ÅPNER FOR Å SKROTE AVTALEN: Arbeidsminister Anniken Hauglie skal reforhandle avtalen om inkluderende arbeidsliv . Foto: Helge Mikalsen / VG

Leder

Sykefraværet må videre ned

Fortsatt havner alt for mange utenfor arbeidslivet i Norge.

Nordmenn er stadig friskere, vi lever lenger, har blant verdens beste helsetilbud og et ordnet arbeidsliv med lovfestet rett til ferie, foreldrepermisjon og andre goder.

Likevel har vi verdens høyeste sykefravær. På en typisk arbeidsdag er rundt en sjettedel av dem som skulle vært på jobb hjemme. Sykemelding gitt av lege utgjør over 100 000 tapte årsverk.

les også

Halfdan (23) er ufør: – Det var en byrde å få stempelet

Pluss content

Sykepenger er en av de største utgiftene på statsbudsjettet. Rundt 40 milliarder årlig, bare toppet av alderspensjon og uføretrygd hos NAV.

Siden 2001 har tiltaket for å få ned sykefraværet vært Avtalen om inkluderende Arbeidsliv (IA). Ifølge Dagsavisen har IA spart oss 128 milliarder i sykelønn fordi fraværet har gått ned nær ti prosent i perioden.

les også

Cecilie (28) ble syk av jobben

Pluss content

Men hvordan dette ville vært uten IA-avtalen vet vi selvsagt ikke. I samme periode har sysselsettingsandelen falt. Flere står helt utenfor arbeidslivet.

Vi er dessuten langt fra der vi skulle være. Målet i IA-avtalen er en nedgang på 20 prosent i sykefraværet. Avtalen skulle også opphøre om det ikke var mulig å nå målene i den.

I år løper IA-avtalen ut. Statsråd Anniken Hauglie har sagt at hun ikke ønsker å fornye avtalen slik den er i dag og pekt på at staten har bidratt med 21 milliarder kroner uten at målene er nådd. Flere arbeidsgiverforeninger har tatt til orde for å skrote avtalen og åpner for å se sykelønnsordningen.

les også

Ny NAV-rapport: Derfor er det en dobling av antall unge uføre

Arbeiderpartiets arbeidslivsutvalg mener de som er syke skal få tilbud om etter- og videreutdanning i arbeidstiden betalt av arbeidsgiver og staten. Virke åpner for at arbeidsgiver må betale mer for langtidssykefraværet.

Problemet med dagens ordning er at arbeidsgiveren betaler utgiftene de første 16 dagene, mens staten tar resten av året. Det gir arbeidsgiverne svake insentiv for å tilrettelegge for å få langtidssykemeldte tilbake i jobb.

Det taler til for at et spleiselag må til der alle parter tar en del av byrden. Å hindre at folk går sykmeldt over tid, er i alles interesse. Av de som er sykmeldt et helt år, havner nesten 60 prosent på arbeidsavklaringpenger eller uføretrygd. Sykemelding blir en vei ut av arbeidslivet. Vi må klare å hanke folk inn igjen lenge før det.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder