«Hente i barnehagen»-debatten: – Så klart vi skal hente i barnehagen!

Hele problemet er at arbeidslivet er bygget opp etter en gammeldags struktur der kvinnen var hjemme og mannen jobbet. Vi fikk lov å begynne å jobbe, men samfunnet glemte å tilpasse arbeidshverdagen til den nye strukturen. Derfor blir det kaos, stress, mas og mye dårlig samvittighet. Helt unødvendig.

MIRA KAHN, Markedssjef i Morgenlevering og har podcasten Mamma Jobber.

Martine Lunde Brenne svarer i sitt innlegg, Mor med karrierer: Ja, av og til må vi faktisk gå fra jobb for å hente i barnehagen, klokkerent på Astrid Dyson sitt utspill om at det må være lov å snakke om barnehagerutiner.

Selvfølgelig er det ingen løsning å la barna være mindre sammen med foreldrene sine og mer i barnehagen.

Jeg er selv mamma til to små og driver podcasten Mamma Jobber. Den handler om hvordan jobbende mammaer skal få livet til å gå opp på et vis med jobb og familie. Etter å ha intervjuet mer enn 16 kjente og ukjente kvinner med barn er jeg overbevist om hvor problemet ligger.

La oss først bare slå fast at holdningene som kommer til syne i rekrutteringsprosessen til Manpower utvilsomt eksisterer i mange bedrifter. Ikke bare er de konservative. De er også ekstremt utdaterte. 

I september 2013 var jeg i Boston i permisjon med mitt første barn. Der var også Jens Stoltenberg for å holde et foredrag på Harvard universitetet. Han sa at den viktigste ressursen i Norsk økonomi ikke er olje, men det at kvinner jobber.

Det er kun et par generasjoner siden samfunnet var ganske annerledes. Mannen jobbet og kvinnen var hjemme. Det er også her problemet starter. Det norske arbeidslivet er basert på denne foreldede strukturen. Ikke på de sjonglerende jobbende mammaenes behov. Sjonglerende mammaer som både kan og ønsker å være både en god mor og en verdifull arbeidsressurs, ja til og med leder.

Mari Midtstigen er redaktør i Aftenposten Junior og har vært leder i mange år. Hun har tre små barn som hun både henter og er sammen med når de er syke. Hun legger ikke skjul på at det å sjonglere mellom barn og jobb er en krevende kabal, eller «ekstremsport» som hun kaller det. Samtidig understreker hun også et viktig poeng; det er ikke antall timer du er på jobb som er viktig, men heller hvordan du bruker tiden din og hvilken verdi du skaper.

Alle har vi forskjellige måter å arbeide på, men de med mindre tid til rådighet må prioritere hardere og jobbe mer effektivt for å nå sine mål. Endringer må til for at kvinner skal ha vilje og mulighet til å få bidra i alle posisjoner i samfunnet. Vi må komme oss videre fra et arbeidsliv der antall timer du sitter ved pulten definerer om du er en god arbeidstaker eller ikke.

Og vi må finne bedre og mer fleksible løsninger for de yrkene hvor jobben krever personlig tilstedeværelse. Om vi tror på det Jens Stoltenberg sa i talen sin er ikke dette et valg, men en nødvendighet. For vi ønsker å ha flest mulig kvinner i arbeid. Også de med barn.

Jeg har prøvd å reflektere over hvorfor bedrifter og enkeltindivider kvier seg for å tilpasse seg. Det ene er sannsynligvis en redsel for økonomien til selskapet. Senest i forrige uke så jeg et godt eksempel på at det er lite å være redd for.

Det svenske medieselskapet Perfect Day Media har hovedkontor på Stureplan i Stockholm. Selskapet er startet og drevet av søstrene Hannah Widell og Amanda Schulman, som til sammen har 6 barn. De har flest kvinnelige ansatte i alle stillinger i selskapet.

Hovedårsaken til at de startet eget selskap var at de ikke orket mer dårlig samvittighet for å hente barn. Påført av tidligere arbeidsgivere og kollegaer som etterlevde kulturen som var satt for disse selskapene. De ville skape en kvinne- og mammavennlig hverdag drevet på kvinnenes premisser. Det gjorde de. Og de gjør det bra. Veldig bra.

Jeg er helt sikker på at å tilpasse bedriften til den jobbende mammaens behov ikke betyr det motsatte av suksess, tvert imot. Det eneste problemet du kan møte på er ubehag. Ubehag fordi du må tenke nytt, og gjøre ting på en annen måte enn du er vant til. Dette kan gjøre vondt, men det finnes både psykologer og kurs på BI som kan hjelpe deg gjennom prosessen.

Da jeg intervjuet Susanne Kaluza, administrerende direktør for She, snakket vi mye om likestilling. Hun fortalte at det i henhold til OECDs siste prognoser er ca. 210 år til vi oppnår full likestilling i arbeidslivet om vi fortsetter i dagens tempo. Det mest irriterende er at jeg vet at vi i Norge kan få det til bedre enn det vi gjør nå. Vi kan gå foran og være banebrytende. Vi kan vise andre land verdien av å tørre å tilpasse arbeidslivet til kvinner med barn. Slik at kvinner og menn kan arbeide på like premisser gjennom hele livsløpet sitt.

Avslutningsvis, sist jeg sjekket gagnet det oss alle- det vil si hele samfunnet, at kvinner får barn. Og ikke minst at vi gir alle disse barna en trygg og god barndom der de føler seg sett ivaretatt og elsket så de blir gode mennesker.

Logikken er da ganske enkel. Om det gagner samfunnet at vi får barn og at vi jobber. Hva er svaret da? At vi må tilpasse. Så vi kvinner ikke slutter å få barn eller slutter å jobbe. Vi kan velge, vinn vinn eller tap tap. Jeg tror jeg vet hva jeg velger.

Helt, helt til slutt så vil jeg gjerne utfordre alle som sitter med makten til å endre. Hva kan du gjøre nå? Ikke om 210 år, men på neste mandagsmøte? Hva skal til for at vi får en endring?

Debatten er ikke over for vi er ikke i mål. Langt der i fra. I mellomtiden håper jeg at alle jobbende mammaer der ute henter i barnehagen og er hjemme med syke barn med god samvittighet. Dere gjør en god og viktig jobb!

Vil du skrive kronikk til oss om «hente i barnehagen»-debatten? Send teksten din til debatt@vg.no. Mellom 2500 og 4000 tegn er bra!