Sommertid, hei-hei!

MENINGER

Om et par måneder skal vi atter stille klokken en time tilbake, slik at det i store deler av landet blir litt lysere når vi står opp – mens ettermiddagen blir tilsvarende mørkere.

leder
Publisert:

Dette gjør vi i det mørkeste halvåret, da de aller fleste antakelig heller skulle ønske seg noe mer dagslys når man kommer hjem fra jobb og skole. Nå vil EU avvikle hele sommertidsordningen. Norge bør følge etter.

Det er ikke ofte vi kan si oss helt enige med både Senterpartiet og Europaunionen i en og samme sak. Men akkurat i dette tilfellet stiller vi oss på lag med Sp og EU i forslaget om å droppe det evinnelige styret med å flytte døgnet en time frem eller tilbake hvert halvår. I oktober skal vi tilbake til det som kalles normaltid, altså vintertid. Men hvorfor ikke droppe den justeringen, og heller la oss ha sommertid hele året?

EU-kommisjonens forslag går ut på å oppheve direktivet om sommertid. Det trådte i kraft i 2001 og fastsetter felles dato og klokkeslett for det halvårlige skiftet i hele EU. Dersom innstillingen tas til etterretning i EU-parlamentet og vedtas av medlemslandenes regjeringer, vil Europa i praksis «fryse» klokken på sommertid hele året. Det er ingen ting i veien for at Norge kan gjøre det samme.

I løpet av juli og august i år gjennomførte EU-kommisjonen sin største spørreundersøkelse noen sinne om nettopp sommertid. Mer enn 4,6 millioner EU-borgere deltok, og 80 prosent av dem ønsket å skrote hele ordningen. Langt de fleste ønsket å beholde sommertiden året rundt. Ifølge kommisjonspresident Jean-Claude Juncker er det et så overveldende resultat at han mener det må tas til følge.

Europeiske land har drevet med sommertid siden 1916, opprinnelig ment som et tiltak for å spare energi når man fikk lys en time lenger på kveldene om sommeren. Norge innførte ordningen i 1980, og har hvert halvår siden fylt opp avisenes leserbrevspalter med repeterende innvendinger fra primærnæringene, psykologer, lærere, leger og mer spesifikke grupperinger som trafikkforskere og søvnspesialister.

Bønder som driver med husdyr forteller om uro i fjøset idet tidene for melking og foring endres. Skolene rapporterer om elever med konsentrasjonsvansker. Kronikere med tidsspesifikke medisineringsrutiner opplever vanskeligheter når klokkeslett flyttes. Det skal også foreligge mer eller mindre entydige forskningsrapporter som hevder at risikoen for både hjerteinfarkt og bilulykker øker like etter at klokken stilles frem om våren.

Norge synkroniserte ordningen med EU i 1996. Det bør vi gjøre denne gangen også.

Her kan du lese mer om