EØS-DEBATT: – Kloke politiske ledere ville de siste årene styrket arbeidstakeres rettigheter på en rekke punkter. I stedet har Erna Solbergs regjering gått bakover,  noe som er en oppskrift på motstand mot EØS-avtalen, skriver kronikkforfatteren.

EØS-DEBATT: – Kloke politiske ledere ville de siste årene styrket arbeidstakeres rettigheter på en rekke punkter. I stedet har Erna Solbergs regjering gått bakover, noe som er en oppskrift på motstand mot EØS-avtalen, skriver kronikkforfatteren. Foto: Harald Henden

Debatt

Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksens EØS-håndtering er uansvarlig og risikabel

Det stormer rundt EØS-avtalen. Regjeringens svar er en statsminister som sitter stille, og en næringsminister som i en avgjørende sak for landet bruker energien sin på partipolitisk spinn.

TRYGVE SVENSSON, leder i tankesmien Agenda

Ikke før var vi ferdige med å følge fylkesårsmøtene til KrF så kom det et nytt lokallagsvedtak av nasjonal betydning. Styret i Fellesforbundets avdeling 5 vedtok at Norge bør ut av EØS. For alle som kjenner fagbevegelsen er det en nyhet å ta på alvor. Avdeling 5 er den største avdelingen i fagforeningen som organiserer flest industriarbeidere i landet. De har tidligere vært varme forsvarere av EØS-avtalen. Deres nei er derfor et kraftig varsko. I en tid der forpliktende internasjonalt samarbeid er viktigere enn noen gang, gir det grunn til bekymring.

En ansvarlig regjering ville tatt dette på det dypeste alvor.

les også

Britene får ingen EØS-invitasjon fra Erna Solberg

Norge har tjent godt på EØS-samarbeidet. Vi er et lite land med fem millioner mennesker som gjennom avtalen er en del av et samarbeid med 500 millioner mennesker. Mellom 70 og 80 prosent av vår BNP kommer fra handel med andre land. EØS er vår viktigste handelsavtale og sikrer norske bedrifter like vilkår, forutsigbarhet og tilgang på vårt viktigste marked. Like regler og standarder gjør handel mye lettere for et lite land som Norge. Norsk eksport må opp hvis vi skal ha et godt og lønnsomt næringsliv også etter oljen.

Da trenger vi EØS. Men vi må selvfølgelig være villige til å se at det er utfordringer med avtalen også.

Trygve Svensson.

Fordelene og ulempene ved EØS-avtalen viser seg kanskje tydeligst i industrien. De er mest avhengige av markedstilgang, men også utsatt for lønnsdumping. Avdeling 5 sitt vedtak er resultatet av at ESA overstyrte partene og norsk Høyesterett i et viktig arbeidslivsspørsmål. Saken handler – kort sagt – om hvorvidt arbeidsgiver skal betale for reise til det stedet du skal jobbe, eller om du skal betale selv. Hvis arbeidstakerne betaler selv, vil det ofte være billigere å hente en arbeider fra Krakow enn fra Kristiansand. NHO valgte å ta saken til ESA, og fikk støtte der.

Men ting skjer også i EU: Et nytt direktiv er i større grad tilpasset fagbevegelsens ønsker på dette området. Fellesforbundet og Norsk Industri er nå blitt enige om en tolkning av vedtaket. For et par dager siden avsluttet også ESA saken, og partenes tolkning er nå i tråd med EØS.

les også

Støres europeiske hodepine

Men utfordringen med sosial dumping består. Mange har grunn til å være sinte, men det er ikke EØS-avtalen som er hovedproblemet. Dette handler først og fremst om regjeringens manglende vilje til å bruke det handlingsrommet som faktisk finnes i EØS-avtalen. Det handler om ledere som skyver internasjonale avtaler foran seg, i stedet for å ta ansvar og vedta nasjonal politikk for trygge forhold på jobben og for næringslivet. Og det handler om en arbeidsgiversides ukloke strategi, der de i stedet for å bygge på det gode partssamarbeidet og norske lover, tar omkamper i rettssystemet.

