ORKER IKKE: – Folk har ikke lyst til å delta i enda en debatt om seg selv. Og spesielt ikke en debatt om hvorvidt det er et adelsmerke for ytringsfriheten eller ikke å tegne dem og deres barn som apekatter, skriver Rune Berglund Steen. Foto: Tegning: Morten Mørland VG

Debatt

Fra resignasjon til raseri

VG har publisert i alle fall ti kronikker i Knarvik-debatten. Ingen av dem er skrevet av en person med minoritetsbakgrunn.

Publisert:

RUNE BERGLUND STEEN, leder, Antirasistisk Senter

Dette er ikke ment som en kritikk av VG. Det jeg er ute etter, er å spørre hva det sier om tingenes tilstand at så få stemmer med minoritetsbakgrunn velger å kaste seg inn i denne gjennomført ekle debatten.

Jeg spør meg om noen trekk ved offentlig debatt per i dag medfører at mange, spesielt med minoritetsbakgrunn, simpelthen betakker seg for visse temaer. Folk har ikke lyst til å delta i enda en debatt om – seg selv. Og spesielt ikke en debatt om hvorvidt det er et adelsmerke for ytringsfriheten eller ikke å tegne dem og deres barn som apekatter.

Rune Berglund Steen. Foto: Vidar Ruud NTB scanpix

Man har liv å leve, og denne elendigheten ønsker man ikke som en del av det. Enda mindre ønsker man å ha denne elendigheten i livet når man vet at debatten vil komme tilbake i mer eller mindre samme utgave i høyden noen uker fra nå. Og deretter noen dager eller uker etter det igjen. Enten vil det være en visesanger som omtaler deg som forurensning, eller så vil det være et kommentarfelt som omtaler deg som et dyr med skuddpremie, eller så vil det være en Nerdrum-elev som gjøres til en ytringsfrihetshelt for å ha sjikanert folk som ligner på deg.

Sluttsummen for mange blir resignasjon. Ubehaget og fortvilelsen blir en del av oppgittheten, og oppgittheten blir en del av normalen.

Les også: Dagfinn Nordbø – Vrøvlerivisa

Ekskluderende offentlighet

Det er ikke en rik og opplyst offentlighet, dette. Det er ikke en offentlighet hvor vi vinner innsikt og forståelse gjennom åpen utdeling av erfaringer og perspektiver. Det er en ekskluderende og mobbende offentlighet som trives best i eget selskap, på god avstand fra virkeligheten til menneskene som berøres hver gang de nektes noe andre tar for gitt, på grunn av hudfargen.

Det har vært en ekkel halvannen uke. Men først og fremst er jeg redd for at vi har gjort skade denne siste uken.

Voksne, hvite menn – som selvsagt krever at hudfargen deres ikke skal tillegges noen som helst betydning – har gjort krav på absolutt definisjonsmakt over hvordan personer med mørk hud skal kunne framstilles. Det har selvsagt aldri vært noen mangel på dette maktforholdet opp igjennom historien.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook

Stort sett hver gang folk på dette kontinentet har begått dumheter og ofte uhyrligheter, og gjerne mot folk på andre kontinenter, har det vært etter at middelaldrende, hvite menn har snakket sammen. De har resonnert og argumentert, blendet av egen skarpsindighet, overbevist om egen ufeilbarlighet. De har brukt sin ytringsfrihet, om man vil, og gjort sitt beste for å meie ned all motstand. De har utmerket seg ved sin mangel på forståelse for elementære forhold knyttet til andre mennesker, og eventuelt latt denne grunnleggende mangelen hos seg selv få alvorlige konsekvenser for andre.

Les også: Anders Giæver – Det ansiktsløse Facebook

Blindhet for andres opplevelser

For selvsagt betyr hudfargen noe. Den betyr noe for utsiktspunktet. Som hvit er det en del opplevelser med rasisme man ikke har. Som hvit er det en del perspektiver man ikke engang kan gjette seg til. Som hva det betyr for identiteten aldri å vite når hudfargen din kommer til å tillegges betydning – noen ganger av venner, andre ganger av fremmede, atter andre ganger av en provokatør du aldri har møtt, men som rammer deg på grunn av sin ensporede sans for rasistiske og homofobe virkemidler.

Og som hvit er det en arroganse og ren og skjær blindhet for andre menneskers opplevelser og perspektiver som det åpenbart er nærliggende for noen å pryde seg med.

Jeg tror vi har gjort skade denne uken. Mange som går omkring i dette landet med mørkere hud enn majoriteten, har opplevd en offentlighet som glir stadig lenger vekk fra noe som engang er i nærheten av å kunne kalles voksent, empatisk og medmenneskelig. Ungdom som vokser opp i dette landet, og som opplever å nektes adgang både til utesteder, jobber og boliger fordi de har mørk hud, har fått oppleve at en hvilken som helst person kan skaffe seg en enorm mikrofon – hvis han bare er villig til riktig å sjikanere folk med mørk hud fordi de har mørk hud. Til og med spedbarn.

Vi bygger ikke samfunnet slik. Men så tror jeg ikke lenger på at disse folka ønsker å bygge noe som helst. De er på sitt livs selskapsreise i sosiale medier, hvor de feirer hver sin navle i selskap med et engere utvalg av andre hvite menn.

De har fått for mye makt i et land som ellers ofte – ikke alltid, men ofte – er ganske anstendig og medmenneskelig.

Denne siste halvannen uken har bevist at kampen mot rasisme på ingen måte er død. Rasismen lever i beste velgående, og det trengs fortsatt folk som sier: Til helvete med den.

Les også

  1. Vrøvlerivisa

    Sangen om den tidligere røde trubaduren Hans Rotmo.
  2. Kjære Hans Rotmo

    Mitt navn er Fatima Almanea, og jeg er en verdaling på lik linje med deg.
  3. Det ansiktsløse Facebook

    Facebook er et spill om ytringer hvor ingen helt kjenner spillereglene.
  4. Hva vi diskuterer når vi diskuterer rasisme

    Hva om vi brukte mindre tid på å tørre å ta debatten og mer tid på å tørre å bekjempe rasisme?
  5. «Ytringsfrihed bør finde sted»

    Jeg benytter min ytringsfrihet til å si at alle leker med ilden i denne saken.
  6. Snorre Valens blindsone

    SV-politiker Snorre Valen krever at alle som forsvarer Thomas Knarviks karikatur av den svenske parlamentarikeren Ali…
  7. Hvem blir den neste i gapestokken?

    Budskapet til Kjetil Rolness og andre av Thomas Knarviks støttespillere er at Ali Esbati er en politiker og debattant vi…
  8. Satire og injurier

    Snorre Valen kaster stein i glasshus når han kritiserer kunstneren Thomas Knarvik og ber om en mer anstendig…
  9. Tegninger i minefelt

    Er det greit å tegne en politiker som en ape?
  10. Svenske tilstander

    I pinsen ble billedkunstneren og satiretegneren Thomas Knarvik utestengt fra Facebook.
  11. Satire versus mobbing

    Det er en meget stor forskjell på en enkelt satiretegning i et trykket medium og Facebook og kommentarfelt, som gir…
  12. Si unnskyld til Esbati!

    Terskelen for rasistisk trakassering er ikke noe du gradbøyer ut i fra hvor enig du er med den som utsettes for rasismen.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder