ANSVARSFRASKRIVELSE: – Predikantene i Tysfjord la vekt på sine oppgaver som sjelesørgere, og definerte langt på vei bort sitt ansvar for å gripe aktivt inn for å avverge. Mange av prestene i min undersøkelse argumenterte på samme måte, skriver kronikkforfatteren. Foto: Annemor Larsen VG

Debatt

«Ikke mitt ansvar»

«Det er ikke vår oppgave å melde til politiet», hevdet predikantene i Tysfjord. Dessverre er dette vanlig, både i skolesektoren og i kirken. Å gå tjenestevei kan fungere som en god hovedregel, men ikke som et absolutt prinsipp.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til VG her.

Artikkelen er over tre år gammel

KJARTAN LEER-SALVESEN, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda

Det er ikke vår oppgave å melde til politiet, hevdet predikantene i Tysfjord. Dette er ikke bare galt etisk og juridisk. Denne holdningen er en av de mekanismene som gjør at overgrep og mishandling kan fortsette i årevis, mens de fysiske og psykiske skadene blir dypere.

Kjartan Leer-Salvesen.

Dessverre er slike påstander om ansvar langt mer vanlige enn medieoppslagene rundt Tysfjord-saken kunne tilsi. Vi finner liknende påstander om manglende ansvar for å hjelpe både innen skole, kirke og andre sektorer.

Dysses ned

Begrunnelsene for dette varierer, men mekanismene med å peke på noen andre er den samme. I arbeidet med min doktorgradsavhandling viste jeg at både lærere og prester ofte henviser til at det er andre som har ansvaret for å melde til barnevern eller politi.

Lærerne jeg intervjuet fortalte om et system der bekymringsmeldinger må bli sendt tjenestevei via rektor. Det kan hevdes at denne ordningen bidrar til å kvalitetssikre svært krevende beslutninger. Når læreren slipper å være den som utformer og sender en bekymringsmelding får han eller hun også mer tid til klassen og sine primæroppgaver som lærer.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook

Problemet med tjenestevei oppstår ved uenighet, når saker blir liggende i systemet eller blir regelrett dysset ned. Dette skjer dessverre relativt ofte ifølge både internasjonal forskning og min avhandling.

Enkelte lærere jeg intervjuet opplevde at de «fikk en stjerne» i margen hvis de klarte å ha en klasse uten å involvere hjelpeapparatet. Noen lærere opplevde å få god støtte fra rektor i arbeid med bekymringsmeldinger. Andre fortalte at det først var når en sak ble virkelig akutt at ledelsen var villig til å ta tak.

Arbeidet mitt viste at terskelen for å sende bekymringsmelding var betydelig høyere enn lovverket krever. En del av forklaringen på dette er nok hvordan disse sakene blir håndtert organisatorisk på den enkelte skole. Informantene mine etterlyste gode systemer for behandling av sakene, og rutiner for å holde læreren som har det daglige ansvaret for disse sårbare elevene oppdatert.

Autonomi og ansvar

I iveren etter å sikre overgrepsutsatte barn og ungdom bedre oppfølging, trenger vi å nyansere vår moralske harme. Avsløringene i Tysfjord bør få oss til å stille noen viktige spørsmål.

Hvis rektorer rundt om i landet krever å få læreres bekymringsmeldinger på sitt bord før saken går videre til barnevern eller politi, så inntar de en posisjon som kan minne om predikantgruppen i Tysfjord.

Er det riktig at skolens ledelse skal vurdere om en sak er alvorlig nok til at hjelpeapparatet skal kobles inn eller om eleven må vente på å få hjelp? Jeg vil framheve og styrke lærernes autonomi og ansvar i disse sakene. Kontaktlæreren er i de fleste tilfeller den som kjenner en elev best. Daglige treff og mange små faresignalene over tid kan skape grunnlag for bekymringsmeldinger.

I disse situasjonene trenger lærerne å bli møtt av ledelsen med sine bekymringer. Arbeidet mitt viser at det kan være vilkårlig om lærerne får den støtten de trenger i disse krevende sakene.

Det er lett å gjemme seg bak påstander om at andre har ansvaret. Taushetsplikten er dessverre et mye brukt argument for å holde seg i ro og la andre ta ansvar.

Tjenestevei kan hindre hjelp

Predikantene i Tysfjord la vekt på sine oppgaver som sjelesørgere, og definerte langt på vei bort sitt ansvar for å gripe aktivt inn for å avverge. Mange av prestene i min undersøkelse argumenterte på samme måte.

Arbeidet mitt tyder på at det som trengs for at prester og andre profesjonsutøvere skal endre praksis først og fremst er en holdningsendring. Forskning tyder på at profesjonsutøvere som innser at de er i førstelinjen til avdekke og melde fysisk eller seksuelt misbruk, i betydelig større grad faktisk vil hjelpe barn og unge som trenger det. Forskjellen mellom profesjonsutøvere som hjelper og de som sier at det er andres ansvar, viser seg i hvordan de beskriver sine kjerneoppgaver som yrkesutøvere. Er det å hjelpe ofre for familievold eller barn som opplever skadelige oppvekstforhold en sentral og prioritert del av yrkesrollen? Eller er det underordnet det lærere og prester egentlig skal drive med?

På denne bakgrunnen er det positivt at Presteforeningen nå reviderer sine yrkesetiske retningslinjer og oppdaterer den kirkelige veiledningen knyttet til taushetsplikt og avvergeplikt. Det er et første viktig skritt mot profesjonsutøvere som tar det ansvar som sårbare barn og unge trenger.

Jeg ønsker meg at skolen reiser de samme diskusjonene. Tjenestevei kan fungere som en god hovedregel, men ikke som et absolutt prinsipp for håndtering av krevende elevsaker.

Tjenestevei kan dessverre hindre ivrige lærere som virkelig ønsker å hjelpe. Og det er jo tross alt derfor mange velger å bli lærere, fordi de ønsker å gjøre en forskjell i barn og unges liv.

Les også

  1. Tysfjord-saken: Slo overgrepsalarm i 2007 – fikk beskjed om å ordne opp lokalt

    «Problemene er for store til at Tysfjord kan håndtere dem. Derfor ber vi om hjelp», skrev en småbarnspappa i kommunen.
  2. Tysfjord-saken: Politiet etablerer egen etterforskningsgruppe

    TROMSØ (VG) Politimester Tone Vangen forteller at det lokale lensmannskontoret ikke skal sitte alene med…
  3. Tysfjord-saken: «Mitt svar er skam»

    Mange samer begynte å tro at det var sant, at vi som mennesker var mindre verdt.
  4. Psykolog om Tysfjord-saken: Å fortelle kan bli sett på som et like stort svik som overgrep

    TYSFJORD (VG) Seksuelle overgrep er ekstra vanskelig å forholde seg til på små steder med tette bånd mellom…
  5. Derfor saksøker «Liv» Tysfjord kommune

    TYSFJORD (VG) I november møter «Liv» Tysfjord kommune i retten, hvor hun vil kreve inntil flere millioner i erstatning.
  6. Slik arbeidet VG med denne reportasjen

    Høsten 2014 begynte VG Helg å jobbe med et prosjekt om seksuelle overgrep i Tysfjord kommune i Nordland.
  7. Den mørke hemmeligheten

    Her fryder «Liv» seg over sin nye katt. Etter at overgrepene startet, kom det inderlige smilet aldri tilbake.
  8. Mann tiltalt for seksuelle overgrep mot psykisk utviklingshemmet

    TROMSØ (VG) Høsten 2011 ble fem menn pågrepet i en stor…
  9. Tysfjord kommune: – Sjokkerende

    KJØPSVIK (VG) Ledelsen i Tysfjord kommune sier til VG Helg at de ikke har kjennskap til spesielle utfordringer knyttet…
  10. Politiet om Tysfjord: – Vitner reserverer seg

    Tidligere Tysfjord-lensmann Kenneth Nilsen mener at det ikke er grunnlag for å hevde at det er flere seksuelle overgrep…
  11. Menighet undersøker selv mistanker om seksuelle overgrep

    TYSFJORD/NARVIK (VG) Predikanter skal finne ut om en overgrepsmistanke er begrunnet, før de eventuelt varsler foreldre.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder