TAPTE: – Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom om staten ensidig skal kunne endre vilkårene i opparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner, skriver Carl I. Hagen. Foto: Heiko Junge , NTB scanpix

Debatt

Høyesterett godtok pensjonstyveriet!

På lederplass i VG blir jeg hudflettet og latterliggjort fordi jeg har kjempet mot underreguleringen av pensjoner for norske pensjonister. VG mener jeg bare er opptatt av meg selv, på tross av at jeg på inn og utpust har sagt at min kamp er på vegne av alle pensjonister.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

CARL I. HAGEN, tidligere formann i Fremskrittspartiet

Jeg sa også helt i begynnelsen av kampen at hvis jeg vant alene for meg selv ville jeg gi merinntekten til et veldedig formål.

I hele min tid i Stortinget fra 1981 til 2009 har jeg hevdet og foreslått at pensjoner skal reguleres i takt med lønnsutviklingen i prosent, selv om samme prosent av lavere beløp er mindre vekst ikroner enn de yrkesaktive. I alle år stod det i Stortingets regelverk for regulering av pensjoner i trygdeoppgjørene at pensjoner skulle vokse «om lag» i takt med lønnsutviklingen. Det var Stortingets løfte til alle når Stortinget krevet inn en pensjonspremie, altså liknende et forsikringsselskap som mottok en premie for en pensjonsforsikringspolise. Hadde det stått i polisen til det private forsikringsselskap at når man ble pensjonist så skulle den vokse om lag med lønnsutviklingen og så forsikringsselskapet ensidig endret denne når pensjonen begynte å løpe til et minus 0.75 prosent årlig ville forsikringsselskapet åpenbart blitt dømt for sitt forsøk på bedrageri og dømt til må innfri sitt løfte.

Carl I. Hagen. Foto: Helge Mikalsen , VG

Men staten slipper altså ifølge Høyesterett unna med sitt brudd på sin avtale med meg og alle andre pensjonister. Selv om de fleste hevder et pensjon er en utsatt lønn, altså en lønnsavtale.

Det mest bedrøvelige er at Høyesterett ikke er i nærheten av å vurdere eller behandle spørsmålet om tyveriet fra alle andre pensjonister, både folketrygdpensjonister og stats- og kommunepensjonister er i samsvar med Grunnlovens bestemmelse om at ingen lover skal gis tilbakevirkende kraft.

VG MENER: Mye vil ha mer, Carl I. Hagen

Høyesterett skygger banen

Som VGs leder hevder også Høyesterett at nå alle andre pensjonister må avfinne seg med at pensjonen ved regulering skal fratrekkes 0,75 prosent må også jeg avfinne meg det. Ja akkurat det er jeg selvsagt enig i, men spørsmålet jeg fremmet for Høyesterett var at hvorfor skal noen pensjonister akseptere at staten ensidig endrer regelverket etter at vi er blitt pensjonister. Staten står selvsagt fritt til å lage nye pensjonsregler for de som begynner sin yrkesaktive karriere, men for oss som har blitt avkrevet innbetaling av pensjonspremier som staten ensidig har bestemt ikke skal få den regulering av vår løpende pensjon som staten har lovet, regelfestet eller lovfestet (som i mitt tilfelle), er selvsagt hårreisende og etter mitt skjønn i strid med i alle fall i det moralske at lovendringer ikke skal gis tilbakevirkende kraft.

Dette verken prøver eller vurderer de fem høyesterettsdommere. De gjør livet enkelt for seg selv som underdanige av statsmakten og slår fast at når alle andre rammes av minus 0,75 prosent, så må også Carl I. Hagen finne seg i det. Men det har også jeg vært enig i!

Spørsmålet er om staten har adgang etter grunnloven til ensidig å endre forutsetningene og avtalene om regulering av pensjoner for de som er blitt pensjonister. Høyesterett har nå altså gitt makthaverne all makt og om de neste gang vedtar at pensjoner skal fratrekkes tre eller fem eller ti prosent ved pensjonsregulering slik at pensjonen til slutt blir null verdt, så er det ok. Prinsippet om staten ensidig kan endre forutsetninger, regler og lovvedtak om regulering av pensjoner var det Høyesterett skulle behandle, men Høyesterett skygget banen på lik linje med VGs leder.

Var så dette kun om gamle dager og en annen økonomisk situasjon for landet slik VG later som? Nei, tvert imot. Så sent som i 2003 vedtok Stortinget at pensjoner skulle reguleres «minst i takt med lønnsutviklingen» og det ble innfør et klart reguleringssystem. Hvis lønnsoppgjøret bygget på en lønnsvekst ved trygdeoppgjøret på tre prosent, mens det året etter viste seg at lønnsveksten ble fireprosent, så skulle også pensjonene først reguleres med de fire prosent i stedet for de vedtatte tre prosent før et nytt pensjons/trygdeoppgjør ble foretatt. Feil i antagelser om fremtidig vekst skulle altså korrigeres før nytt pensjonsreguleringsoppgjør ble vedtatt.

Skuffende og lettvint dom

Det påstås både fra staten i rettssaken og av VG at veksten i pensjonsutbetalinger vil kvele norsk økonomi. Verken VG eller Høyesterett har vurdert eller kontrollert sannhetsgehalten i slike lettvinte påstander og begrunnelser for pensjonstyveriet. Går man tilbake til økonomiske fremskrivninger rundt 2000 tallet da pensjonskommisjonen ble nedsatt var prognoser for oljefondet (oppsparingen fra tidligere generasjoner, nå pensjonistene) rundt noen hundre milliarder i 2015. Det faktiske forhold er at oljefondet (som nåværende pensjonister bygget opp) på rundt 7.000 milliarder kroner. Fondet er stort nok til å dekke alle alderspensjonsutbetalinger med full regulering basert på avkastning og fondsregulering for alle de som ble alderspensjonister før 2011 da pensjonsreformen (Sparingsreformen) ble fullt gjennomført. Høyesterett tar for gitt at stortingsflertallet har rett når det gjelder de økonomiske begrunnelser for pensjonstyveriet uten å forsøke å prøve om det er rett. Retten vurderer heller ikke om tyveriet fra folkepensjonister, statspensjonister og kommunepensjonister er innenfor grunnloven, men tar det bare for gitt at det er i orden fordi makten, stortingsflertallet mener det er i orden. Retten melder seg ut av sin viktigste oppgave, nemlig å påse at Stortinget respekterer Grunnlovens begrensninger på hva Stortinget og regjeringen kan foreta seg og hva makten ikke kan vedta. Trist!

VG mener jeg står alene, men unnlater å nevne at kampen mot minus 0,75 prosent er en hovedsak for Pensjonistforbundet ledet av fagforeningskjempen Jan Davidsen (som ikke hadde mot til å støtte meg i min sak selv om UNIO, Akademikerne, YS-Stat og YS-kommune fremla prosesskrift).

Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom, som unngår å gå inn i sakens realiteter og hovedspørsmålet om staten ensidig skal kunne endre vilkårene iopparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner. Uavhengigheten og hovedoppgaven måtte vike for statsmaktens ønsker om å tilegne seg vanlige folks oppsparte pensjonsrettigheter og penger fremfor å kutte i en mengde andre utgiftsposter på statsbudsjettet. Trist for oss som trodde og håpet at Høyesterett skulle være en grunnmur mot maktmisbruk overfor vanlige folk fra statsmakten.

Jeg håper inderlig at dette ikke er et forvarsel om at også norske domstoler skal bli en del av maktapparatet slik det er i så mange andre land i verden!

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder