Foto: Tegning: Roar Hagen , VG

Kommentar

Samtalen må bestå

Bidrar sosiale medier til å svekke den demokratiske samtalen?

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Jeg skrev nylig en lengre tekst til en bok som etter planen skal komme ut på nyåret. Teksten handlet om en lang og opphetet avisdebatt som fant sted på begynnelsen av 2000-tallet, og som i et par måneder var en såkalt snakkis langt utenfor det relativt snevre miljøet som var utgangspunktet for spetakkelet.

De over 100 innleggene i debatten er samlet på ett sted på nettet, noe som gjorde det lett å orientere seg i stoffet; finne frontene, utskjellingene, de friske formuleringene og den tross alt forsonende utgangen på det hele. Det var interessant å se det emosjonelle trykket i de forskjellige innleggene.

Det er sjelden å se slikt nå for tiden, i avisspaltene, for det følelsesmessige og spontane får stort sett utløp i sosiale medier.

Alt er mer umiddelbart nå. Debatten skjer mer eller mindre i realtime, i en myriade av tråder på Facebook, og noen i det som kan betegnes som ekkokamre der deltakerne jazzer seg opp og raser mot folk som absolutt ikke inviteres inn i samtalen. I slike salonger utvikles det raskt egne sannheter og narrativer, som sjelden eller aldri korrigeres eller nyanseres, og som dermed lever videre til neste runde i det store debattslaget.

På denne måten kan det utvikles parallelluniverser der man i stedet for å bryte meninger ender opp som supportere, og gruppetilhørighet blir viktigere enn selvstendig tenkning. Dette er en av de sosiale medienes absolutte skyggesider og utgjør i ytterste konsekvens et demokratisk problem, intet mindre.

Når løgn blir til sannhet

Slik argumenterer iallfall den amerikanske forfatteren og spaltisten Anne Applebaum, en av vår tids skarpeste stemmer. Applebaum mener sosiale medier, Facebook især, har gjort betydelig skade på den offentlige, demokratiske og siviliserte samtalen. Verst er det for land og samfunn som forsøker å bygge seg opp igjen etter opprivende konflikter, enten det gjelder Libya eller Øst-Timor, for ikke å snakke om Syria den dagen krigen er over.

Nasjonsbygging krever et fellesnasjonalt rammeverk; en arena der innbyggerne i det minste kan enes om utgangspunktet for samtalen. Uten en slik arena – eller arenaer – utvikles ingen fellesforståelse for situasjonen man befinner seg i, og den videre prosessen for samling og forsoning blir lidende.

Men også i stabile demokratier er dette et betydelig problem, hevder Applebaum. Når uavhengige medier mister inntekter og oppslutning, svekkes også journalistikkens etiske standarder, og «alternative» nettsider og plattformer, mange av dem backet opp av «troll» som sprer edder og galle over alle avvik, får et større spillerom.

Folk finner sine egne versjoner av sannheten og egne teorier som forklarer hva som «egentlig» foregår. Rene løgner og manipulasjoner – som når presidentkandidat Donald Trump påstår at tusenvis av muslimer i New Jersey jublet da tvillingtårnene raste sammen den 11. september 2001 – lever videre på blogger og på tråder i sosiale medier. At det faktisk ikke skjedde er ikke så nøye, fortellingen er uansett etablert.

I et slikt klima, der løgner blir til sannhet, er det enklere for ytterliggående demagoger og bevegelser å rekruttere tilhengere. Den såkalte islamske staten jobber systematisk, også i vestlige land, med å fange opp folk som mister troen på storsamfunnets intersubjektive fortellinger, for siden å tilby dem en ny og gloriøs «sannhet». Det er også kjent at russiske miljøer jobber ditto systematisk med å etablere alternative fortellinger for å forsterke motsetningene både innad i og mellom land i Europa.

Applebaum spissformulerer: Til sist kan alt dette føre til at ingen lenger tror på noe.

Demokratisk fremskritt

Jeg tror denne analysen, iallfall i vår del av verden, er for elitær, pessimistisk og tilbakeskuende. I utgangspunktet er internett en betydelig demokratiseringsarena. Pyramider er flatet ut, og avstanden fra toppen til bunnen er betydelig mindre enn før. Terskelen for å delta i den store samtalen er atskillig lavere og autoriteter som kun flyter på autoriteten blir lettere avkledd. Fortolkningsmonopolene er avviklet for godt, og det er utvilsomt et demokratisk fremskritt.

Det er også en myte at samtalene i sosiale medier fungerer som rene stammebesvergelser. Det er mye grums på Facebook, men på sitt beste er det en møteplass for folk hvis stier ellers aldri møtes. Meninger og verdensbilder kolliderer, og kan av og til åpne for nye innsikter og innrømmelser. Jeg har som debattansvarlig her i avisen funnet særdeles mye interessant i sosiale medier som ville vært vanskelig å oppdage uten dem – og løftet det ut i den brede offentligheten, som, tro det eller ei, fortsatt eksisterer, tross rystelsene i mediemarkedet.

Faren er at smått blir til stort, og at det virkelig store forsvinner i en vrimmel av uvesentligheter. Men det er en annen debatt. Vår robuste demokratiske kultur tåler et og annet ekkokammer og en håndfull vriompeiser i Facebook-mylderet.

Langt viktigere er det at de brede fellesarenaene består. Som forfatteren Arthur Miller en gang sa: En god avis er en nasjon i samtale med seg selv.

Men stakkars fremtidens historikere som skal skrive om vår tid: Det skriftlige kildetilfanget er enormt og totalt uoversiktlig. Det blir en helsikes økt.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder