Svenske tilstander - og norske

kommentar
Publisert:
MENINGER

STOVNER POLITISTASJON, OSLO (VG) Volden blant ungdom i deler av Oslo øker og blir stadig grovere. Men det er fortsatt ikke like ille som i Sverige.

Denne uken kom kriminalitetsstatistikken for Oslo, Asker og Bærum. Det store bildet er at kriminaliteten generelt går ned. Det er en utvikling vi ser over det meste av den vestlige verden.

Men det finnes noen urovekkende unntak, også hos oss. I stor-Oslo har antall lovbrudd blant unge økt med 25 prosent fra 2016 til 2017. I flere bydeler i Oslo har det blitt mer og grovere vold, spesielt i områder der det bor mange med innvandrerbakgrunn.

Politiet forteller at det særlig på Mortensrud, sørøst i Oslo, er gjenger som har «sine» områder de beskytter. Eldre ungdommer rekrutterer barn under den kriminelle lavalder til å gjøre småjobber. Gjengene gjør opp seg imellom. De har sin egen justis.

Skrekkbildet Sverige

Også i andre bydeler i Søndre Nordstrand, og i Groruddalen, er det store problemer med ungdomskriminalitet og vold. Men her er nettverkene og forbindelsene mellom de ulike gruppene mer flytende, forteller seksjonsleder Jarle Kolstad. Tegneren og jeg treffer ham på Stovner Politistasjon. Han leder gruppen av politifolk som driver forebyggende arbeid blant ungdom.

Skrekkbildet av hvordan det kan bli, finner vi i Sverige. Gjennom de sju siste årene har det i tre storbyer vært nesten 1500 skyteepisoder i forbindelse med gjengkriger. 131 mennesker har mistet livet, 520 er skadet, ifølge avisen Aftonbladet. Det er åpenbart at mye av dette har skjedd i utsatte bydeler med sosiale problemer.

Mange av dem som bor i disse svenske bydelene, har røtter i land der staten er korrupt. Der politiet ikke beskytter innbyggerne. Der du ikke kan stole på myndighetene, men tvert om må lene deg på dine egne. På familien, eller klanen.

Oslos politimester

Aftonbladet hadde for litt siden en stor artikkel om den mektige Ali Kahn-familien som kontrollerer bydelen Angered, nord for Gøteborg. Medlemmer i storfamilien med opprinnelse i Libanon, har flere hundre politianmeldelser mot seg. Rundt dem er det utbredt med trusler og vold - til og med drap. Politiet står maktesløse. Ingen av dem som bor i nabolaget våger å fortelle politiet noe. Å vitne er livsfarlig.

Det er dette vi kaller svenske tilstander. Det er skremmende. Og det er virkelig. Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold advarte mot dette i en podcast jeg hadde med ham for en stund siden. Han hadde nylig vært i Sverige, og bekreftet bildet av svenske tilstander. Han fortalte om gjengoppgjør, og områder der politiet ikke kan gå inn på vanlig vis. Mange politifolk i Sverige slutter, de orker ikke mer.

Politimesteren ga uttrykk for at han er bekymret for utviklingen i retning Sverige i noen av Oslos bydeler.

– Jeg ser tendenser som vi er helt nødt til å adressere nå. Hvis dette får lov til å utvikle seg, så vil det ødelegge balansen i norsk politi - og i det norske samfunnet. Det må settes inn ekstraordinære tiltak for å ha nok kraft til å ta det, sa han.

Innvandring og integrering

Skal vi unngå svenske tilstander, må vi følge med. Mange piler peker feil vei. Som denne ukens kriminalitetsstatistikk. Det er alvorlig når kriminaliteten og volden øker så kraftig blant unge i flere av Oslos mest utsatte bydeler.

Norsk politi jobber hardt med disse spørsmålene. Gjennom mange år har de spisset innsatsen mot utsatte ungdomsmiljøer. Både Manglerud og Stovner politistasjon har grupper som jobber med forebyggende arbeid overfor ungdommene. Her finner vi ildsjeler som bruker mye av sin våkne tid på å forsøke å få villfarne ungdommer tilbake på rett spor.

Politiet er opptatt av å få frem det som skjer. De er bekymret. Men de er også opptatt av at bildet blir nyansert og dekkende. Ingen er tjent med at det tegnes et skremmebilde der alle problemer i disse bydelene leses inn i en debatt om svenske tilstander. Eller at alt dette handler om innvandring og mangelfull integrering.

Det handler om det også. Men det handler om mye mer. Om fattigdom og utenforskap. Om frafall fra videregående skole. Om familier som ikke fungerer. Vi vet at familievold er utbredt i mange land der nykommerne kommer fra. Mange tar dette med seg dit de kommer. Barn som vokser opp med vold, vil lett ta det med seg ut.

Mor snakker ikke norsk

Oslo er en delt by. Ved enkelte skoler er det nå mer enn 90 prosent elever med minoritetsbakgrunn. Andre steder er det omtrent ingen. Det er et stort problem at det er slik.

Kolstad på Stovner politistasjon forteller om familier der mor ikke snakker norsk selv om familien har bodd i Norge i mange år. Om store søskenflokker i små leiligheter, der foreldrene har vanskelig for å følge opp skolearbeid og fritidsaktiviteter. Og om kulturer der de voksne mener deres ansvar for barna slutter ved dørstokken - de tror skolen har ansvar for det som skjer på skolen, og at politiet eller andre deler av storsamfunnet har ansvar for det som skjer ute på gaten.

Må få ressurser

I likhet med politimesteren, mener Kolstad at vi kan unngå svenske tilstander i norske bydeler. Men da må vi gjøre det som er nødvendig. Det handler blant annet om skole og barnevern, om å støtte familier som strever, og om å hjelpe ungdommene til å finne noe de kan mestre.

Men det handler også om politi. Forebygging betyr at politiet må komme inn før det skjer noe. De må ha mulighet til å bli kjent i nærmiljøet, bruke tid på ungdom de ser er i faresonen. De må få gjøre mer før problemene har festet seg.

Politiet i Oslos mest utsatte bydeler må få ressursene de trenger. Ellers kan resultatet bli både katastrofalt og uopprettelig. For oss alle.

Denne artikkelen handler om