PÅ BRISTEPUNKTET: – Fastleger og deres pårørende trenger håp om at det er endringer på gang for at fastlegeyrket fortsatt skal inngå i våre framtidsplaner, skriver kronikkforfatteren. Foto: Møller-Hansen, Janne

Debatt

Fastleger på bristepunktet

Fastlegenes ustabile situasjon går ut over familieliv – og pasienters sikkerhet.

FRODE HELGETUN KROGH, gift med fastlege

«Det er legitimt med lønnskamp. Men mer penger til dem som allerede er fastleger møter ikke de største utfordringene med ordningen». Om det var ordene i helseministerens kronikk eller kaffen som først satte seg i halsen, er vanskelig å si. Selve innholdet i kronikken var kanskje ikke så kontroversielt i seg selv. Men ordvalget virket definitivt ikke tilfeldig. Jeg kjente frustrasjon. Skuffelse. Først og fremst på vegne av min kone som er fastlege og min egen familiesituasjon. Tenkte også på pasientene min kone har slik omsorg for og alle de andre fastlegene der ute som jeg vet har blitt dynget ned med oppgaver de siste årene. Uten at ressursene har fulgt med. Er det en ting de lange samtalene, etter at barna har lagt seg, ikke har dreid seg om, så er det lønnskamp.

Vår familie har vært preget av den uholdbare arbeidssituasjonen til min kone i lang tid. Utallige kvelder er brukt til å prate oss gjennom maktesløsheten: Den uendelige mengden av oppgaver som gjenstår etter endt arbeidsdag. Frykten for at et prøvesvar blir oversett. Stresset grunnet papirarbeid og hjemmekontor kan til tider gå på husfreden løs. Hvor mange pasienter kan man redusere på listen? Hvor mye underskudd tåler vi?

Frode Helgetun Krogh Foto: Privat

Den økonomiske stabiliteten og forutsigbarheten for familien har i stor grad vært basert på min inntekt. Det er jeg som må være hjemme ved sykdom hos barna. Hva tenker egentlig min arbeidsgiver om dette? Tre svangerskap med delvis sykemelding og permisjoner. Obligatorisk spesialisering innen allmennmedisin er langt fra gjennomført selv om hun har jobbet som fastlege i snart ti år. For to år siden ble hun diagnostisert med en kronisk sykdom og greier ikke å jobbe 55,6 timer i uken, som er gjennomsnittet for en fastlege. Som selvstendig næringsdrivende er det få sikkerhetsnett ved kronisk/alvorlig sykdom. Det blir et stort økonomisk tap og de færreste tar seg råd til privat helseforsikring med dagens utgiftsnivå. Det er ikke plass til sårbarhet i Høies helseboble og prisen betaler pasientene og fastlegene selv.

Det er sju måneder siden min kone ble involvert i Trønderopprøret. En gruppe fastleger og lektorer ved NTNU, som jobber på dugnad med hovedmål å bevare og styrke fastlegeordningen. Selv om undertegnede ikke jobber i helsevesenet, ble også jeg engasjert. Først og fremst for å bidra til å lage og analysere en spørreundersøkelse om arbeidshverdagen til landets fastleger og helsemedarbeidere.

les også

«Regjeringen tenker mer på milliarder enn på mennesker.»

Trønderopprørets spørreundersøkelse viser at fastlegeordningen er i ferd med å kollapse: Rundt 6 av 10 fastleger har i løpet av de siste seks månedene vurdert å slutte i jobben på grunn av arbeidspress. 1 av 5 fastleger sier at de ikke vil være i jobben fem år fram i tid, gitt dagens situasjon, og 25 prosent er usikre. Vi kjenner oss godt igjen når nesten 8 av 10 fastleger oppgir at de er helt/litt enig i at det er vanskelig å forene jobb og privatliv. I tillegg oppgir over 6 av 10 fastleger de er helt/litt enig i at jobben går ut over egen helse. Over 6 av 10 er helt/litt uenig i at de kan være hjemme med sykt barn eller egen kortvarig sykdom uten at dette gir vesentlig økonomisk bekymring.

Fastlegene sier selv, at de i kraft av sin kjennskap til pasientene over tid, i gjennomsnitt sparer en innleggelse, to henvisninger og en sykemelding hver eneste dag. I tillegg oppgir de at de kunne ha spart rundt en halv innleggelse, litt over en henvisning og en sykemelding ekstra hver dag gitt bedre rammer og tid. Det er ikke usannsynlig at bare denne gevinsten langt på vei kunne ha dekt den nødvendige investeringen i fastlegeordningen.

Om det var ord eller kaffe som satte seg i halsen den dagen er ikke så viktig. Men om var en ting jeg trodde helseministeren og hans rådgivere hadde fått med seg det siste året, er det at dette ikke handler om lønnskamp. Hadde dette vært en arbeidsmiljøundersøkelse i en bedrift underlagt arbeidsmiljøloven, hadde varsellampene blinket rødt for lengst. Hoder ville rullet.

Som pårørende i en fastlege-familie tenker jeg på min kone, mine barn og min familie. Min kones pasienter. Disse pasientene er oss. Alle. Enten du er snekker, frisør, arbeidsledig, finnmarking, sivilingeniør, elektriker, servitør, fastlege, trønder eller rett og slett bare i dårlig humør: Vi er alle avhengige av et godt offentlig helsevesen. Hvorfor innser ikke myndighetene alvoret? Statens førstehjelp til fastlegeordningen er 100 millioner kroner. Det utgjør 0,6 promille av statens årlige utgifter til helse og omsorg. Samtidig vet vi at 8 av 10 behandles ferdig hos sin fastlege.

Kjære helseminister, jeg håper du bruker ukene som kommer til å tenke over dine siste utspill. Det er fortsatt ikke for sent. Fastleger og deres pårørende trenger håp om at det er endringer på gang for at fastlegeyrket fortsatt skal inngå i våre framtidsplaner. Det må komme en forpliktende opptrappingsplan. Det hjelper lite å ha en plan for 2020, hvis du ikke har en ordning å planlegge for. Du må gjerne fortsette en parallell diskusjon om lønnskamp. Ta da i det minste frem kalkulator og regn ut den gjennomsnittlige timelønnen til en fastlege. Husk å ta med de 80 arbeidstimene ekstra hver måned. Fritekstsvarene i Trønderopprørets spørreundersøkelse viser at vår historie ikke er unik. Vi føler oss forpliktet til å si fra om at noe må skje, nå.

Sammenligningen er nok både pompøs og overdrevet, men gir en påminnelse om perspektiv og historie: Høie og regjeringen har bevilget 100 millioner kroner, 0,08 promille av de totale utgiftene i statsbudsjettet, som strakstiltak for å redde fastlegeordningen. Da Bergensbanen sto ferdig i 1909 hadde den kostet staten et helt statsbudsjett. Selv om omfang og kontekst er forskjellig: I et fattig Norge var politikerne i stand til å vedta modige beslutninger basert på en langsiktig strategi. Bergensbanen og Nidarosdomen, blant andre, står igjen etter våre fattige forfedre. Kun tiden vil vise om dagens regjering etterlater seg en fastlegeordning i ruiner, eller om de faktisk tar grep for å hindre at helsevesenet kastes ut i kaos.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder