DØMT TIL 21 ÅR: Eirik Jensen ble i fjor idømt lovens strengeste straff i Oslo tingrett.
DØMT TIL 21 ÅR: Eirik Jensen ble i fjor idømt lovens strengeste straff i Oslo tingrett. Foto: Roar Hagen

En svært alvorlig sak

MENINGER

Eirik Jensen fikk 21-års fengsel for å ha fylt rollen som den korrupte politimannen i mafiabossens nettverk. I ankesaken har han mye å oppklare.

kommentar
Publisert:

Tok eks-politimannen Eirik Jensen snarveier for å bekjempe kriminalitet? Eller gjorde han det for å berike seg selv?

Ingen er uenig om at han har brutt reglene for hvordan politifolk skal jobbe. Det har han innrømmet selv. Han har også innrømmet svarte inntekter.

Spørsmålet er hvor pengene kom fra og hva slags motiv han hadde.

Det skal en jury vurdere de kommende månedene. For når ankesaken til Eirik Jensen og hans mangeårige samarbeidspartner Gjermund Cappelen starter i Borgarting lagmannsrett i dag, skjer det med jury.

Og det skjer i hui og hast. Forsvarerne til Jensen hadde egentlig ikke tid til å ta saken i år. Men de fikk tid da politikerne bestemte seg for å avskaffe juryordningen fra nyttår.

Jensen-saken blir den siste som går med jury i Norge. Når forsvarere flest er tilhengere av juryordningen, er det fordi de mener vanlige folk har en sterkere tendens til å frifinne klientene enn det dommere har.

Det er altså ti helt vanlige norske menn og kvinner som skal gi Jensen dommen. De skal kun svare «ja» eller «nei» på skyldspørsmålet uten noe begrunnelse.

Det er til forskjell fra da saken gikk i tingretten i fjor. Det endte med en sviende dom på hundre sider skrevet av tingrettsdommer Kim Heger. Heger kjøpte få av Jensens forklaringer, som han beskrev som «oppkonstruert» og «lite troverdig».

Når Jensen på nytt skal innta vitneboksen i lagmannsretten, må han altså forklare seg bedre. Om han da ikke klarer å unngå de verste temaene.

For den største svakheten er ham selv. I løpet av den forrige rettssaken, var hans eget vitnemål lavpunktet. Jensen satt i vitneboksen og ble sint. Han husket lite. Han måtte gå tilbake på opplysninger han hadde gitt i avhør. Når han husket noe, var forklaringene tidvis uforståelige.

Hvorfor drev han for eksempel og kjørte rundt fra bank til bank for å sette inn kontanter?

«Securityopplegg» og «tvangstanker» var Jensens forklaring.

Og hvor fikk han stadig nye kontanter fra?

Svarte inntekter fra ålefiske og dykking så langt tilbake som for 40 år siden, arv, salg av miniatyrbiler og motorsykkelmekking, sa Jensen.

Hvorfor betalte han ikke selv for oppussingen av badet sitt?

Fordi han ikke fikk tak i håndverkeren, sa Jensen.

Hvorfor mottok han en konvolutt med penger fra Gjermund Cappelen, som overvåkningsbildene viste?

Tilbakebetaling av et lån han hadde gitt Cappelen, sa Jensen.

Hvorfor fikk han en luksusklokke fra Cappelen?

Den ble levert tilbake, svarte Jensen.

I tillegg kom de 1500 kodede sms’er mellom Jensen og Cappelen. Jensens forklaringer på hva de betød, de få gangene han husket noe, var lite troverdige.

Hvorfor holdt han for eksempel Cappelen orientert om at han pusset opp en garasje og «Måtte bruke 20 av de 30 flammesikrede platene til brannsikring i en leilighet ute på øya sist uke», som han tekstet til narkosmugleren? Det fikk vi ingen god forklaring på.

Gjermund Cappelen avviste i retten at de diskuterte oppussing. Han sa det dreide seg om mas etter penger. Dommeren trodde ham. Garasjen til Jensen ble for øvrig kjøpt et halvår etter at han sendte denne sms’en.

Det beste for Jensen er om han kan unngå en ny runde med alt dette. Før ankesaken har hans forsvarere varslet en rekke nye vitner. Strategien er nok lagt om.

Pengene er deres beste spor. Der fikk Jensens forsvarere inn en liten seier i første instans. Dommerne fant det bevist at Jensen ble smurt med vel 660 000 korrupsjonskroner. Aktoratet hadde lagt ned påstand om rundt 2 millioner kroner.

Men det er altså ikke bevist utover enhver rimelig tvil. Og uansett mangler mange millioner her. Cappelen mener han har betalt Jensen til sammen 8,5 millioner for perioden tiltalen gjelder.

Alle som har sett filmklassikeren «12 angry men» vet at dette kan snu. I filmen er alle i juryen minus én overbevist om tiltaltes skyld. I løpet av diskusjonene i juryrommet klarer denne ene å overbevise alle de andre om at tiltalte må frifinnes fordi det er for mye tvil.

Og rimelig tvil er det som skal til for Eirik Jensen. Hans forsvarere vil forsøke å unnvike alle de merkelige sms’ene, klokkegaver, baderomsoppussing og overforbruk.

Det holder om de klarer å så nok tvil.

Og om juryen er usikker, må han frikjennes. For slik er vårt rettssystem - heldigvis. Tvilen skal komme tiltalte til gode.

For at de skal komme dit, bør nok Eirik Jensen si minst mulig. Om han da ikke har fått tilbake hukommelsen og orden på logikken siden sist.

Her kan du lese mer om