Hør på grasrota, Ap!
Masud Gharahkhanis retorikk gjør oss bekymret for om Arbeiderpartiets egne verdier er på avveie.
ANTONIA KVALSVIK, Ap-medlem
FATEMA AL-MUSAWI, Ap-medlem
Masud Gharahkhani har de siste dagene brukt en hard retorikk vi aldri trodde skulle se dagens lys fra en Arbeiderparti-representant. Sympati og medmenneskelighet er viktige verdier for å kunne forstå situasjonen for flyktninger. Gharahkhanis retorikk gjør oss bekymret for om Arbeiderpartiets egne verdier er på avveie.
Hvis ledelsen i Arbeiderpartiet fortsatt skal legitimere denne retorikken, bør de ta en runde med seg selv og sine visjoner. På partiets egen nettside står det blant annet: «Vi vil ha et samfunn basert på frihet, solidaritet og like muligheter for alle.» Når vi ser dette sitatet i sammenheng med det sentrale stortingspolitikere uttrykker, forstår vi også at de sosialdemokratiske verdiene som Arbeiderpartiet egentlig skal representere ikke nødvendigvis blir reflektert.
Gharahkhani mener æreskultur og sosial kontroll er synonym med innvandring. Dette tyder på at vi har ulik oppfatning av det norske samfunnet. For to år siden skrev Dagbladet om kirken Samfundet med base i Kristiansand som ikke lar sine medlemmer feire 17. mai, eller damene klippe håret. Vi hører historier om jenter i kristne trossamfunn som nylig fikk lov til å selv velge klesplagg. Dette er nordmenn, med røtter i Norge. Ikke de innvandrerne som snakkes om av Gharahkhani. Arrangert-, tvangs-, og søskenbarnekteskap er heller ikke et innvandrerfenomen. Historisk vil man kunne se at Norge har blitt utfordret av denne problemstillingen, da dette tidligere var utbredt i små og isolerte bygdesamfunn.
Vi må kjenne til eget samfunn, før vi kritiserer andre kulturer. Kulturrelativismen som vi trodde sosialdemokratiet var tilhenger av, er plutselig veldig vanskelig å få øye på i det partiet vi en gang viet all vår tid til. Vi må ikke glemme at landegrenser er noe som er sosialt konstruert, og dette sitatet fra kong Harald er et prakteksempel på dette:
«Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden.
Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.»
Kongen prøver her å inkludere folket, men i Arbeiderpartiet sitt tilfelle virker det ikke som om ledelsen ønsker å inkludere grasrota i partiet. Vi savner den demokratiske prosessen, der hvert enkelt medlem kan bidra til utformingen av politikken. Forslagene som blir sitert i media, er forslag et fåtall i paritet har utformet. Denne tendensen har man sett tidligere i oktoberbarna sin sak, der partiet igjen leverte forslag uten at grasrota ble inkludert. Dette førte til en massiv intern mobilisering for å få ledelsen til å snu. Hvor mange oktoberbarna-saker er det vi ønsker i partiet?
Nyere tall fra SSB viser også at stadig flere nordmenn er positive til innvandring, og en stor prosentandel mener at dette beriker det norske kulturlivet. En politisk debatt burde invitere til meninger om god integrering, og hvordan man kan bruke dette middelet for en bedre innvandringspolitikk. Man kan istedenfor å konkludere, heller diskutere hva som vil være det korrekte i en slik sak.
Arbeiderpartiet sier de fører en human, rettferdig og streng asylpolitikk. Da må de huske å ta tilbake den humane faktoren. Det som gjorde at det ble partiet for innvandrerne, partiet som tok de svakes side, partiet som samla folket og partiet som vil at alle skal med. Ta tilbake det som kjennetegner Arbeiderpartiet, og hør på grasrota!
