Foto: Roar Hagen

Mannepratens redningsplanke

MENINGER

Hva i all verden skulle vi menn funnet på å snakke sammen om dersom det ikke fantes engelsk fotball?

kommentar
Publisert:

For en stund siden hørte jeg om en gjeng som samles på pub hver gang fotballaget de heier på vises på en tv-skjerm, fra august til mai.

I månedene imellom har de knapt noen kontakt med hverandre.

De har nemlig bare én eneste ting felles: Lidenskapen for en utenlandsk klubb med røde drakter.

Praten ville nok gått i stå om de skulle gått på restaurant sammen, oppdatert hverandre om ståa på privaten eller snakket om hvordan den nye sjefen på jobben egentlig er.

Men så lenge de kan diskutere den nyinnkjøpte høyrebacken, spissen de ikke fikk eller sjansene som ble forspilt forrige lørdag, er det aldri snakk om noen pinlig stillhet over halvliterne.

Dette er åpenbart et ekstremt eksempel, men det understreker hvilket sosialt lim interesse for fotball er, og av en eller annen grunn spesielt den som foregår i England.

For hva annet ville kunne forene folk, og da primært menn, på samme vis, på tvers av alder, økonomi, sosial bakgrunn og andre interesser?

Nå er det selvsagt også en rekke kvinner som er bitt av basillen, men denne altoppslukende dyrkingen vil nok alltid ha en sterk maskulin overvekt.

Har det noe å gjøre med at vi av og til trenger litt sosial hjelp når vi skal omgås hverandre? I alle fall er det mange samtaler på barkrakker utenlands, som er blitt langt lettere idet man oppdager at den fremmede man plutselig konverserer med viser seg å ha samme fotballsmak.

Denne sommeren er ventetiden blitt forkortet av det som foregikk i Russland i en måned.

Men nå som Neymar har rullet seg ferdig og det forlengst er konstatert at «football’s coming home» forble en urealisert drøm for det engelske landslaget enda en gang, er det endelig tid for anglofile nordmenn å kunne fylle lunsjpraten med klubbfotball fra øya igjen.

Men hvorfor er akkurat engelsk fotball så stas? Hvorfor er det også klubber nedover i systemet så attraktive for nordmenn? Hva får en fra Mysen til å forelske seg i Macclesfield?

Tidligere forskning trekker frem innføringen av tippekampen, som skjedde i 1969, som en avgjørende faktor, noe som fant sted 21 år etter at vi fikk tippekupongen. Mediedekningen over tid er nok en annen forklaring på hvordan interessen ble tiltagende foranklet, historieoverføringen innad i familier en grunn til at det fortsetter.

Selve valget av hvilket lag du holder med sier litt om hva slags type du er.

Velger du en underdog?

Søker du noe småsært?

Eller forelsker du deg i klubben som har hegemoniet i tidsæraen du vokser opp i, noe som for eksempel trolig kan forklare mye av alderssammensetningen blant nordmenn som holder med Leeds?

For egen del hadde jeg gleden av å følge Premier League som korrespondent gjennom to sesonger. Det er nå åtte år siden, men det går knapt en uke uten at et eller annet minne dukker opp på netthinnen, fra tiden med en stemning det var så nydelig å suge til seg. Og fortsatt har jeg spart på hver eneste akkreditering.

Men selv om man ikke kommer seg på stadion lenger, er tilværelsen fra tv-sofaen heller ikke å forakte.

TV2s eminente Premier League-team skal ha en ikke ubetydelig ære for hvordan rettighetene forvaltes, med den konsekvens at eksisterende kjærlighet pleies og nye fans kommer til.

Nå er det mulig å innvende at en del av sjarmen har forsvunnet med ultrakommersialiseringen, og det av en rekke klubber som en gang hadde sterk arbeiderklassetilknyting, med røtter til den industrielle revolusjon.

Det er jo også slik at det ikke nødvendigvis sitrer av spenning når Huddersfield møter Brighton i 2018.

Men himmel og hav, det er så mye å snakke om her.

Så mye vi lurer på.

Så mange problemstillinger som endelig skal besvares.

Hvor lenge sitter José Mourinho?

Er Liverpool-fansens seriesørgemarsj, som har pågått uavbrutt siden 1989-90, muligens ved veis ende?

Er søkkrike Manchester City, som kapret 100 poeng sist sesong, fortsatt utilnærmelige?

Hvor mange scorer Joshua King?

Kan Crystal Palace-tilhengere omsider få en sesong uten hjertet i halsen?

Hvor god blir Ryan Sessegnon egentlig?

Har luften gått ut av Watford?

Hvilket utslag gir den eskalerende misnøyen med klubbeier Mike Ashley i Newcastle?

Hvordan blir livet på praktfulle Emirates uten Arsène Wenger ved roret?

Og for dem som er mer opptatt av de små, hva får Gary Waddock ut av Aldershot eller Gary Owers til med Torquay?

Det vil de neste månedene gi oss svar på, nå som livet endelig får denne dimensjonen på stell igjen.

Det er grenser for hvor lenge vi kan snakke om sol, sommer og 30 grader i luften. Men hvem som er best av Harry Kane og Sadio Mané, eller om José Mourinho er rett sjef på Old Trafford, er noe vi kan diskutere i evigheter.

Et skikkelig samtaleemne serveres fra klokken 2100 i kveld. Spill ball!

Her kan du lese mer om