SJOKKFUNN: – Forskere fant 30 plastposer i magen på gåsenebbhvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra. –Plast er det ekte havmonsteret. Det er vanskelig å ta inn over seg hvor stort dette problemet er, skriver klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

SJOKKFUNN: – Forskere fant 30 plastposer i magen på gåsenebbhvalen som måtte avlives på Vindenes på Sotra. –Plast er det ekte havmonsteret. Det er vanskelig å ta inn over seg hvor stort dette problemet er, skriver klima- og miljøminister Vidar Helgesen. Foto: Christoph Noever / Uib NTB scanpix

Debatt

I hvalens buk

De triste bildene av gåsenebbhvalen med magen full av plast, som ble avlivet utenfor Bergen, har satt i gang en viktig debatt. Hva gjør vi med alt plastsøppelet som fyller opp verdenshavene?

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

VIDAR HELGESEN, klima- og miljøminister (H)

30 plastposer, et to meter langt plastflak og masse annen plast fra ulike land var noe av mageinnholdet til den døde hvalen. Den var utmagret, tarmene var fullstendig tømt for næring og inneholdt bare mikroplast. Plasten ble en propp i magen og ga sikkert store lidelser.

Vidar Helgesen. Foto: Therese Alice Sanne VG

Mageinnholdet i hvalen er ikke enestående. Tvert om. Muslinger, skjell, sjøfugl og større havdyr får i seg til dels store mengder plast. Både store plastbiter og plast som er brutt ned i små, små biter, såkalt mikroplast.

Plasten er en trussel mot det havet som har gjort Norge rikt og som vi skal leve av også i fremtiden. Den truer livet – og matressursene – i hav over hele verden.

Plast er det ekte havmonsteret. Det er vanskelig å ta inn over seg hvor stort dette problemet er. Men det er ikke mer enn om lag 100 år siden vi begynte å produsere plast i verden. Og allerede nå er verdenshavene i ferd med å fylles opp. Fortsetter utviklingen, kan det bli mer plast enn fisk i havet. For plasten forsvinner ikke. Mens det tar ca åtte uker å bryte ned en pappeske i havet, tar det 450 år før én plastflaske er brutt ned. Og da er den brutt ned til mikroplast, små biter som fortsatt kan tas opp – og skade – levende organismer.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Plastsøppelet er – sammen med klimakrisen – verdens raskest voksende miljøproblem. Det spres med havstrømmer på tvers av landegrenser og truer alle verdens havområder. Over halvparten av søppelet kommer fra noen få land i Sørøst-Asia der Kina og Indonesia er de største kildene. Men alle verdens land har et ansvar, og alle kan gjøre noe.

Her i Norge må vi gjøre jobben på flere områder. Regjeringen har bestilt og mottatt tiltaksvurderinger fra Miljødirektoratet mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. De utgjør et godt utgangspunkt for den plaststrategien som regjeringen skal legge frem til våren. Vi må der se helheten i problemet. Plastavfall fra fiskeri- og oppdrettsnæringen er et eksempel på en kilde til norsk forsøpling, mens slitasje fra bildekk den største kilden til mikroplast fra landbasert virksomhet. Andre kilder er blant annet norske kunstgressbaner som dekkes av gummigranulat fra brukte bildekk. Maling fra båter er også en viktig kilde til mikroplastutslipp. Når båtene skrapes og spyles, slippes mikroplast og miljøgifter fra malingen ut i sjøen. Syntetiske tekstiler som for eksempel fleece, avgir mikroplast når de kjøres gjennom vaskemaskinen og skylles ut i havet.

I tillegg til tiltak som kan forhindre at plast og mikroplast ender i havet, er rydding også enda viktigere enn mange kanskje tror. Nedbryting av plastavfall i havet og i strandsonen er faktisk den desidert største kilden til mikroplast i havet.

Rydding av norske strender og svaberg er nærmest blitt en folkesport i Norge. Det foregår imponerende mye bra arbeid blant frivillige, kommuner, friluftsliv, organisasjonen Hold Norge Rent, forskere og andre. Regjeringen støtter dette arbeidet gjennom tilskuddsordningen for rydding i strandsonen. Sammen med samarbeidspartiene har vi styrket denne innsatsen i 2017.

Mange av tiltakene mot plastsøppel krever europeisk innsats innenfor EØS-området. Norge vil bruke muligheten n å r EU nå lager en plaststrategi. EU har også foreslått regelverk for å redusere bruken av plastposer, og vi skal gjennomføre dette i Norge. En mulighet er å innføre en avgift. Jeg har invitert bransjeaktørene som avfallsbransjen og dagligvarebransjen til å fortelle hvordan de mener vi best kan nå målet om redusert plastposebruk.

Men enda viktigere enn nasjonale og europeiske tiltak, er hva vi får til av verdensomspennende tiltak. Norge har derfor tatt initiativ gjennom FN-systemet for å redusere forsøplingen på verdensbasis.

Etter forslag og finansiering fra Norge, utarbeidet FNs miljø program i fjor en global ekspertrapport om kilder, effekter og mulig tiltak mot plastavfall og mikroplast i havet. Rapporten ble gått gjennom av eksperter fra alle deler av verden. På bakgrunn av rapporten fikk Norge med seg over 170 land på å vedta at internasjonale og regionale regelverk og avtaler skal gjennomgås. Det skal også vurderes om det bør utvikles en egen juridisk bindende global avtale for å bekjempe marin forsøpling og mikroplast i havet. Dette kan høres byråkratisk ut, men skal vi få med oss hele verden på en ny og bindende avtale, må vi gjennom slike trinnvise og tidkrevende prosesser.

Utredningen skal behandles i FNs neste miljø forsamling allerede i desember i år.

Samtidig som Norge er en pådriver i FN-systemet, ønsker vi å bidra på flere internasjonale arenaer. Blant annet er det viktig med støtte til utviklingsland for å bygge bedre systemer for avfallshåndtering. God avfallshåndtering i store utslippsland som Indonesia, Kina, Sri Lanka og Vietnam, kan gi stor effekt. Vi er blant annet enige om å samarbeide med Singapore om å støtte slik innsats i Asia. Det må også på plass i områder som er under rask utvikling, blant annet i Afrika.

Regjeringen vil legge fram internasjonale tiltak mot forsøplingen av havet i en stortingsmelding om hav i utenriks- og utviklingspolitikken. Marin forsøpling i norske havområder gjennomgås bredt i en stortingsmelding om oppdatering av forvaltningsplan Norskehavet. Begge meldingene legges fram før påske. Tiltak mot marin forsøpling og mikroplast vil være en viktig del av en stortingsmelding til våren om avfallspolitikk og sirkulær økonomi. Der legger vi også frem regjeringens plaststrategi.

I 2010 ble det tilført i størrelsesorden åtte millioner tonn plast til havet. Mengden øker for hvert år, og den forsvinner ikke.

Hvalen som svømte i land utenfor Bergen ble en vekker for oss i Norge om den tragedien som pågår i verdenshavene. Heldigvis er det også internasjonalt en voksende bevissthet om forsøplingen som skjer.

Verden klarte å bli enige om en avtale som skal redde verdens klima. Jeg tror også det er mulig å stanse forsøplingen av havet. Havnasjonen Norge skal lede an i kampen mot plastmonsteret.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder