ELSKET OG UØNSKET: VG skrev denne uken om at ulvetilhengere oppfordrer til boikott av norsk sau- og lammekjøtt i butikkene, og at aksjonen bør legges død. Det har vekket reaksjoner.
ELSKET OG UØNSKET: VG skrev denne uken om at ulvetilhengere oppfordrer til boikott av norsk sau- og lammekjøtt i butikkene, og at aksjonen bør legges død. Det har vekket reaksjoner. Foto: Espen Braata

Er det en forbrukerplikt å spise kjøtt?

MENINGER

Det er ikke «hat» som får folk til å ikke gi sin økonomiske støtte til dårlig behandling av dyr. Det er omtanke.

debatt
Publisert:

SIRI MARTINSEN, leder for NOAH, for dyrs rettigheter.

VG raser 19.8 over virkelighetsforståelsen til folk som velger bort sauekjøtt. Men avisen trenger selv en realitetsorientering: Dersom en person velger en type matvare fremfor en annen, er det ikke for å «hate» noen.

Heller ikke om forbrukeren har noe å utsette på varen han ikke velger, er valget noen form for «hatefull» handling. Det er pussig å se en avis som har en egen avdeling for «forbruker», og ivrig deler ut råd om hvilke varer man skal og ikke skal kjøpe, fly i flint fordi forbrukere bruker nettopp forbrukermakta. Der forbrukerens ønsker i andre sammenhenger synes å være et uproblematisk begrep for VG, synes avisen å mene at det er helligbrøde å velge bort kjøtt - her sauekjøtt - av dyre- og miljøhensyn. Ifølge VG er det å ikke spise sauekjøtt «simpelt bondehat».

Man kan velge å le av en slik bombastisk flammetale i kjøttbransjens favør. Men man kan også velge å se det særdeles alvorlige i at VG som en av landets riksaviser setter likhetstegn mellom å velge bort et produkt og det å hate noen, og bruker en svært aggressiv ordbruk mot mennesker som gjør dyre- og miljøvennlige valg. En slik ordbruk av den fjerde statsmakt er ganske enkelt ikke greit. Kjøttbransjen får allerede store overføringer fra samfunnet - langt større enn bønder som produserer plantebasert mat. Staten administrerer reklamepenger som favoriserer dyreproduktene. Når i tillegg norsk media fungerer som våpendrager for kjøttbransjen - enten det er grisekjøtt på overskuddslager eller sauekjøtt som «trenger» en hjelpende hånd - da gjør de ikke jobben sin.

Grunnene til å velge bort kjøtt er mange og gode. Desto flere som kutter ut kjøtt, uansett grunn, desto bedre. Og siden disse grunnene virker ukjente for VG; her er noen av dem: 

I mai i år ble den hittil grundigste studien av landbrukets miljøpåvirkning publisert fra universitetet i Oxford. Den viser at dyreproduksjon bare bidrar med 18 prosent av kaloriene i verdens matproduksjon, men legger beslag på 83 prosent av landarealet. Dersom man gikk bort fra kjøtt- og melkeproduksjon kunne 75 % av landbruksarealet vært spart. Konklusjonene baserer seg på studier av 38.700 gårder fra 119 land, som produserte 40 vanlige landbruksvarer. Forskningsleder Joseph Poore uttalte: «Et vegansk kosthold er trolig den ene mest betydningsfulle måten du kan redusere din påvirkning på jorden». VG mener produksjon av sauekjøtt er «bærekraftig» og «god ressursutnyttelse». Men ifølge Poores undersøkelse, er det «å konvertere gress til kjøtt som å konvertere kull til energi».

Allerede i 2006 uttalte FN at kjøttproduksjon «bør være hovedfokus når man behandler problemer som jordødeleggelse, klima-endringer og luftforurensing, vannmangel og vannforurensing og tap av biodiversitet.» Og nettopp det biologiske mangfoldet er en annen god grunn til å droppe kjøtt: Over hele verden blir ville arter fortrengt på grunn av kjøttbransjen. I Norge blir store rovdyr fortrengt fra sine naturlige habitater fordi næringsinteresser ønsker å bruke skogen til kjøttproduksjon - for å uttrykke det på VGs vis; de vil heller ha sau enn ville dyr i naturen. VG synes å ha en oppfatning av at man får truede dyr av rødliste ved «beskatning». Men det er godt dokumentert at truede arter trenger å få være i fred for skadelig menneskelig påvirkning i sine habitater.

En tredje viktig grunn er hensynet til dyrene som brukes i animalsk produksjon. Mange velger bort kjøtt fordi de ikke ønsker at dyr skal utsettes for industriproduksjon, dyretransporter og slakterier. Landbruksproduktene som VG trykker til sitt bryst innebærer også dette: kyllinger som vokser så raskt at de ikke klarer å stå på beina; griser som aldri ser annet enn en trang betongbinge; kalver som tas fra moren samme dag de er født; sauer som står i trange binger halve året - og dør av fluemark på beite. Det er ikke «hat» som får folk til å ikke gi sin økonomiske støtte til denne type behandling av dyr. Det er omtanke.

VG skrev selv tidligere i år kommentaren «Det norske fleskeberget». Dette kunne ha vært en innsiktsfull kommentar om den absurde favoriseringen av kjøttproduksjon i norsk landbruk. Men dessverre falt det hele i flesk med oppfordringen om å «spise mer pølse» pga overskuddslagrene. Når VG igjen benytter sin stilling til å føre kjøttbransjens sak, er det betimelig å spørre om avisen mener det er en forbrukerplikt å spise kjøtt? 

Her kan du lese mer om