VG serverer Vedums ulvesuppe

Hvorfor spør ikke VG om hvordan Sp-leder Vedum kan forsvare at han vil utrydde ulven fra Norge, samtidig som det blir stadig viktigere at alle verdens land tar selvstendig ansvar for det massive tapet av arter som nå pågår?

SIRI MARTINSEN, leder i NOAH – for dyrs rettigheter

NOAH gikk i forrige uke til retten mot staten over at det ble vedtatt skyting av kritisk truet ulv innenfor ulvesonen. Ca. 5000 mennesker har hittil meldt sin interesse for NOAHs landsdekkende markeringer for bedre vern av Norges truede rovdyr lørdag 12. januar. Mange mennesker i ulvesonen er fortvilet over jakten – og flere av dem stiller opp i NOAHs markeringer. Dette skriver VG fint lite om. Isteden presenterer avisen Senterpartiets leder og hans «folkeaksjon» hvor det å mislike ulv selvsagt inngår som en hovedingrediens. 

Artikkelen på fire sider består stort sett av Trygve Slagsvold Vedums 22 sitater, og i 12 av disse handler det om hvor ille det er med ulv. Det er ulv i ingressen, ulv på forsiden, ulv i begynnelsen, midten og slutten av artikkelen – og for sikkerhets skyld en plastulv på tosiders portrettbilde av Vedum. Vedum prater nok mye om ulv – og koker sammen en suppe av nedlagte politistasjoner, fransk økonomi og ulv, som åpenbart skal få det til å smake som om ulven er roten til alt ondt. Men VG selv utviser en merkelig iver i samme retning. Det virker som om journalisten synes Vedum snakker for lite om ulv, og kommer derfor stadig tilbake til det arme kritisk truede dyret (uten at rødlistestatusen nevnes én eneste gang). Intervjueren stiller hele fire spørsmål om ulv – først om Vedum tror demonstrasjonen mot ulv i år blir større enn i fjor, så om han håper den blir det, og til slutt to spørsmål etter hverandre om Vedum føler at regjeringens ulvepolitikk er en «gavepakke». De to siste repeterte spørsmålene vitner om at VG tydeligvis mener at skyting av kritisk truet ulv i ulvesonen er ulvevennlig politikk. 

Intervjuet er intet mindre enn et forsøk på reklame for Senterpartiet, deres utryddingspolitikk når det gjelder ulv og markeringen mot ulv som «alliansen» mellom jakt- og næringsinteresser stiller i stand. Det er mulig at VG planlegger store oppslag om at NOAH skal ha markeringer over hele landet for bedre vern av ulv. Det er også mulig at VG planlegger en serie hvor alle partilederne får breie seg over fire sider, legge ut om sine kjepphester uten noen innvendinger eller faktakorrigeringer, og ikke blir stilt mer enn et halvt kritisk spørsmål. Men hvis dette ikke er planen, er intervjuet med Vedum elendig journalistisk håndtverk, og et grelt eksempel på hvordan norsk media har et selvstendig ansvar for at det er et urimelig politisk press mot en rødlistet art som knapt teller 70-90 individer på norsk jord. 

Hvorfor spør ikke VG om hvordan Vedum kan forsvare at han vil utrydde ulven fra Norge, samtidig som det blir stadig viktigere at alle verdens land tar selvstendig ansvar for det massive tapet av arter som nå pågår? Hvorfor konfronteres han ikke med forskningen som viser at flertallet – også på bygda – er for ulv? Hvorfor utfordres han ikke på påstandene om at de som vil verne ulven «bestemmer», samtidig som det skytes i ulvesonen og ulven er dømt til en status som «kritisk truet» av politikerne? 

Om det ikke skulle være tydelig nok ved selvsyn, viser forskning fra utlandet at medier på egen hånd driver frem konflikt rundt rovdyr, og reder grunnen for mer naturfiendtlig politikk. Desto mer medier skriver negativt om rovdyr, desto flere skytes – helt løsrevet fra eventuelle faktiske konflikter med for eksempel beitedyr. Forskningen passer perfekt til den norske situasjonen: Tapene av beitedyr som skyldes rovdyr går ned (de største tapene er fortsatt til sykdom og skader som ikke skyldes rovdyr). Men mediene slipper jevnt over til mindretallet som er negative til rovdyr, og bedriver en merkelig «no-platforming» overfor de som er positive til rovdyr – særlig de som selv bor i rovdyrområder og ikke passer stereotypiene av «by og land» som frontes av Vedum. Og som følge av medienes evige jakt etter misnøye med ville dyr, blir politikken overfor ville dyr mer fiendtlig. Partier kappes om å fortelle alt de gjør for å ikkebeskytte kritisk truede arter. Og truede dyr skytes med stadig mer betenkelige metoder og begrunnelser. 

Selv om mediene driver frem rovdyrmotstand, følger det selvsagt ikke at myndighetene skal danse etter medienes pipe og se bort i fra Norges forpliktelser om å verne truede dyr. Når NOAH går til sak mot staten er det for å ansvarliggjøre regjeringen. Og når folk samles for ulven foran Stortinget 12. januar er det for å ansvarliggjøre stortingspolitikerne. Men hvem skal ansvarliggjøre mediene? De burde klare det selv.

Men da holder det ikke å stikke mikrofonen under nesen på Vedum og spørre hva han ønsker seg.