PÅ ARENDALSUKA: Trond Giske og samboeren Haddy N’Jie på stripa i Arendal.
PÅ ARENDALSUKA: Trond Giske og samboeren Haddy N’Jie på stripa i Arendal. Foto: Tomm Wilgaard Christiansen

Makteliten samlet etter politisk kriseår

MENINGER

ARENDAL (VG) Hele Norges maktelite er samlet i Arendal. Og etter et helt år med sexting, tafsing og ferie i ondskapens akse, er det klart for politikk igjen. Kanskje.

kommentar
Publisert:

Trond Giske og kjæresten Haddy N'Jie gikk hånd i hånd i Arendal og viste frem sin kjærlighet. Presidenten i Norges idrettsforbund Tom Tvedt og samboeren Kjersti Stenseng kom like bak.

På et annet bord satt kringkastingssjefen og hilste blidt på kjente. Telenorsjefen gikk forbi, mens utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide sprang fra arrangement til arrangement. Jonas «jeg betaler hytteskatt her» Gahr Støre kom med sitt entourage i det som ble omtalt som hans andre hjemkommune.

Erna Solberg og mannen Sindre Finnes er også på besøk, men statsministeren er mer av en festbrems med sitt budskap om at vi må skjerpe oss eller begynne å jobbe 43-timers uke. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, som allerede bare sover tre timer per natt, har tatt signalet og går rundt med et nødlager med sjokomelk og melkesjokolade i vesken til rådgiveren.

For mens folk flest har begynt å treske kornet, pleie syke, legge kabler og turnere planleggingsdager, er den norske makteliten samlet på Arendalsuka denne uken for å diskutere politikk, lobbe, tigge penger, reklamere for seg seg selv og spandere vin. Statsråd Torbjørn Røe Isaksen og eks-statsråd Bård Vegar Solhjell var DJ-er i går kveld. Faktisk. Og nachspillet var i båten til Bellona.

NRKs Jon Gelius leder Dagsrevyen herfra, TV2 har to digre seilbåter liggende. En gjennomsnittlig stortingspolitiker kan ha noe sånt som 20 debatter i løpet av uken. Equinor, Telenor, PR-bransjen, statsrådene og partilederne er på fesjået som startet med en oljebransjesponset minglefest (kun for inviterte.)

Og selv om han er gitt avskjed i nåde (altså «med Guds tilgivende kjærlighet»), kom til og med Per Sandberg. Ikke for å synge den nye sangen om villfisk sammen med Jørn Hoel, som var planen, men for å synge sin klagesang over norske medier.

Meningen var at det skulle dreie seg om politikk. For det har det ikke gjort på et år nå.

Det var her i Arendal det begynte. På denne tiden for et år siden, slo Aps krisemålinger ned som en liten bombe i byen, samtidig som Jonas Gahr Støre gikk rundt med flanellskjorte og kalte seg en «vinnerskalle». Giske sa at det var over 50 prosent sjanse for at de ville vinne valget, og at «Det vanlige i Norge er regjeringsskifte». Støre høynet med å si at det var 100 prosent sikkert at han ble statsminister.

- Sist jeg kom hit var jeg sterk i troen. Da jeg dro falt vi fem prosent. Nå i dag har vi gått opp fire prosent. Hva skjer, spurte Støre lett humoristisk i Arendal i år.

Målinger bare målinger. Men målingene høsten 2017 slo til. En måned senere var Ap valgnederlag et faktum. Støre var ikke statsminister, men en partileder i trøbbel.

Og oppgjøret ble Norges skitneste oppvask på lenge. Ap kranglet om hvem som hadde skylden.

Aps interne vurderinger havnet i mediene.Stortinget ble det grått. Kampen om posisjonene førte til at sentrale rådgivere trakk seg. Og Trond Giske stakk av med stillingen til Marianne Marthinsen som finanspolitisk talsperson. Det ble til og med så galt at Ap-nestor Martin Kolberg måtte ta til takke med en plass i utenrikskomiteen, uten å kunne snakke engelsk.

Så fikk vi metoo, som spredde seg til nesten alle andre partier. Og den som trodde «vi har lyst på fitta di»-sms’en fra en ukjent avsender i Senterpartiet skulle bli en slags uverdig avslutning på årets utenomsportslige spetakkel, hadde selvsagt ikke regnet med Per Sandberg.

Da NRK arrangerte partilederdebatten i Arendal, var det som om vi ikke kunne det lenger. Vi har ikke snakket om politikk på et år.

Media er selvsagt ikke skyldfri her. Og det er kanskje derfor så få har fått med seg EUs asylavtale og hva den betyr for Norge. Eller at 70 prosent av energien i verden blir fornybar innen 2040, skal vi tro Statkraft.

Men dette er våre to store utfordringer fremover. Klima og innvandring. Og det er vanskeligere enn ferieturen til Per Sandberg. For her finnes ingen enkle løsninger.

Saken er den at vi i Norge har levd svært godt av alle fordelene globaliseringen har gitt oss, altså velstandsvekst, billigere varer, større utvalg, eksotiske feriemål, rimelig arbeidskraft.

Men globaliseringen har også noen ulemper. Som kinesiske kullkraftverk på full spiker. Og økt økonomisk ulikhet internt i land. Globaliseringen har vært driveren bak den høye innvandringen som forsterker ulikheten og utfordrer velferdsstatens bærekraft.

Det betyr slett ikke at vi skal bli isolasjonister, at vi skal si nei til frihandel, vrake handelsavtaler, melde oss ut av EØS-avtalen med EU, NATO, Parisavtalen og alt annet internasjonalt samarbeid som Donald Trump slakter.

Tvert om. Utfordringen er at de kreftene som presenterer slike «løsninger», er på opptur. Til og med i Norge forenes ytre høyre og ytre venstre her.

Og det er særlig i slike tider vi trenger et sterkt Arbeiderparti og et sterkt Høyre. Vi trenger politikere som ikke lurer folk med enkle svar på kompliserte spørsmål. Og som holder seg unna sexting.

Her kan du lese mer om