Internasjonalt samarbeid og overnasjonale avtaler er under press mange steder, til tross for at vi lever i en verden der vi trenger det enda mer enn før. Folk flest er ganske smarte. De vet at samarbeid på tvers av grenser er nødvendig. Men dersom de ser at resultatet er at noen tjener mye, mens de må betale prisen, blir de selvsagt skeptiske. Den eneste måten å skape oppslutning om internasjonalt samarbeid på, er å sørge for at verdiene og veksten de skaper fordeles klokt, og det betyr i dette tilfellet også rettferdig. Det krever politisk handling, og langsiktige bedrifter og eiere.

les også

LO-sjefen: NHO har plassert en bombe under EØS-avtalen

For det første må spørsmål som handler om arbeidslivet primært løses i arbeidslivet. Det er det som på godt norsk kalles trepartssamarbeidet, og er bærebjelken i den norske modellen. En modell som nå hylles internasjonalt for å klare å skape sterk økonomisk vekst og jevn fordeling. Men som det ligger i ordet, det må være et reelt samarbeid mellom tre parter. Det betyr at alle tre må møtes og lyttes til i gjensidig respekt. Arbeidstagerne. Arbeidsgiverne. Myndighetene.

De siste årene ser vi en tendens til at stadig flere saker løftes inn i rettssystemet, både nasjonalt og i EU-systemet. Det er en uklok vei å gå.

For det andre trenger vi politikere som sørger for nasjonal politikk som begrenser eller kompenserer for de ulempene EØS-avtalen skaper. Det er som LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad skriver i DN: «EU-reglene gir norske myndigheter en rett til å demme opp for konsekvensene, men det gir dem ikke en plikt. Det å faktisk hindre lavlønn og sosial dumping er noe norske myndigheter må gjøre selv».

les også

VG MENER: Den viktigste handelsavtalen vi har er nok en gang i spill.

Kloke politiske ledere ville de siste årene styrket arbeidstakeres rettigheter på en rekke punkter. I stedet har Erna Solbergs regjering gått bakover. De trenerer tiltak mot sosial dumping og presser på for flere midlertidige stillinger og lenger arbeidstid. Det er en oppskrift på motstand mot EØS-avtalen.    

Og hva gjør regjeringen når misnøyen kommer? De går for politisk spinn. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen bruker, igjen og igjen, EØS-saken til å angripe et opposisjonsparti. Man kan spørre seg om det er viktigere for Isaksen å snakke ned Ap, enn å sikre vår viktigste handelsavtale?

Angrepet på Ap-lederen er ikke et ansvarlig parti verdig. Noen kloke mennesker fra næringslivet burde derfor snarest ta en telefon til næringsministeren og minne ham på hva som er hans konstitusjonelle ansvar: Å sikre norsk næringsliv slik at vi kan skape verdier, og et bedre samfunn. Ring forresten statsministeren i samme slengen og si at Norges viktigste avtale med utlandet fortjener statsmannskunst, ikke spill. For akkurat nå står Jonas Gahr Støre alene som både nærings- og arbeidslivets beste venn.

les også

Mener Norge kan redde britene fra katastrofe-brexit

I stedet for å sette hele EØS-avtalen i spill, bør regjeringen komme på offensiven og vedta politikk som styrker norsk arbeidsliv og arbeidstakeres rettigheter, og som fordeler de enorme gevinstene vi får ved å drive med handel på en klok måte. En god start er å gjøre Oslo/Telemarkmodellen for byggenæringen til nasjonal politikk. Det vil hjelpe på seriøsiteten i bransjen og mot sosial dumping

Måten Erna Solberg og Torbjørn Røe Isaksen har håndtert EØS-saken på så langt, er dessverre både uansvarlig og risikofylt. De som ønsker seg et Norge som en viktig partner i internasjonalt samarbeid bør derfor gi tydelig beskjed.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder