Egon Holstad.
Egon Holstad.

«Når Norge skal redde verden»

debatt
Publisert:
MENINGER

Det blåser en misnøyens vind over den vestlige verden for tiden. Her skal det være OL, og så har de lagt arrangementet til et lite jalla-land i Østen, fjernt fra den hellige treenigheten brunost, bunad og binders!

EGON HOLSTAD, kommentator i VGs samarbeidsavis iTromsø

Hallvard Flatland har allerede vært ute og hyttet med nevene. Den gamle ringreven har vært sint på OL lenge nå. Allerede da Therese Johaug ble dømt og utestengt fra lekene, tok han til orde for at Norge skulle boikotte hele sulamitten. I ren lojalitet. Nå har han fått ytterligere isvann på mølla.

«Helt håpløst å legge et OL til en av verdens bortgjemte kroker. Savnet av folkelivet vi hadde på Lillehammer er til å ta og føle på. Mesterskap som dette må arrangeres der folk har et forhold til vinteridrett. Ikke minst også av hensyn til løperne!», raste og tordnet han på Twitter, som en norsk Trump.

Flatland har fortsatt mye å lære av sin gamle makker, Tause Birgitte, når det gjelder opptreden i offentligheten.

Sørkoreanere er ikke et vinter-OL verdig, mener Flatland. Ikke er de interessert i langrenn, slik hele den vestlige verden er. Ikke kan de stille klokka der nede heller. Legger seg når vi står opp, og står opp når vi legger oss. Makan til tulleland. At det er ti ganger så mange sørkoreanere enn nordmenn er uinteressant. Fordi de ikke er interessert i langrenn, slik hele den vestlige verden er.

Siden tause Birgitte ikke bryter tausheten og trår støttende til, er det sikkert fint for Hallvard å få støtte fra Trine Skei Grande, Norges ferske kulturminister. I et intervju med NRK.no sist søndag sier statsråden at hun misliker utviklingen der store idrettsmesterskap stadig oftere arrangeres i land fjernt fra norske verdier.

«Jeg er bekymret over at demokratier ikke har lyst til å prioritere store mesterskap, slik ikke-demokratier gjør. Vi kan ikke ha det sånn at de store mesterskapene bare går til den type land. Jeg vil at demokratier stiller seg bak søknader framover», sier Grande i intervjuet.

Jeg kjenner alltid en voksende angst inni meg når norske statsråder begynner å snakke om OL og norske verdier i samme setning, simpelthen fordi jeg ikke klarer å fri meg fra tanken om at det ligger en underliggende antydning om at Norge selv skal søke om å arrangere dette i nær fremtid.

Det var bra Trine Skei Grande ikke ble kunnskapsminister, for der i gården hadde hun strøket på eksamen i første uke. Et OL i Norge er helt avhengig av en solid statsgaranti. Sist Norge ville arrangere OL, var bare fire år siden, da Oslo var en av tre byer IOC satt igjen med for å få arrangere lekene i 2022. De to andre var de udemokratiske bøllene Almaty (Kasakhstan) og Beijing (Kina).

Beijing trakk det lengste strået. Vi får bare håpe man klarer å lokke noen av byens 20 millioner kinesere til langrennsarenaene i 2022, så ikke Hallvard Flatland blir rasende igjen. Erna, Trine og Siv kan kanskje – hvis de fortsatt sitter med makta – vifte med hver sin norske oppdrettslaks. Vi er jo blitt så gode venner med Kina.

Da Oslo-OL havarerte, var det stortingsgruppene til Venstres regjeringsvenner Høyre og Frp som tok til fornuften og fikk stoppet galskapen. De mente en brutto statsgaranti på 35 milliarder kroner ikke var fornuftig. Oslo kommune, som selv hadde spølt opp 50 millioner kroner bare på søknadsprosessen, var uenige. 

Høyre trakk frem at særlig den kraftige motstanden i Norges befolkning var utslagsgivende for deres nei. De landsdekkende målingene viste en sterk motstand mot hele arrangementet. Så da ble det ikke noe. Fordi Norge er et demokrati.

Nå vil Trine Skei Grande at OL skal arrangeres i vestlige land. I demokratiets navn. Mot demokratiets aller viktigste prinsipp. Hun tar åpenbart ikke innover seg at det er helt plausible og demokratiske grunner til at de vestlige og demokratiske landene i all hovedsak trekker seg unna disse søknadene.

Det er for dyrt, det blir bestandig dyrere enn antatt, det svært lite forlokkende å bli assosiert med den gamle ridderorden IOC, og det er ditto ustilig å bli sammenlignet med byer og land der menneskerettigheter og demokratiske verdier er pælma i søpla av despoter og korrupte statsledere. Det er nettopp en slik avstandtagen som representerer vestlige verdier. Ikke OL. Det bør en norsk kulturminister vite.

Fotball-VM og deres svar på IOC, FIFA, lider samme velfortjente skjebne. Til sommeren skjer det i Russland, som hadde vinter-OL sist. I år er de kastet ut av hele OL på grunn av juks, med forgreininger helt opp til Putin. Neste gang Fotball-VM går av stabelen er det i Qatar; et brutalt, korrupt enevelde der ingen spiller fotball. Det er allerede skrevet bøker om korrupsjonen rundt arrangementet som er fire og halvt år frem i tid.

Trine Skei Grande har ikke fått så mye applaus for sine uttalelser. Men Gerhard Heiberg, den gamle IOC-pampen, er selvsagt fjetrende entusiastisk. Heiberg sier sågar at han nå vurderer å stemme på Venstre, som aldri har gjort tidligere. Sånn er det å ha en hjerne som utelukkende har vært aktivert rundt ett eneste tema siden 1994. Da sogner man ikke til det partiet man tror vil gi oss det beste samfunnet, men det partiet som kan love å gå i bresjen for IOC. Og helst til Norge.

Tesen «Hvis ikke vi gjør det, gjør bare noen andre det» er sjelden å høre fra partiledere i sentrum av norsk politikk. For det er ikke Norges, Sveriges, Tysklands eller noen andres befolkning eller politikere det er noe galt med, når de rynker på nesen til disse gigantiske og altfor kostbare idrettsarrangementene, som attpåtil stinker av korrupsjon og dårlig sportånd.

Det nytter ikke at FIFA har kampanjer som «Handshake for peace» eller at IOC snakker om sportsånd og fred og rettferdighet når alle ser at alt bare er dritt pakket inn i silke. Under årets åpningsseremoni ble den ene svulstige talen etter den andre akkompagnert av en skjødesløs radbrekking av John Lennons «Imagine». Monty Python i sine glansdager hadde ikke klart å toppe det med en parodi.

Det er arrangementene det er noe galt med. Det er OL og Fotball-VM som trenger demokratiske land på sitt parti, ikke omvendt. Vi får heller klare oss med mindre arrangement, om brudd på grunnleggende menneskerettigheter og økonomisk utbytting av vertskapslandenes innbyggere er en nødvendighet for å arrangere. 

Så får heller Hallvard Flatland, Gerhard Heiberg og Trine Skei Grande danne en egen sutreforening. Dét tror jeg den frie verden lever godt med.

Denne artikkelen handler om