsmålingene. Det føles nesten uvirkelig sett med 2017-briller.

Berget beholdt sitt Europa-engasjement helt til det siste. I et innlegg i Dagbladet i februar hyllet hun EU foran unionens 60-årsdag i mars i år. «Både Europa og EU var langtvekkistan i barndomsårene i Gudbrandsdalen. Men unge år formet en drøm om fred og samarbeid i Europa», åpnet hun, før hun uttrykte frykt for Europas fremtid: «Det er nå vi må stå sammen. Møte de motbydelige kreftene som igjen truer –kreftene som vil bygge nye murer, stenge grenser, bare ha nok med seg seg, være seg selv nok, som Peer Gynt.» For en drøy måned siden ble hun tildelt prisen Årets europeer 2017.

I en tid der hennes kjære parti er blitt mindre tydelige, ja, noen vil si nærmest vankelmodige i Europa-spørsmålet, er det verdt å minnes disse ordene som den syke, men dypt engasjerte Berget nærmest formante oss til å ta til oss. «Jeg er redd», skrev hun i den samme teksten – for kreftene som «ønsker å rasere samarbeidet som møysommelig er bygget opp over 60 år». For: «Europa trenger EU-samarbeidet mer enn noen gang. Og EU trenger sosialdemokratiet mer enn noen gang.»

Hun var svært åpen om kreften, som kom og gikk, og som til slutt fikk overtaket. På Facebook delte hun sine opplevelser med mange følgere og fb-venner, som heiet på henne i kampen mot sykdommen. Hun hyllet det norske helsevesenet, og ville aldri «delta i hylekoret for å svartmale». På Facebook-siden sin skrev hun, dette var i 2013: «I dag drar jeg hjem – har mye oppfølging foran meg. I posen har jeg til-å-begynne-med løspupp. henvisning til fysioterapi i inntil et halvt år, rekvisisjon til brystprotese, spesial-BH... Alt som en adventspose fra felleskassa vår, fra helsevesen og stat. Det er når man trenger langvarig behandling og kostbar oppfølging man forstår hvilket overveldende spleiselag vi er med på.»

Sosialdemokraten, likestillingspioneren og europeeren Grete Berget ble 63 år.

Her kan du lese mer om