SLÅR TILBAKE: – Mitt håp er å bygge opp Verdenshavets hovedkontor i Bærum, men vi er selvsagt åpne for å diskutere alternativer hvis Bærum sier nei, skriver Nina Jensen. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Debatt

Redd verdenshavet!

Når min ett år gamle sønn fyller 30 år vil det ifølge dagens prognoser være mer plast enn fisk i havet. Skal vi unngå dette trengs en radikal opptrapping av tempoet med å redde verdens hav.

NINA JENSEN, CEO Rev Ocean

I sin kommentar om den politiske prosessen knyttet til planen om et høyhus på Fornebu 13. februar, gir VGs Per Olav Ødegård inntrykk av at hele «ideen om Verdenshavets hovedkontor er i drift». Dette er feil. Verdenshavets hovedkontor vil bli realisert. Det store spørsmålet er hvor. Bærumspolitikerne beslutter hvordan de vil utvikle Fornebu. Men deres skepsis mot et høyt signalbygg, må aldri forveksles med motstand mot initiativet. Et eventuelt nei til etablering på Fornebu betyr ingen svekking av Verdenshavets hovedkontor. At mange har skjønt behovet kommer klart fram når byer som Bergen, Sandefjord, Sarpsborg og Haugesund inviterer Verdenshavets hovedkontor til seg.

Det globale samfunnet har store utfordringer med å endre måten miljøet forvaltes på. Det er bred internasjonal enighet om at dagens politiske strukturer og virkemidler ikke er rigget for å håndtere de enorme utfordringene vi står i. Det finnes over 500 ulike avtaleverk som på ulike måter skal beskytte miljøet. Men ikke ett felles rammeverk for verken koordinering eller implementering av tiltak og beslutninger.

les også

Røkke fikk nei til kjempetårn

Marin forsøpling er bare ett av områdene som mangler helhetlig tilnærming. Beskatning og forurensning har på ulike måter skapt de problemene vi nå ser i verdens største økosystem. Skal vi løse dem, må vi tenke annerledes. Behovet for økt internasjonal samkjøring er enormt. Denne våren skal FN diskutere hvorvidt det skal opprettes et nytt internasjonalt avtaleverk for å sikre bedre koordinering. Men om, eller når, en eventuell avtale kan være på plass er i det blå.

For slike prosesser tar tid. Tid vi ikke har. Derfor trenger verdenshavet et nytt internasjonalt ankerfeste. Det mangler ikke på kompetente miljøer som på ulike måter jobber med problemstillinger knyttet til hav. Alle disse havmiljøene trenger et hjem som forenkler samarbeid og samhandling, der man raskere kan koble problemstillinger til løsninger, enten de er politiske, byråkratiske eller teknologiske.

les også

«Røkketårnet» kan bli flyttet til Bergen

Havet kjenner ikke nasjonale grenser. Som marinbiolog og miljøforkjemper betyr det enormt mye for meg at Kjell Inge Røkke har forpliktet seg til å gi over halve formuen sin tilbake til samfunnet. Det er hans ønske om å gi tilbake til havet som er bakgrunnen for vi har utviklet initiativet til et Verdenshavets hovedkontor. Dette er ikke tenkt som et forskningssenter, som noen later til å tro. Verdenshavets hovedkontor er et initiativ som rigges for å systematisk bryter ned siloene som i dag finnes mellom forskning, næringsliv, sivilt samfunn og forvaltning.

På tvers av landegrenser og ideologier, i krysningen mellom ideelle og kommersielle aktører. En sårt tiltrengt katalysator som samler forskere, jurister, finansaktører, organisasjoner, kunnskapsmiljøer, bedrifter, forvaltning, inkubatorer og andre aktører som til enhver tid jobber sammen for å lede an i arbeide med å finne bærekraftige løsninger for havet.

For havnasjonen Norge, med vår tunge teknologi- og forskningskompetanse, vil det være verdifullt å ha en tydelig pådriver-rolle i den globale redningsaksjonen for verdenshavet.  Verdenshavets hovedkontor vil kunne gi oss en slik posisjon. Mitt håp er å bygge opp dette i Bærum, men vi er selvsagt åpne for å diskutere alternativer hvis Bærum sier nei.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder